Man lærer så lenge man skriver. Min ferskeste lærdom er at det krever tid å anfekte Aftenpostens og Per Egil Hegges ufeilbarlighet. Dessuten har jeg lært at Per Egil Hegge har evner utenom det vanlige når det gjelder å pådytte folk synspunkter og standpunkter de aldri har hatt.
Jeg nøyer meg derfor til slutt med følgende:
Aftenposten støttet konsekvent gjennom mange tiår de amerikanske massakrene i Indokina. Millioner av mennesker ble drept. Aftenposten var det viktigste talerør for norsk utenriks-og sikkerhetspolitikk. Det var Aftenposten mer enn både NRK og andre aviser som formet hoidningene i det norske samfunnet.
Derfor vil jeg fortsette å mene at Aftenposten har mer å svare for når det gjelder milliondrapene i Indokina i det forrige hundreåret, enn både AKP, Pål Steigan og den redaktøren i Ny Tid som skrev tåpeligheter om Sakharov på et upassende tidspunkt.
Og det vil jeg fortsette å mene selv om Aftenposten skrev og mente det de gjorde i frihetens, demokratiets, antikommunismens eller pluralismens navn. Også pressen burde av og til la seg sjenere av de politiske konsekvenser av det de skriver.
For å komme seg ut av Indokina og inn på mer hjemlig grunn åpner Hegge et nytt slagfelt. Han forundres over at jeg ikke er opptatt av hva AKP drev med i det norske samfunnet. Det er ingen grunn til forundring. Jeg er og har vært nødt til å være opptatt av det i altfor stor grad. AKPs innflytelse på norsk innenrikspolitikk er kraftig undervurdert. Selv har jeg brukt år av mitt liv på å slåss mot AKPs ødeleggende virksomhet både i og utenfor mitt eget parti. Jeg har slåss mot deres demokratidrepende virksomhet både i fagbevegelsen, under kampanjene mot norsk medlemskap i EU og ikke minst i internasjonale solidaritetsorganisasjoner. Jeg tror det lett skal la seg gjøre å argumentere for at AKP var høyresidens nyttige idioter i minst to tiår. Det å fornye det norske venstre ble obstruert og forsinket gjennom mange år på grunn av virksomheten til norske kina-kommunister.
AKPs rolle som destruktivt element på norsk venstreside er derfor vel verdt en debatt. Men det er en annen debatt.