Pensjonsalder

Det er absolutt forståelig og forventet at vi får et nytt eldreopprør. Den offentlige velferden er kritikkverdig, kanskje spesielt angående eldreomsorgen vår. Et samfunn sine kvaliteter kan måles i hvordan samfunnet tar vare på eldre og svake. I denne sammenheng er det viktig at andre grupper også støtter opp om denne type reaksjoner og opprør.

Et av kravene fra Wesenlunds senioropprør er å få jobbe lenger. Jaget etter effektivitet og avkastning i alt en foretar seg, er menneskefiendtlig. Derfor er det viktig å stille krav om å bli verdsatt og respektert som en ressurs gjennom hele livet, uansett alder, anlegg eller individuelle forutsetninger. Alle ville vi bli rikere om vi kunne gjøre oss nytte av den arbeidskraftreserven som finnes blant de eldre, funksjonshemmede og andre.

For at senioropprør skal få støtte må de og være villig til å revurdere sine krav. Kravet om å få jobbe lengre for de ressurssterke er følelsesladet og til dels ødeleggende. Den som har ødelagt sin rygg gjennom hardt arbeid, kan selvfølgelig fortsatt være ressurssterk. Senioropprøret må ikke snevre de ressurssterke til de få som utgjør en kjendiselite eller en privilegert eldregruppe som har hatt lett kroppslig arbeid. Slik oppfatter jeg det dersom de angriper AFP-ordningen i arbeidslivet.

Den avtalefestede pensjonsordningen om å gå av med pensjon tidligere, er et resultat av tariffoppgjør som er forhandlet frem av arbeidstakere spesielt i fysisk krevende yrker. Det er en erkjennelse av at en del yrker forbruker den menneskelige arbeidskrafta og at en skal ha muligheten til en verdig retrett ved slutten av yrkeslivet. Og den som best kan vurdere yrkesslitasjen, er den enkelte arbeider sjøl. Velger en å gå av ved 62 år eller tidligere, så bør det være rom for det til en pensjon som en både kan leve med og som gir økonomisk rom for andre aktiviteter.

Et senioropprør som isolert bare krever lengre yrkesaktiv deltagelse og heving av pensjonsalderen, er et arbeiderfiendtlig opprør. At arbeidsministeren går inn for dette kravet og at statsministeren signaliserer at de skal se på AFP-ordninga, bør eldre ta avstand fra.

Samtidig med senioropprøret kommer Pensjonskommisjonen med sitt forslag om fleksibel alderspensjon mellom 62 og 70 år. Den som står lenge i arbeid, skal få større pensjon. Det er det samme som å straffe de som har slitt seg ut på sitt arbeid. Ei slik ordning vil ramme spesielt de med fysisk hardt arbeid og de mange kvinner som har måttet ta til takke med deltidsjobber. Kampen nå står om retten til full pensjon. Aldersgrensa for å få full pensjon bør heller senkes enn heves. Derfor er det viktig å motsette seg alle tiltak som svekker AFP-ordninga. Eventuell bonus for den som vil jobbe lenger må komme i at en får lønn for det en gjør. Derfor ligger mulige stimuleringstiltak heller i skattepolitikken enn i gradering av pensjonen.

---

Les også Frode Bygdnes om Utvik senior