![]() |
![]() |
![]() |
Noen spørsmål og svarHva er «m-l»? ||| Hva er ml-bevegelsen? ||| Hva skjedde da AKP blei nedlagt? ||| Hva er opplegget for prosjektet? ||| Hva er interessant med ml-bevegelsen? ||| Hva er det vi har samla inn? ||| Hvorfor digitalisere? ||| Slutt på hemmelighetskremmeriet, eller ...? ||| Hvorfor ville AKP gjøre dette arbeidet sjølv? ||| Sitter du på materiale og opplysninger? ||| Hvilken rolle spiller Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek i dette? ||| Hvem er Fritt ord? ||| Hvem har drevet prosjektet? ||| Kontaktadresse: akp.arkiv <krøllalfa> gmail.com Det er en forkortelse for marxismen-leninismen (evt marxist-leninistene). Betegnelsen blei brukt fra 1960-tallet og utover av kommunistiske organisasjoner for å skille seg fra de organisasjonene som fortsatt var nært knytta til Sovjet og Moskva, og som derfor blei ansett å følge en reformistisk kurs. Da Sosialistisk Ungdomsforbund (SUF) brøyt med moderorganisasjonen Sosialistisk Folkeparti (SF) i 1968, tilføyde en (m-l) bak navnet. Medlemmer og sympatisører blei gjerne kalt ml-ere. Det er flere grupper som har kalt seg ml-ere, men ettersom AKP var initiativtaker til og eier av dette prosjektet, har vi tatt utgangspunkt i dette partiets historie. AKP blei stifta som AKP (m-l) i februar 1973. Med ml-bevegelsen mener vi her i grove trekk partiet sjølv og de organisasjonene og gruppene som leda opp mot partistiftelsen, partiets ungdomsorganisasjoner, dets publikasjoner og bedrifter (firmaer). Vi vil også ta med deler av virksomheta til Rød valgallianse (RV), før alliansen blei en sjølvstendig organisasjon. En del andre frontorganisasjoner der partiet var sentralt, kan bli vurdert. Hva skjedde da AKP blei nedlagt? AKP valgte våren 2007 å gå inn i det nystifta partiet Rødt. Samtidig blei Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie oppretta. Organet har som oppgave å drive arkiv- og historieprosjektet videre. Du kan lese vedtektene her. Hva er opplegget for prosjektet? Prosjektet ml-historie har vært todelt. Den ene delen har bestått i å samle inn, systematisere og katalogisere viktig materiale fra bevegelsens historie. Til dette formålet har Institusjonen Fritt ord stilt en større sum til disposisjon. Forutsetninga har vært at vi avslutningsvis deponerer avtalt materiale hos Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Dette skjedde første gang forsommeren 2009. Den andre delen av prosjektet består i å digitalisere materialet og gjøre det tilgjengelig på verdensveven. Til dette har Fritt ord bidratt med midler til digitaliseringsutstyr. Av praktiske grunner har de to delene delvis gått parallelt, og deler av materialet gjøres etter hvert tilgjengelig på nettet. Forvaltningsorgan for AKPs historie (FAP), som er ansvarlig eier av prosjektet, vil fortsette begge de to delene. Da prosjektet starta, hadde ingen heller ikke AKPs ledelse tilgang til eller oversikt over et komplett materiale. Det var flere årsaker til det. En har ikke alltid vært like interessert i å lage et godt arkiv eller prioritert ressurser til det. Publikasjoner fra partidistrikter og partilag er ikke alltid sendt inn til sentralen. Deler av arkivet har i lange perioder vært satt bort på mange forskjellige steder og under forhold som ikke har vært gunstige fra et arkivfaglig synspunkt og noe har gått tapt eller har kommet på avveie. Hva er interessant med ml-bevegelsen? I AKPs søknad til Fritt ord (i 2004) het det: Ml-bevegelsen stod sentralt i det politiske livet i Norge på 1970-tallet. Bevegelsen var internasjonal, men Norge var av de landa i den vestlige verden der den - relativt sett - hadde sterkest innflytelse. I denne delen av verden er også Norge blant de landa hvor den har vist sterkest evne til å overleve, også etter det Tron Øgrim kalte "den vestlige maoismens sammenbrudd"; dette til tross for hyppige dødsattester i mediene og fra politiske kommentatorer. Fra tid til annen dukker det opp studenter, forskere, journalister og andre som ønsker å studere bevegelsens gjøren og laten. Her noen eksempler på hovedoppgaver som kommer inn på temaet:
