VGs politiske redaktør røker fredspipe med naboen i Akersgata 1. august og støtter Dagbladet og Bernt Hagtvets korstog mot 30 år gamle forbrytelser som faktisk aldri skjedde.
Voldstanken har nok eksistert, i ulike varianter, men man har da tenkt så mye rart gjennom livet, og når selv Olav Versto har vært med i SV, da blir det ikke lenger oppsiktsvekkende at Aftenpostens direktør Olav Mugaas har vært med i AKP.
Hagtvets korstog er greit nok. Men det må være en bekymringsfull tørketid for Akersgata når hans repetisjonsøvelser gjør inntrykk i de politiske redaksjoner. Professoren har holdt på med dette i to-tre år, og det er en gjentakelsens pekefinger, stort sett uten dokumentasjon. Jo, det ble sagt ord om maktbruk i 1970-årenes AKP, men om Sigurd Allern er blitt fotografert med et gevær: Hva beviser det? Jeg har sett bilde av kong Olav med et gevær.
Hvis du, Olav Versto, virkelig følte deg truet av AKP for 25 år siden, hvorfor sier du først fra om det nå? Du skriver at du mente mye dumt som SVer. Tja, kanskje du mente mye fint, som du nå ikke tør mene lenger. Men glem det: Fakta i denne føljetongen er at de aller fleste AKPere for lengst har tatt et oppgjør med seg selv, uten å ha begått en eneste kriminell handling. AKP i dag kjenner jeg ikke, men Jorun Gulbrandsens toleranse overfor politiske motstandere må være et forbilde også for Versto. Har du, redaktør Versto, den oppfatning at høyrefolk har medansvar for USAs folkemord i Vietnam? Jorun Gulbrandsen sier nei.
Det må være ideologisk og politisk tørke i dette landet når en så utspilt vinylplate durer om igjen i mange redaksjoner.
Norge brukte en milliard kroner på å slippe 6 bomber i Afghanistan. Hvor mye det koster å ha 120 soldater i Irak, vet vi ikke før noen av dem forhåpentlig kommer hjem. Går det an å be om mer informasjon om dette? Vi må ikke krangle oss bort fra forstanden.
Denne juli-kampanjen mot AKP er det motsatte av folkeopplysning, men bekrefter igjen partiets betydning.