I Klassekampen fredag 8. august raljerer Arild Rønsen over Tron Øgrims dårlige hukommelse. Men jeg tror du sjøl gjør deg skyldig i en erindringsforskyvning, Rønsen. Du skriver at Pål Seigan ledet et utvalg som skulle utrede fakta omkring streiken i KK i 1984, og at arbeidet ble avsluttet uten at det ble tatt kontakt med dem som sannsynligvis skulle ekskluderes.
Dette skjedde helt i begynnelsen av min tid som leder i AKP. Og slik jeg husker det, hadde Pål Steigan ingenting med dette å gjøre. Det var partiets daværende nestleder, Arne Lauritzen, som tok runden og pratet med alle på KK, også med deg, såvidt jeg vet. Da Arne Lauritzen drev på med dette, var ingenting bestemt om hvem, hvis noen, som "sannsynligvis skulle ekskluderes".
De som deltok i streiken, ble så avkrevd sjølkritikk. De fleste kom med sine sjølkritikker, men du og to andre nektet. Dermed ble dere ekskludert.
Streiken den gang var dum og for en dårlig sak (mot at Finn Sjue skulle bli ansatt som journalist i KK). Men i ettertid mener jeg det var feil å ekskludere dere. Måten vi håndterte saken på, gagnet verken arbeidsmiljøet i Klassekampen eller demokratiet i partiet. Men det er ikke nødvendig å gi Pål Steigan skylda for alt som var vondt og fælt.