Gjennombrudd i Nei til EU

Landsmøtet i Nei til EU sist helg befestet en tendens som kom til uttrykk allerede under fjorårets landsmøte: EØS-saken er endelig satt skikkelig på dagsorden i organisasjonen, og Nei til EU oppfatter seg som en naturlig del av anti-globaliseringsbevegelsen. Gjelsviks åpningstale la an tonen, og resten av landsmøtet ble en eneste stor kritikkrunde av EØS og ESA.

Nå er Gjelsvik en taler som virkelig kan begeistre en forsamling, men dette til tross: Man gambler nok ikke med å holde en slik landsmøtetale før situasjonen i organisasjonen er moden for det. Etter noen forsiktige prøveballonger under fjorårets landsmøte må den sentrale ledelsen denne gangen ha kjent organisasjonen på pulsen og funnet ut at EØS-saken nå kan kjøres for fullt. En riktig antagelse, viste det seg, for både lederens tale og de mange krasse innleggene mot EØS/ESA ble møtt med øredøvende taushet fra EØS-tilhengernes side. En skulle nesten tro at KrF m.fl. hadde konvertert i EØS-spørsmålet. Men det er neppe tilfellet. Det er nok heller snakk om styrkeforhold. At ledelsen i organisasjonen ikke lenger ser ut til å frykte stor brudulje ved å lansere EØS-kampen som det store satsningsområdet, forteller følgende: EØS-tilhengerne i Nei til EU er lagt politisk døde.

Nei til EU nå vil følge opp EØS-kritikken fra landsmøtet med konkret arbeid innretta på å få Norge meldt ut av EØS. Arbeidsplanen som ble vedtatt, er laget ut fra en slik målsetting. Det innebærer økt innsats lokalt, med informasjon både om EØS' negative konsekvenser og om vårt alternativ til EØS. I dette arbeidet skal Nei til EU nå trappe opp alliansebygginga med blant annet WTO-motstanderne.

For AKPere som i mange år har jobba for å gjøre både EØS- og WTO-motstanden stueren innad i Nei til EU, er det gledelig å oppleve at ting endelig begynner å ta av. Flott å se, på et landsmøte i Nei til EU, at folk inntar talerstolen og raser over resultatene av GATS, uten at noen av tilhørerne får nervøse rykninger eller fyker opp på talerstolen for å påpeke at dette er et landsmøte i Nei til EU.

Også valget på nytt styre ga en pekepinn om at Nei til EU nå vil satse sterkere på den alliansebygginga som så smått har begynt å ta form. Riktignok var kabalen helt klar med hensyn til leder og nestleder, begge med nei-partier som rekrutteringsbakgrunn. Men i valget på andre nestleder foretrakk landsmøtet den 25 år gamle Tine Larsen framfor Olav Boye, faglig tillitsvalgt i Grafisk og en gammel ringrev i Nei til EU. Hans unge motkandidat representerer de unge og ofte partiløse aktivistene innen miljøbevegelsen og anti-globaliseringsnettverket. Riktignok ble Tine valgt med bare noen få stemmers overvekt, ved skriftlig stemmegivning. Men et flertallet er uansett landsmøtets signal til omverdenen, og valget av andre nestleder viser at Nei til EU nå står ved en skillevei. De nye, unge grupperingene trekkes nå for alvor inn i vår kamp mot markedskreftene.