Det raser en debatt om AKP og 1970-tallet, og Nordlys har gitt den sin egen vri. Det slenges ut påstander om at folk fra AKP tilbød hjelp til massemord under Altakampen - uten noen form for dokumentasjon. Redaktøren spinner videre på dette i en egen artikkel, - fortsatt uten å ha noe mer belegg for påstandene.
Vi som har vært politisk aktive i mange år i AKP og RV, inklusive hele eller deler av 70-tallet, er blitt beskyldt for litt av hvert mer enn en gang, men når redaktør Amundsen skriver om oss at vi en periode av vårt liv "kastet vrak på anstendighet, sunn fornuft og kontakt med all humanitet", har jeg og mange med meg all grunn til å bli såra og forbanna!
Nordlys følger opp i en kommentar av journalist Merethe Ekanger 12. august, der jeg og mine politiske kamerater beskyldes for å være både gale og idioter. Da begynner virkelig begeret å bli fullt for min del. Jeg finner meg ikke i å bli karakterisert på den måten. Om Ekanger mener hun var det i si tid som medlem av Rød Ungdom, er det synd for henne, men jeg kjenner meg ikke igjen!
Det tror jeg ikke hundrevis av andre tromsøværinger som var politisk aktive på venstresida på 70-taller gjør heller. Vi var mot all undertrykking og imperialisme, vi var idealister, og sikkert prega av et visst gravalvor og en skråsikkerhet, ja, men voldsromantikere, nei!
I sin kommentar trekker Ekanger også paralleller til dagens situasjon og fyrer laus mot Jørgen Johansen og Stig Lægdene og deres engasjement for asylsøkeres rettigheter. Nå utsettes også de for de samme karakteristikkene, som vi i AKP er blitt utsatt for!
Hva er det Nordlys er så redd for? Skal all politisk opposisjon knebles? Og det fortsetter. I avisa 13. august blir RVs fylkestingsrepresentant Frode Bygdnes karakterisert som "grunnleggende udemokratisk kommunist" som er blant sinkene i politikken av journalist Svenn A. Nielsen. Dersom de politiske argumentene ikke holder, er personangrep gode å ty til, men redelig er det i hvert fall ikke!
70-tallet var ei spesiell tid på mange måter, og først og fremst var det ei flott tid med et stort politsk engasjement, ikke bare i AKP, men også andre politiske bevegelser. USA ble kasta ut av Vietnam, vi vant EF-kampen, kvinnekampen kom på dagsorden og vi fikk sjølbestemt abort, det var ei enorm kulturoppblomstring, ikke minst her i Nord-Norge, bare for å nevne noe.
Ekangers skrekkvisjon skisserer hun slik: "Det eneste som mangler for at 70-tallet skal gjenta seg, er noen få sterke ledere, en ideologi som lover endring og bedring - en organisasjon som er såpass på siden at den kan tilby et sterkt samhold. Når det er på plass - på høyre- eller venstresiden - står vi i fare for å få organisasjoner og personer som er minst like gale som AKPerne på 70-tallet." Det er vel her hunden ligger begravd. Tenk om det igjen skulle bli en sterk venstreopposisjon med kraft og innflytelse. For å forhindre det kan alle midler tas i bruk, 70-tallet skal framstilles som ei skrekkens tid, og vi som var aktive skal demoniseres. Var det noen som snakket om at målet helliger middelet?