Tekstar ved 30-års-jubileet til AKP

30 år i revolusjons tjeneste

av Kjeld-Willy Hansen

Trykt i Østlandsposten 18. februar 2003

Til AKPs heimeside ||| Meir stoff rundt partijubileet


Fra forsida i Østlandsposten)Erik Ness (Foto: Kjeld-Willy Hansen, Østlandsposten)

(Forsidetekst og bilde fra avisartikkelen. Foto: Kjeld-Willy Hansen.)

Erik Ness har vært AKPer siden starten og er fremdeles fast i tro og teori.

Skriften eller Fanden?: I dag er det 30 år siden AKP (m-l) ble stiftet, og selv om mange kamerater har tatt et oppgjør med 70-tallets tanker og teorier, fastholder Erik Ness de revolusjonære idealene og maler gjerne Skriften og/eller Fanden på kontorveggen, uten at vi her og nå avgjør hvem som er hvem.

Han har gått løpet i 30 år. Siden AKP (m-l) ble stiftet den 18. februar i 1973. Mange marxist-leninister har tatt oppgjør med både tanker og tro, partiet selv har krympet til en ren promillesekt, men Erik Ness holder fortsatt fjellstø kurs mot revolusjonen.

I dag sitter han i AKPs sentralstyre, har tegning av Lenin og «Jævla borger» på kontorveggen, selger Klassekampen så fort det byr seg en sjanse, og akker seg over den pågående jubileumsdebatten i det tidligere partiorganet, der "historieløse" synsere fortsetter med historieforvrengende artikler om AKPs fortid.

Kun kamerat Øgrim, Tron og Steigan, Pål, finner nåde for Ness' blå øyne (joda, de er blå). Men de (Øgrim og Steigan altså) har til gjengjeld hamret fast at de er stolte av det aller meste partiet har sagt og gjort og ment i løpet de 30 årene.

Småborgerbakgrunn

Småinfame spørsmål tar derfor røde Ness med stoisk ro. Ideologiske debatter er han gjerne med på, men som den retoriske ringreven han er, smetter han glatt unna de ideologiske og historiske snarere som journalisten fomler med å rigge opp.

Han flytter kjapt fokus fra "væpna revolusjon", "proletariatets diktatur", "Stalins terror", "Pol Pots folkemord" og beskyldninger om partidisiplin og totalitær ideologi, over på konkrete lokalpolitiske saker "som interesser folk mer".

Ja, den tidligere læreren vil heller ikke sånn uten videre innrømme at det var et ledd i AKP (m-l)s sjølproletariserende infiltrasjonslinje da han sjøl forlot katereret for å begynne som platearbeider på Kaldnes.

- Jeg jobbet to år som lærer, men oppdaget at jeg ikke passet inn i yrket, lyder den offisielle forklaringen fra en mann som i hvert fall har lærerens fremste redskap - snakketøyet - merkelig i orden.

Men rett skal være rett, han medgir at han ikke kommer fra arbeiderklassen, men har en småborgerlig bakgrunn. En veldig innrømmelse.

Etter flere finter og frekkheter fra bladfyken innrømmer han og at leflingen med Stalin i hine unge dager, var en feiltagelse.

Men så er det punktum, og Ness fastslår at han er like radikal i dag som den gang, og at den politiske situasjonen både internasjonalt og nasjonalt, gir grobunn nok for det.

Radikalt sunnhetstegn

- I Larvik har politikerne gitt fra seg makten, innført et rådmannsvelde og gitt grønt lys for en storstilt nedbygging av velferdsstaten. Skolene forvitrer, de funksjonshemmede får dårligere tilbud, kapitalismen og privat profittjag er årsaken til at strømprisen går i været og bedrifter som Rockwool og Agnes legger ned, selv om folk fremdeles trenger både strøm, isolering og takplater, påpeker han.

- Og på verdensarenaen leker USA verdenspoliti. Ja, krigshissingen mot Irak er et lysende ledd i den stadig mer kyniske USA-imperialismen. - Landet trenger olje for enhver pris, fastslår han og ser det som et radikalt sunnhetstegn at så mange har gjennomskuet Bush-agitasjonen og nå samler seg over hele kloden til en protest mot krigen.

- Folk har skjønt hva det dreier seg om, og nettopp det at ting kan skje når bare folket sjøl mobiliserer og har troen, var årsaken til at jeg sjøl ble med i m-l-bevegelsen, røper han. - Den gang var SF og Ap de politiske alternativene for meg, men begge disse partiene hadde et arrogant syn på folk. Sammen med en pampete fagbevegelse betraktet de massene som dumme, og hadde en bent fram stalinistisk organisasjonskultur.

- Ja, hva SF angikk var de sågar for Israels undertrykkelse av palestinerne, fnyser han.

Revolusjon må til

- Det er med andre ord lite du angrer etter 30 år med revolusjonær virksomhet?

- Angrer og angrer. Jeg mener fremdeles folket selv, ikke privatpersoner, skal eie produksjonsmidlene, og jeg mener borgerskapet har festet et ytterligere grep om statsapparatet og sørget for at det tjener deres kapitalistiske interesser, og at det må en brå omveltning til - en revolusjon - før det kan skje en virkelig forandring.

- "Borgerlig" og "kapitalisme" er klassiske AKP-skjellsord, hvem og hva konkret sikter du til med slike termer i dag?