Andre bruker bevegelsens virksomhet til politiske formål (f.eks avskrekking) i dag. Her kan nevnes TV2s program i serien Rikets tilstand og fjorårets "Hagtvet-debatt". De to siste eksemplene er bilder på at interessen for øyeblikket er større enn på lenge. AKP har også hatt henvendelser fra studenter som ønsker innsyn i partiets arkiv, og i pressa leser vi om flere prosjekt som ønsker å kartlegge 1970-tallets historie og mentalitet. Vi kan her nevne Hans-Petter Sjølie i Dagbladet 10. august i fjor (www.dagbladet.no/kultur/2003/ 08/10/375615.html) og Kaderprosjektet til Nik Brandal og Jon Rognlien (se nettstedet www.kader.no). Samtidig som denne "ytre" interessen øker, har AKP også opplevd en foryngelse. Nye, unge medlemmer er kommet til, og mange av dem er interessert i partiets historie. Under en større debatt initiert av Bernt Hagtvet i 2003 kom det krav fra flere hold om at AKP måtte åpne sine arkiver. Dette blei gjentatt da Hans Petter Sjølis bok Mao, min Mao kom ut høsten 2005. Det er altså interesse for dette materialet fra flere hold. Men AKPs arkiv fra denne perioden har vært spredt på mange steder, var nokså lite velordna og noe hadde nok gått tapt. Vi siterer igjen fra søknaden: Om AKP og m-l-bevegelsen er det mulig å si at mytene er flere enn kildene. Dette skyldes ikke minst at partiet i alle år har hatt en sikkerhetspolitikk som har gitt begrensa innsyn i organisatoriske forhold og indre beslutningsprosesser. Partiets politikk har saktens vært godt offentlig kjent, gjennom avisa Klassekampen og andre publikasjoner, men interne debatter har vært lukka. Det er ikke til å komme fra at dette har bidratt til myter om partiet. Det har ikke stått på publiseringsviljen i ml-bevegelsen. Vi nevner noen eksempler: Klassekampen, Røde Fane, Sigden, Internasjonalen, Røde Garde, Rute 80, Uredd, Opprør, Hva må gjøres?, Materialisten. Bøker og hefter på forlag som Oktober og Sivle. Og mye mer. Dette er offentlige publikasjoner som finnes på enkelte bibliotek. Her har vi i hovedsak arbeidd med å få ei oversikt og med katalogisering. Men bevegelsen hadde også interne meldingsblader, og prosjektet ml-historie søker å samle (og etter hvert) publisere et mest mulig komplett omfang av disse ikke-offentlige medlemsbladene. Det gjelder Tjen folket (populært kalt TF), som var det nasjonale medlemsbladet, så vel som regionale og lokale blader. I Oslo hadde en f.eks Fram for partiet (eller FFP). Før partistiftelsen fantes debattbladet Enhet kritikk enhet (EKE). Vi har fortsatt langt fra fullstendig oversikt. Hvilke blader kom ut? Hvor mange nummer? Kan du hjelpe oss ta kontakt! Vi vil også presentere styreskriv, direktiver og annet materiale. Dette mener vi vil gi et svært godt innblikk i det politiske livet og debattene som foregikk i ml-bevegelsen. Vi har i tillegg samla inn og er i ferd med å organisere protokoller, korrespondanse og liknende. Vi har konsentrert oss om tida fram til ca 1990. Etter hvert som materialet er klargjort, deponeres det altså hos Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark). Materialet er – som vanlig er for denne typen arkiver – klausulert, og det kreves tillatelse fra Forvaltningsorganet for tilgang. Kontakt oss om du har behov. Vi har tidligere levert ei unik samling blader fra den internasjonale revolusjonære bevegelsen og fra frigjørings- og avkoloniseringsbevegelsen. AKP hadde et svært bredt kontaktnett med hundrevis av organisasjoner rundt om i verden. Samlinga blei bygd opp fra 1970-tallet og heilt fram til partiet gikk inn i Rødt i 2007. Fra 1970- og 1980-tallet er det snakk om rundt 80 hyllemeter. Det er kanskje det mest omfattende arkivet fra internasjonal ml-bevegelse fra denne perioden. Dette blei overført til Arbark i 1991, og ytterligere 20 meter er nå avlevert. Arbark har på si side gjort en avtale med International Institute of Social History i Nederland, en av verdens største dokumentasjons- og forskningsinstitusjoner på feltet sosialhistorie og særlig arbeiderbevegelsens historie. Instituttet, som blei etablert i 1935, skal overta materialet, fordi det der kommer bedre til sin rett for forskere fra hele verden. Vi mener dette materialet er interessant og nyttig både av politiske og historiske grunner. Mange som har vært med i AKP, er stolt av det de har vært med på. Det er mye å lære av historia vår, både på godt og ondt. Men da må materialet være tilgjengelig for mange, ikke bare for den som har tid og høve til å sitte lange timer på lesesaler. Derfor er utgangspunktet vårt at det materialet vi nå katalogiserer (medlemsblader, løpesedler, styreskriv ...), skal digitaliseres og være åpent for alle. Det blir kanskje noen unntak, mer om det lenger ned. Slutt på hemmelighetskremmeriet, eller ...? Ml-bevegelsen hadde alltid en nokså streng sikkerhetspolitikk med hemmelige møter, dekknavn osv. Om verdien av dette er det i dag mange meninger. I søknaden til Fritt ord skreiv vi: Personvernet må tas alvorlig i et prosjekt som dette. Vi vil presisere at vi anser hemmeligholdet i ml-bevegelsen, uansett hva en i dag måtte mene om det, som en kontrakt mellom medlemmene og partiet. I utgangspunktet skal derfor ingen bli offentliggjort som medlem, tidligere medlem, forslagsstiller, innehaver av tillitsverv eller synspunkter, forfatter av vedtak eller artikler, uten at vedkommende sjølv har akseptert det. Dette grunnsynet at vi ønsker å holde den inngåtte avtalen er bakgrunnen for at AKP ønsker å ha en viss kontroll med publiseringa av materialet. Deler av stoffet kan det bli aktuelt å utelate eller gjøre sladdinger i, når det legges ut offentlig. Imidlertid ser vi dette prosjektet som en forberedelse til å avlevere materiale til Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Her vil det komplette materialet kunne være tilgjengelig for forskere etter adgangssøknad til partiet (i klausulert form). Med dette forbeholdet er det omtalte materialet nå fritt tilgjengelig. Les mer her om hvordan og hvorfor vi sladder navn i materialet. Hvorfor ville AKP (og seinere Forvaltningsorganet) gjøre dette arbeidet sjølv? Vi trur AKP og noen av partiets medlemmer har hatt en unik kompetanse på dette feltet nemlig innsamlingskompetansen. Dels har vi visst hvor vi skulle leite, dels hvor vi skulle begynne å nøste. Vi har visst om en del nåværende og tidligere medlemmer med gammelt og verdifullt materiale. På grunn av "kontrakten" om hemmelighold trur vi at mange har holdt dette for seg sjølv og bare ville avlevere det til personer de har hatt tillit til. Derfor har det ikke vært ei begrensning at AKPere har styrt dette prosjektet, tvert imot. Vi har imidlertid i tillegg sikra oss assistanse fra svært kompetent felt innen historie- og arkivfaget. Sitter du på materiale og opplysninger? I så fall vil vi gjerne ha kontakt med deg. Send oss en epost: akp.arkiv <krøllalfa> gmail.com. Hvilken rolle spiller Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek i dette? Arbark er et dokumentasjonssenter for aktuell og historisk informasjon om norsk og internasjonal arbeiderbevegelse og den politiske venstresida. De har ulike typer materiale fra midten av 1800-tallet og fram til i dag. Arbark er åpent for alle som er interessert i å bruke tjenestene. Arkivet har en arbeidsdelingsavtale med Riksarkivet som gjør at det er et de facto nasjonalt samlingssted for materiale fra venstresida. Blant dem som har avlevert materiale finner vi Arbeiderpartiet, SV, NKP, RV og tallrike fagforeninger og privatpersoner. Dessuten en del frontorganisasjoner, f.eks Kvinnefronten og Kampanjen Norge ut av Nato. Arkivet har lenge ivra for å få materiale fra AKP, og vi er takknemlig for at de vil bruke sin kompetanse og sine ressurser på å ta vare på det vi samler inn. Etter vanlig praksis deponerer vi materialet i arkivet, dvs at AKP (nå Forvaltningsorganet) fortsatt står som eier av det. Det er også vi som avgjør om det skal være begrensninger i tilgangen. Arbark har bistått oss i prosessen ved at de har hatt en deltaker i styringsgruppa for prosjektet. Institusjonen Fritt ord er en stiftelse med følgende formål: Institusjonen Fritt Ords fremste formål er å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord. Fritt Ord kan også støtte andre sider ved norsk kultur, i første rekke den del av kulturen som gjør bruk av ordet. I særlige tilfelle kan Fritt Ord bidra til å fremme ytringsfriheten i andre land. Fritt Ords bidrag skal være utdelingen av Fritt Ords Pris og Fritt Ords Honnør, og direkte støtte til særskilte prosjekter - etter søknad eller av eget tiltak. Vi er svært takknemlig for at Fritt ord valgte å støtte prosjektet ml-historie. Uten deres bidrag er det tvilsomt om vi hadde kommet i gang. Den praktiske delen av Fritt ord-prosjektet blei i starten utført av ansatte prosjektmedarbeidere. Nå skjer det meste på dugnad. Det var AKP som oppretta prosjektet. Ved nedleggelsen av partiet blei det stifta en egen organisasjon til å forvalte arkivet og prosjektet. Forvaltningsorgan for AKPs partihistorie (FAP) er dermed eier av prosjektet. FAPs medlemsmøte og arbeidutvalg har ansvaret for prosjektet og for det videre arbeidet med arkivet. Se også:
|