Jeg åpner Dagbladet 16. juli, for øvrig samme dag som vår statsminister håndhilser på Sharon i Molde, og leser over to sider din første artikkel der vil ta oppgjør med AKP. Som illustrasjon til artikkelen ser jeg bilde av Pål Steigan som håndhilser på Pol Pot. Men det var i 1978.
"M-l-erne var medansvarlig for massemord," leser jeg. Da må jo også det gjelde meg, tenker jeg, som var "menig" medlem i AKP fra 1973 til 1990 - og fremdeles er med i RV selv om jeg aldri har håndhilst verken på Pot, Mao eller Sharon, ja, heller ikke på Tron Øgrim. Men du ber om reaksjoner fra folk "som var aktive den gang" - og her er min.
I utgangspunktet synes jeg at din problemstilling er interessant. Jeg skulle ønske en mer klargjørende debatt om AKPs forhold både til Pot, Stalin og Mao. Det har vært en ulykke for kommunismen i Norge at den i så sterk grad har knytta seg til utenlandske fyrtårn. Jeg ville tro at du var interessert i en dialog med tidligere AKPere og vanlige RV-medlemmer og sympatisører som jeg er en typisk representant for. Vi er tross en del tusen mennesker i dette landet, mange av oss aktive i samfunnslivet lokalt. Hadde du lest litt Mao om enhetsfronten, hadde du latt være å slå omkring deg til alle kanter for å frata oss all ære.
For du tar av. I stedet for strengt å holde seg til saken (Pots forbrytelser og AKPs ansvar), begynner du å karakterisere folk du har aversjon mot ("Tron Øgrim sprader rundt som en politisk bajass med sin påtatt sosiolekt." Jorunn Gulbrandsen er en "kommisartype som ikke hører hjemme i et politisk parti men på et presteseminar".) Hva i all verden har dette med Pol Pot å gjøre? Jeg begynner å tvile på om din oppriktighet når du skriver at "ingen ønsker heksejakt eller gapestokk". At du, med den posisjonen du har i norsk offentlighet, velger å karakterisere kommunister på denne måten, åpner for lite hyggelige konsekvenser.
Men du gir seg ikke med det. Du trekker fram to danske kilder som avslører at du ikke forstår drivkraften bak den norske m-l-bevegelsen. Du blottlegger manglende innsikt i bevegelsens faktiske historie og psykologien som fikk tusenvis av unge til å tilslutte seg til den. Et tidligere medlem av KAP, AKPs danske søsterpartiet, uttaler at han under andre omstendigheter kunne vært nazist. En annen dansk kilde hevder at AKP drev våpentrenging og planla mord på sine nærmeste!
Men dette er jo hinsides! Poenget er jo at AKPere ikke kunne blitt nazister. Mange av mine venner fra m-l-bevegelsen hadde foreldre var aktive motstandsfolk. Og sette likhetstegn mellom NS og AKP, mellom nazisme og kommunisme, leste vi i Libertas-organet Nå og i VG på 1970-tallet. Vi kjenner lusa på gangen! Også min far og hans likesinnede ble utsatt for det samme - tre år etter at de kom ut av nazistenes fangeleire. Den gangen het det at NKP var det nye NS. Da var det Haakon Lie og co. At du, professor i statsvitenskap, plumpt tilslutter deg denne historiske tradisjonen i 2003 uten nyanser, er gåtefullt.
Jeg for min del var bare en smågutt i SUF og AKP. Jeg kan ikke huske at jeg gjorde eneste ulovlig handling. Like fullt ble jeg overvåket av sikkerhetspolitiet i fra 1968 til 1986, med rapporter til to overvåkningssjefer. På samme måte ble min far overvåket av sikkerhetspolitiet i årene etter krigen. Deres hovedkilde var den nazisten som under krigen angav ham og hans kamerater og førte flere av dem i døden.
Du skylder oss en unnskyldning. For du må klargjøre hvem du ønsker å "shake hands" med.