- Bandidos, Sopranos, Hell's Angels og AKP! En venn av meg gapskratta i telefonen. Og sikta til fenomenet kollektiv hukommelsessvikt.
Noe av det mest selsomme i AKP-debatten så langt, er den resultatløse jakten på partiets arkiver og protokoller.
Jeg tror hundre prosent på at det ikke finnes noe ferdig sortert, sentralt arkiv - verken over vedtak i sentralkomiteen eller i form av sirlig arkiverte internblader. Sverre Knutsen har helt rett i at m-l-bevegelsen besto av unge folk med adskillig større sans for å demonstrere enn for å arkivere. Det er svært så illustrerende at en protokollhai som Erling Folkvord kan opplyse at han "ikke en gang tenkte på å spørre om det fantes noe sentralt arkiv" - i hvilken forbindelse? Den gangen han skreiv Rødt! - om m-l-bevegelsens historie!
En personlig erfaring gjør at jeg ikke har den minste grunn til å mistenke dette for å være jug. I kjølvannet av endags-streiken i Klassekampen i 1984, ble undertegnede og to andre ekskludert fra partiet (jeg krangla meg seinere inn igjen!). I den forbindelse nedsatte partiledelsen et utvalg som skulle utrede fakta omkring denne historiske, eneste streiken i m-l-bevegelsens historie. Utvalget ble leda av Pål Steigan. Jeg aner ikke hva som fantes eller finnes av "protokoller" i sakens anledning. Men faktum er at utvalget presterte å avslutte sitt arbeid, uten å ta kontakt med de som sannsynligvis skulle ekskluderes ... Helt i tråd med vårt syn på rettssikkerheten i sin alminnelighet.
Men jeg veit at det finnes protokoller over både dette og hint. Jeg har sjøl vært med på å føre en del av dem, riktignok som sentral Rød Ungdom'er, men jeg har vondt for å tro at partiets praksis var veldig annerledes enn rutinene i deres svært så lojale ungdomsorganisasjon.
Og det er her den tidligere ledelsens ikke-svar tipper over i det sterkt patetiske.
Jeg sitter ikke på protokoller, det var da heller aldri meninga - men jeg veit da hvem som hadde ansvar for å føre vedtak til protokolls! Spør sentrale Rød Ungdom'ere fra denne tida; Helge Øgrim, Per Eivind Skeid, Erling Maartman-Moe, Bjørgulv Braanen ... De sitter heller ikke på sentralarkivet i heimen, men kom ikke her og påstå at de ikke visste hvem som hadde ansvar for å arkivere vedtak! Da jeg var hemmelig ansatt i ungdomsforbundets avis Røde Garde, ble det til og med vedtaksført at jeg ikke burde ta meg råd til å kjøpe mer enn én LP-plate i måneden - og jeg husker veldig godt hvem som førte protokollen!
Men Tron Øgrim husker ikke.
Jeg har gjennom hele mitt voksne liv hatt et utmerka forhold til Tron Øgrim. Som ansvarlig for den utenrikspolitiske linja i Rød Ungdom i en periode, var det han jeg ofte oppsøkte - som en naturlig, villig, lærerik og interessant samtalepartner. Tron Øgrim er stinn av viten, og alle veit at han er flink til å fortelle. Når han nå svarer "ja" på spørsmål om AKP-ledelsen førte arkiver, men i neste nå sier at han ikke veit hvem som dreiv på med det - ja, så tenker i hvert fall jeg mitt.
Han gjør oss alle en tjeneste om han forsøker å huske litt bedre. Ikke minst av denne årsak:
Jeg fester overhodet ikke lit til de udokomenterte påstandene om våpentrening, men det er ikke så viktig hva jeg tror. Poenget er jo at folk utafor rørsla - vanlig interesserte, så vel som "det vanlege kobbelet som endå ein gong har oppkasta seg til dommarar over mitt politiske liv," som Roald Helgheim sier - de, har all mulig grunn til å være mistenksomme så lenge AKP nekter fullt innsyn.
Det holder ikke, når Jorun Gulbrandsen skyver lojaliteten til tidligere, ikke-offentlige partimedlemmer foran seg. Slik er det nemlig med all historie. Ikke alle skjelettene som faller ut av skapene er like behagelig å se på. Men de må fram. Bare spør Finn Sjue.