Lørdag drøftet Sissel Benneche Osvold forhold rundt AKP, Hagtvets lakkmustest og forfatteren Dag Solstad. Hun mener det ikke er noen som har skrevet så alvorlig, ærlig og lite heroiserende om bevegelsens (AKP) liv og politiske mål, som Solstad.
Hagtvet anklaget i kronikkene Solstad for å "gjøre m-l-ernes politiske og moralske fall til en serie pussigheter".
Om Solstad vil jeg hevde: Han er de frafalne m-l-ernes kanalisator. Ingen har som han evnet å kanalisere desillusjon, frustrasjon og følelse av svik til ny forståelse og en ny strategi for å leve livet etter m-l-bevegelsen. Han er AKPs katalysator for å holde de frafalne inne i folden, i Rød Valgallianses favntak.
Allerede på side 13 i Gymnaslærer Pedersen skriver han om at m-l-bevegelsen er en bevegelse uten overløpere. Det er bare frafalne. Her er svaret. Her ligger nøkkelen til forståelsen av den kollektive fortielsen, om mangel på oppgjør med forsvar av folkemordet i Kambodsja, væpna revolusjon og den norske formen for venstrerevolusjonær fundamentalisme.
Dag Solstad ga med Gymnaslærer Pedersen en resept for tusenvis av frafalne. Han ironiserte og harselerte over anekdoter og pusssigheter, slik at de "frafalne" kunne le med seg selv og med Solstads karakterer, uten å gå til kjernen i den ideologien de hadde bifalt.
For Solstad angrep aldri kjernen i AKPs ideologi. Han anklaget aldri ledelsen i AKP for deres politiske og ideologiske knefall for totalitære holdninger, deres relativitet med ytringsfrihet og andre sentrale menneskerettigheter (alt har en klassekarakter ...).
Sissel Benneche Osvold mener man blir nødt til å frifinne Dag Solstad. Det er en konklusjon er jeg ikke er helt enig i. Jeg anbefaler henne og andre å lese Toril Brekkes roman Aske fra 1999, som i motsetning til Solstads romaner er et sviende oppgjør med AKP og deres ideolog.