Kleiv Fiskvik skriver et interessant innlegg om Hagtvet-debatten i Klassekampen 11. august 2003.
Det er nødvendig med noen presiseringer i forhold til noen av problemstillingene han tar opp.
Jeg oppfatter at sosialimperialisme var en riktig definisjon av Sovjet: sosialistisk i navn og imperialistisk i realitet. Og kampen mot begge supermakter var viktige i kampen for å unngå en tredje verdenskrig. Men det er ikke riktig at AKP(m-l) støttet lastebilstreiken i Chile, gjennomgang av Klassekampen anno 1973 viser det. Så jeg forstår ikke hvor Fiskvik har dette fra. Klassekampen hadde artikler om Chile der det gikk fram at en støttet prosessen, men stilte spørsmål om det gikk an å bygge en sosialisme som bygget på den borgerlige hærens nøytralitet. Historia viste at det var en betimelig bekymring.
Når det gjelder AKPernes avtalte plassering i møtesaler for å bli plukket som gruppeledere i møter, synnes jeg det er interessant at ingen har avtalt slikt med meg, til tross for å ha jobba i fagbevegelsen fra 1969, kanskje ikke noen har stolt på meg!
Det som hovedsida ved Fiskviks innlegg er positivt: fagbevegelsen i 1970 årene var preget av pamperi og styring ovenfra. Men der må det tilføyes: styrt ovenfra fra DNA.
Kampen som AKPere, RVere sammen med grunnplanet i fagbevegelsen, ofte DNA medlemmer/sympastisører har ført, har bidradd til at vi har fått en mer partiuavhengig fagbevegelse.
Og den kampen har Fiskvik også bidradd til de sista årene.