Terrorkrigen - den største terrorudåden

Terrorangrepet mot World Trade Center (WTC) for ett år siden var en djupt reaksjonær handling. At staten USA i vår tid er verdens største terrororganisasjon, rettferdiggjorde ikke udåden. Det var ikke makta i USA, men vanlige folk, både amerikanere og folk fra andre nasjoner som tilfeldigvis besøkte WTC denne dagen, som ble ramma. Og det som har skjedd det året som har gått siden flyene styrta inn i tvillingtårnene på Manhattan, viser med all tydelighet hvor galt det bærer avsted når geværet styrer politikken - og ikke omvendt.

Det er fattigfolk i Afghanistan, Palestina, Filippinene, Colombia, Tsjetsjenia osv som har fått svi for WTC-angrepet. Sjøl om USA - og norske forsvarsmyndigheter - ikke bryr seg om å telle sivile ofre i Afghanistan, er det godgjort at flere uskyldige liv er tatt der enn i New York for et år siden. Muslimhets og rasisme mot folk fra den tredje verden tiltar, og også vi i den såkalte siviliserte, kristne verden får våre demokratiske rettigheter beskåret. Den proklamerte krigen mot terror, som USAs president har sagt vil pågå i minst 10 år, er blitt den største terrorsprederen og trusselen mot fred og sikkerhet i vår tid.

USA har utnytta 11. september i den grad at konspirasjonsteoriene om at egentlig sto de sjøl bak terrorangrepet, eller i det minste lot angrepet få skje, har fått spreke bein å gå på. Virkeligheten er gjerne mer fantastisk enn fantasien, men likevel er det ikke dette vi skal bygge vår motstand mot USAs terrorkrig på. Virkeligheten skaper uansett sine motkrefter. Vi ser at råkjøret fra USA tilspisser motsetninger på alle plan. USAs misbruk av 11. september til å forsere sin strategi med å skape seg et "fast grep" om verden før de nye rivalene vokser seg sterke, isolerer USA både i folkeopinionene og dermed i regimene verden rundt. Ryggdekningen i God's own country er heller ikke lenger så solid. Når Bush & co nå skal demonstrere sin styrke med en ny storkrig mot Irak, så er situasjonen helt annerledes enn i 1990. Kommer krigen kan den gjerne bli en gedigen pyrrhos-seier, sjøl om Saddam skulle bli fjerna. Klarer de ikke å få den til, vil det bli et gedigent prestisjetap, med følger ikke bare for den fløya i USA som nå sitter ved statsroret, men for supermakta i seg sjøl.

Månedene som nå kommer vil derfor få stor betydning for både verdens nåværende herskere og verdens folk. I mindre målestokk også her i vår hjemlige "andedam". Kast derfor krefter inn i antikrigs- og solidaritetsarbeidet der du bor! I Oslo mobiliseres det for en kraftfull solidaritetsmarkering med det palestinske folket og mot krigsforberedelsene mot Irak 28. september, på toårsdagen for intifadaens start. Og la ikke Bondevik og Krohn-Devold få sende F-16-flyene til bombetokt i Afghanistan i slutten av september!