Verdensbankens kamp mot de fattige

"Vår verden er en verden uten fattigdom." Dette slår Verdensbanken fast på sin nettside http://www.worldbank.org. Vi har hørt hva de fattige har å si, sier de, og utarbeidet en strategi ut fra det, sier de. Derfor burde det vel være grunn til å applaudere Bankens initiativ for å samle akademikere i Oslo 24.-26. juni for å utarbeide en strategi på dette grunnlaget. Hadde det bare vært så vel ...

Hvem er de fattige de har hørt på? Er det for eksempel tekstilarbeideren i Manila som tjener rundt US$120 i måneden, langt under minstelønnen, og som må bruke ca 100 av disse dollarene på mat og husly? Eller er det den britiske tekstilarbeideren som tjener £2,45 i timen, i et land der minstelønnen er £6,25? Nei, dette har Verdensbanken sikret seg mot. For disse er ikke fattige. Tekstilarbeideren i Manila tjener faktisk fire ganger Bankens universelle fattigdomsgrense som ligger på US$1 om dagen.

Selvsagt er det alt for mange som også lever under denne grensen, i følge Bankens egne tall var det i 2001 1,2 milliarder mennesker i denne gruppen. For mange av disse vil det å være i den filippinske tekstilarbeiderens situasjon være en reell forbedring. Men ikke for alle. For Banken er deres problem at de deltar i den "uformelle økonomien", dvs. at de ikke er en del av markedet. Det kan være naturalhusholdninger i Bhutan, det kan være deltakere i enkle bytteøkonomier i Papua Ny-Guinea. Disse er fattige. Disse må bli proletarer.

Men hvilke muligheter er det Verdensbanken vil gi disse når de først er blitt proletarer? Svaret er ganske enkelt: ingenting. Faktisk påpekes det i dokumentene deres at tiltak for de fattige må organiseres slik at de ikke kommer "ikke-fattige", dvs. folk som tjener mer enn US$1 om dagen, til gode. For økt levestandard for disse vil svekke profitten, og dermed investeringslysten. Og uten investeringer kan man ikke gjøre de offisielt anerkjente fattige til proletarer.

Verdensbanken sier de vil kjempe mot fattigdommen. I virkeligheten er det en krig mot de fattige de fører. Denne føres på flere frontavsnitt. Statlige subsidier er fy-fy - det er bare markedet som kan sette fornuftige priser. Toll og importrestriksjoner - huff, da vil ikke landene bli integrert i det overlegne internasjonale markedet. For ikke å snakke om minstelønner og visse arbeidsstandarder - det trekker jo kapital vekk fra landene!!!

Å avskaffe fattigdommen kan selvsagt ikke de fattige gjøre alene. Derfor må alle "ikke-fattige" yte sin dont. Arbeidere må akseptere dårlige kår. Bønder må akseptere å miste livsgrunnlaget sitt. Beboere i landsbyer må finne seg i å bli flyttet til fordel for utbygging av elver. Og de stakkars kapitalistene må vær så god også gjøre sin del - trekke ut enda mer profitt. Alt til fordel for folk som lever på under US$1 om dagen.

Denne grensen er ideell for Verdensbanken. På US$1 kan de fleste i fattige land overleve på en eller annen måte, om det så er i slumområder, noe Banken åpent sier man fortsatt bør ha, eller i "arbeiderboliger" som i virkeligheten fungerer som arbeidsleire. Men avskaffelse av fattigdom? Man er nødt til å sitte i en godt betalt stilling på et kontor i Washington eller Oslo for faktisk å tro på dette.

Kanskje deltakerne på ABCDE-møtet i Oslo ikke tror på dette. Kanskje de tror de kan overbevise de høye herrer om at det skal mer til for å avskaffe fattigdommen. Da har de skjønt lite av hvordan Banken fungerer. Dens ledelse er de facto valgt av USAs regjering. Dens dokumenter er basert på en hyper-liberalistisk økonomisk teori. Og våger noen i systemet så mye som å ytre seg kritisk er det rett ut - til og med tidligere sjefsøkonom Joseph Stiglitz, som kom rett fra kretsen rundt Clinton, ble presset ut da han sa at man kanskje også burde la andre faktorer enn markedet avgjøre. Banken kan ikke ha noen som helst legitimitet i forhold til sitt uttalte mål om kamp mot fattigdommen. Godtroende akademikere kan ikke endre på dette så lenge de praktiske implikasjonene av Bankens politikk er å føre kamp mot de fattige.

Derfor bør man også protestere mot legitimiteten til ABCDE-møtet. Kampen mot Banken og dens politikk kan ikke føres av godtroende akademikere. Den kan bare føres av folk som ikke vil finne seg i denne krigen, av indiske bønder, av thailandske tekstilarbeidere og av alle som befinner seg i Oslos gater 24.-26. juni.