Overvåkning, AKP og revolusjonen

Ansvarlig redaktør i Østlands-Posten (Larvik) Are Stokstad forstår, forklarer og forsvarer overvåkningen av AKP. Vi vet ikke hva som rører seg i dypet av hans konspirative sjel, men det som kommer fram er skummelt nok. For i sin kronikk 9. mars skriver redaktøren følgende: "Medlemskap i AKP(m-l) var i seg selv en lovlig overvåkningsgrunn."

Ja, var det det? Var ikke konklusjonen på Lund-kommisjonens rapport at denne overvåkningen av partiets medlemmer var lovstridig? Partiet AKP ble dannet på fullt lovlig vis i 1973. Å være medlem i dette partiet er ikke mer ulovlig enn å være medlem i hvilket som helst annet lovlig norsk parti. Høyre for den saks skyld. Vi tror heller ikke partiets medlemmer kommer spesielt dårligere ut på kriminalstatistikken enn medlemmer i andre norske partier, snarere tvert om. Så hvorfor dette simple forsøket på å kriminalisering?

Ansvarlig redaktør (?) Stokstad gir selv svaret i sin artikkel. "AKPerne arbeidet for en 'væpna revolusjon' - en ulovlig omstyrting av samfunnet for å innføre proletariatets diktatur etter modell fra noen av historiens verste despotier." Ja vel, herr redaktør. Det fins også de som arbeider for å innføre Guds rike på jord, det fins andre som vil ha oss inn i EU, samt en hel del som strever intenst for å opprettholde en mest mulig urettferdig verden.

Viss det mot formodning også skulle være noen som ønsker å gjøre Stokstad til Kongen av Danmark, så for all del - værsågod! Bare fortsett å arbeide for saken. Poenget er at det er lovlig alt sammen! Og partiet AKP går heller ikke inn for å innskrenke denne retten.

Skulle det forholde seg slik som Stokstad synes å tro, at noe parti eller gruppe "væpner" seg for å gjøre et kupp eller en slags "revolusjon" i egen regi, så ville partiet AKP gå sterkt i mot dette, og aktivt forhindre at noe slikt skulle finne sted. Det vi derimot er for, er retten til å arbeide for å endre et samfunnssystem som har gitt tre til fire tusen av verdens rikeste retten til å eie mer enn hele resten av jordas befolkning.

Vi ønsker å endre på at det også i Norge forholder seg slik at et lite mindretall på samfunnets "kommandoposter" bestemmer at store deler av våre resurser skal gå med til rikfolks luksus. Hvor gyldne "fallskjermer" deles ut som takk for slett utført arbeid, og hvor bygging av hytter lik eventyrslott, eller flytende palasser for milliardærene synes å være viktigere enn å opprettholde fellesgoder som skoler og sykehus.

Noen mener at dette er svært så gjevt, og vitner om fremskritt og fornuft. Det må de gjerne få mene, - i all evighet må de få mene det. Vi mener derimot at dette er tragisk, og at det ikke burde være sånn.

Hvem kan endre på dette? Det er det bare den arbeidende befolkningen selv som kan. Ikke en Bondevik eller en Stoltenberg, heller ikke - i all beskjedenhet - AKP. For denne forandringen betyr at den klasse som sitter med makten og de urettmessige privilegiene mister dem, og at de som skaper verdiene i samfunnet, overtar retten til selv å bestemme hvordan produktet av eget arbeid skal anvendes. Det er dette som er revolusjonen.

Vår oppgave for å gjennomføre den er mer lik gjærens oppgave i vindunken, - uten å trekke den sammenligningen for langt. For selv om Mao riktignok hevdet at revolusjonen ikke er noe teselskap, ser vi mye heller at en slik begivenhet skjer med hornmusikk, sang og jubel, enn med kanoner og gevær. Men i denne verden er det frem for alt ikke idyllen som rår. Og de tankene Stokstad kommer med, har "store gutter" for lengst tenkt. For når bare det å bryte et EU-direktiv blir sett på som en opprørsk handling, blir det dessverre enklere å sette terrorstemplet på mange flere enn oss.

At vi i til tider har gjort noen "bommerter", skal vi gjerne være så rause at vi medgir. Men å komme her å påstå at vi har hatt planer om å fly rundt med børsa og rope BØ! Den tanken har vi da for fan aldri tenkt engang.