Malvin Karlsen burde vite bedre, jfr. kronikk 4. september. Det er ingen grunn til å sammenligne frontkjemperne fra andre verdenskrig med m-l-erne på 1970- og 80-tallet (m-l er forkortelse for marxist-leninister). Vi m-l-ere var aldri frontkjempere i Kambodsja, vi sloss aldri for Pol Pot. Vi trodde aldri at sosialisme kunne vinnes direkte fra et føydalsamfunn som ikke har noen arbeiderklasse. Vi dreiv solidaritetsarbeid for det indokinesiske folket og støttet dem i kampen mot USA-imperialismen. Det arbeidet er jeg stolt av å ha vært med på. Jeg tar ikke kritikk for at vi dreiv solidaritetsarbeid for folket i Vietnam og Kambodsja mot verdens mest aggressive supermakt.
Vår ide om å skape et sosialistisk samfunn, var alltid bygd på ideen om at det skal være folkets egen kamp, folkets eget byggverk. Det var vi i et kapitalistisk Norge som hadde forutsetning til å kunne bygge sosialisme, ikke landa i den fattige del av verden. Pol Pot var ingen ideolog for oss.
Jeg godtar kritikk for at vi ikke var mer kritisk til Røde Khmer. Men den kritikken gjelder jo også Malvin Karlsen. Jeg veit ikke at han var mer kritisk enn norske myndigheter som anerkjente dette regime. Kritikk mot at vi bagatelliserte overgrep fordi vi gledet oss over at USA-imperialismen ble slått, stemmer nok. Men slik kritikk gjelder da mange andre grupper i andre saker. Hva med Harstad Tidende sine pro-israelske holdninger på denne tida tross de alvorlige overgrepene Israel gjorde mot det palestinske folket?
Dessverre har vi frontkjempere i dag. Det ville vært mer interessant om Karlsen hadde tatt tak i dem. De er i Afghanistan og Irak. Forskjellen er kanskje at den enkelte frontkjemper i dag ikke gjør det av ideologi, men på oppdrag fra den norske regjering. Men det gjør det heller mer alvorlig at regjeringa beordrer norske statsborgere til å opptre som leiesoldater for dagens imperialistmakt.