I brev til arrangøren av seminaret, Det belgiske arbeiderpartiet (PTB), sa vi at vi syntes resolusjonen var et svært nyttig dokument i forhold til hovedtemaet (krisa i verdensøkonomien). Derfor ønsket vi å oversette den til norsk og bruke den i debatten i Norge.
Samtidig meldte vi fra om at vi likevel ikke kunne underskrive resolusjonen. Fordi den inneholdt formuleringer også om forhold som AKP har et annet syn på enn de som meldes i resolusjonsteksten. Vi antydet at det burde vært mulig å lage en samlende tekst om krisa i verdensøkonomien uten å måtte trekke inn disse sakene.
Her følger de punktene vi anførte som hovedgrunner for at vi ikke signerte:
1) Punkt 6, de tre første setningene. Fordi disse legger til grunn en analyse av kontrarevolusjonen i Sovjet som står i motsetning til AKPs. AKPs syn er at kontrarevolusjonen i Sovjet var avslutta lenge før 1989-91. Det som skjedde på dette tidspunktet var at den fløyen i herskerklassen som tok over makta nå sto fram åpent som borgerlige og åpna landet for den vestlige markedskapitalismen, i motsetning til at herskerne før den tid fortsatt kledde seg i sosialistiske fraser og også holdt på sentrale elementer i den sosialistiske planøkonomien.
2) Punkt 6, det siste avsnittet. Her legges også den samme kontrarevolusjonsanalysen til grunn. I tillegg så propaganderer den siste setningen at stater som Kina, Nord-Korea og Cuba (sjøl om de ikke nevnes direkte akkurat her) er sosialistiske, gjennom å slå fast at disse statene "utgjør i dag et referansepunkt for verdens folk ved å demonstrere at et sosialistisk alternativ til kapitalismen kan realiseres".
Dette står opp i mot at AKP ikke ser på Kina som sosialistisk i dag og at partiet ikke har hatt noen uttalt linje på hvorvidt for eksempel de to andre er sosialistiske eller ikke - at det er ulike syn i partiet om dette; at vi ikke ser det som et prioritert spørsmål for AKP å være "dommer" her, men at vi forsvarer disse og andre staters rett til å utvikle sine egne sosiale og politiske systemer, inkludert å framstille dette som sosialisme. (AKPs prinsipielle syn på sosialisme og sosialisme i Norge går fram av partiprogrammet vårt.)
3) Punkt 8, første setning. Med samme begrunnelse som i punkt 1
4) Punkt 16, første avsnittet. Vi markerte at dette avsnittet virket deterministisk og absolutt i beskrivelsen av framtida. At sjøl om større kriger, også mellom imperialistmakter, kan komme en gang i framtida så kan også de første tiåra snarere bli prega av kamp mot økende fascifisering og folkemord enn av scenarioet "verdenskrig eller sosialisme". (Vi varslet likevel at dette ankepunktet alene ikke ville avholdt oss fra å signere resolusjonen.)
5) Punkt 17, andre avsnittet. Vi påpekte at i den siste setningen her skilles det ikke skikkelig mellom terrorhandlingen 11. september 2001 og kampene, også de som føres med våpen i hand, for nasjonal frigjøring og demokrati i for eksempel Palestina, på Filippinene osv. At vi må være svært nøye med å skjelne mellom terrorhandlinger som gjennomføres av folk som utnytter undertrykkelsen til egne formål og rettferdige frigjøringskriger. Jfr tidligere Røde Arme-fraksjonen i Tyskland og Røde Brigade i Italia.
For AKP
Arnljot Ask
internasjonal sekretær