- Borgerskapet er den klassen som eier produksjonsmidlene og legger ned Agnes og Rockwool. Det er Røkke-ene og Gjelsten-ene, Fred Olsen og Treschow.

- Og kapitalismen er ikke en ideologi, men et økonomisk system som tjener denne klassens interesser og legger forholdene til rette for aksjespekulasjon, utbytting av folk og ødeleggingene av naturressurser.

- Greit, greit. Hva konkret står AKP lokalt for i dag?

- En rekke saker som de aller fleste av byens innbyggere også står for. Vi vil ha ferjen flyttet til Revet, få bygd et kulturhus som alle kan ha glede av, før kraftpengene går opp i aksjerøyk. Vi vil videre at ungene skal ha gode, kommunale skoler å gå på, at funksjonshemmede skal ha rett til et verdig og allsidig liv, og at rådmannsveldet må bort. Slike ting.

Tone ned teorien

- Er dere mange medlemmer i Larvik i dag?

- Medlemslisten er hemmelig, men vi er dessverre en langt mindre bevegelse enn vi var i 70-årene. Både lokalt og nasjonalt.

- Hva skyldes fjerningen av (m-l)-parentesen fra partinavnet?

- Det var vel et uttrykk for et oppgjør som skjedde i 1991. Det holdt på å bli en splittelse, og vi tonet ned teorien og ville vekk fra "åpenbaringsideologien" og fokusere mer på praktisk handling, om man kan si det slik, kommer det fra en aktivist som ikke mangler evnen til å se både seg selv og partiet utenfra. Han har eksempelvis humor nok til å humre av Dag Solstads tidvis elleville raljering med bevegelsen i "Larviks-romanen" om gymnaslærer Pedersen.

- Den boken er du ikke med i?

- Nei, og Solstad var heller aldri i kontakt med AKP i Larvik da han skrev den. Men jeg er med i en bok av Jon Michelet, gliser han og presiserer at han ikke er noen dogmatiker, at han lar seg overbevise av argumenter og skifter standpunkt om så skal være.

"Bernhardt"

- Solstad er kjent for å gjøre grundig research, stemmer alt det han skildrer innenfra bevegelsen. Det at avholdelsen av partimøter og sommerleirer foregikk på hemmelige steder, at man opererte med dekknavn og lignende?

- Ja. Det stemmer. Landsmøtene var hemmelige, også stedene, og vi fikk aldri vite hvor det skulle være, bare hvor vi skulle møte opp for å bli guidet videre. Og dekknavn hadde vi. Jeg hadde mange. Hehe, "Bernhardt" med t var et av dem, forteller han og legger til at han også besøkte Kina et par ganger, og mener bestemt at Maos opprør der har tjent landet. Selv om verken "kulturrevolusjonen" og "Det store spranget" var "fornuftig".

- Har du noen gang blitt mobbet og latterliggjort når du har ivret som verst med Klassekampen eller stått på stand på Torget i Larvik?

- Nei, faktisk ikke.

- Hva med dagen i dag, blir det noen lokal markering av jubileet?

- Nei. Men vi jobber med nominasjonslisten og stiller til kommunevalget, lover han. Eller truer. Alt ettersom.


Fakta: AKP (m-l)

  • Forhistorie:
  • 1967: SUF - ungdomsorganisasjonen til SF - støtter kulturrevolusjonen i Kina og palestinernes frigjøringskamp.
  • 1968: Ungdomsopprør i Europa.
  • 1969: Maoistene har vunnet organisasjonen og brutt med moderpartiet SF og skiftet navn til SUF (m-l). Blir marxist-leninistisk og innfører demokratisk sentralisme.
  • 1970: Viktige streikekamper. AKMED (Arbeiderkomiteen mot EEC og dyrtid) dannes. Tron Øgrim og Pål Steigan møter formann Mao i Kina.
  • 1972: EEC-kampen. Kvinnefronten stiftes.
  • 1973: AKP (m-l) stiftes 18. februar, med Sigurd Allern som første formann. Rød Valgallianse blir stiftet som valgfront og får 0,4 prosent oppslutning i stortingsvalget.
  • 1975: Vietnamkrigen er over. "Teser om høyreavviket" legges fram. Allern erstattes av Pål Steigan som formann. Plateselskapet Mai starter opp.
  • 1976: Mao Tse Tung dør. Albania angriper Kina.
  • 1977: Oktober bokhandel i Tromsø sprenges av nynazister. Klassekampen blir dagsavis.
  • 1978: En delegasjon fra AKP (m-l) reiser til Kambodsja, møter Pol Pot.
  • 1979: Bombeattentat mot Faglig 1. mai-fronts tog i Oslo.
  • 1982: Solstads roman om Gymnaslærer Pedersen kommer ut.
  • 1984: Oppgjør med ettpartisystemet. Det interne kvinneopprøret starter. Kjersti Ericsson velges til leder.
  • 1989: Tienanmen-opprøret slås ned på Den himmelske freds plass.
  • 1990: Oppgjør med stalinismen på landsmøtet.
  • 1991: (m-l) strykes fra partinavnet. Klassekampen opphører å være partiavis.
  • 1997: Jorun Gulbrandsen blir partileder etter Solveig Aamdal. Klassekampen-striden, der hovedaksjonær AKP kaster redaktør Pål Bjerke.