11. oktober 2002

Øyvin Aamodt
er leder i Lillehammer RV og med i AKP

Hvem har bestemt at
"markedet" må bestemme?



Lillehammer formannskap vedtok 24. september innstilling til økonomiplan for perioden 2003-2006. Fellesforslag fra AP, SV, SP, V og Kr.F om store kutt ble vedtatt med støtte fra H og Frp. Bare RV stemte imot. Kommunen mangler omtrent 41,5 millioner kroner for å drive dagens virksomhet videre. Å øke aktiviteten i offentlig sektor, skaper "press" i økonomien, hevdes det.

Det er ikke "markedet" som bestemmer. Å påstå det, er som å si at det er bilen som styrer dit du skal. Det er mennesker som bestemmer hva pengene i dette samfunnet skal brukes til. Og hvem de skal tjene.

Økonomen Torstein Dahle har lagt fram noen tanker om hvilke begrensninger som blir pålagt oss i disse tider. Det er på tide å se nærmere på dem.

Det er ingen seriøs person som vil benekte at den norske staten har en helt enestående økonomisk handlefrihet i verden.

Makthavernes argumentasjon går slik: Selv om staten er rik, kan den ikke bruke mer penger (verken selv eller via kommunene), fordi "det skaper press" i økonomien. Da går renta opp, og høy rente er ille for folk og truer arbeidsplassene. Derfor er det veldig viktig å kunne stå imot presset nedenfra og våge å stå fast på upopulære avgjørelser, siden folk flest er så dumme at de ikke skjønner de kompliserte økonomiske resonnementene som er best for landet.

Arbeidsløsheten er ganske stor (større enn 1982-83, da 1. mai-parolen var "70.000 arbeidsløse, Willoch må gå"). Med målrettede tiltak ville det være mulig å ta mye av denne arbeidskraften i bruk, og flere oppgaver (f.eks. kommunale) løses. De "frie markedskreftene" klarer ikke dette. Det må planøkonomi og målrettet økonomisk styring til. Dette peker framover mot en helt annen samfunnsstyring.

Norges Banks begrunnelse for å sette opp renta, er for å motvirke aktivitetsøkning, som sies å skape press i økonomien. Norges Banks høye rente er ingen naturkatastrofe basert på en naturlov, men en politisk beslutning som Gjedrem ikke er nødt til å ta, men som tas fordi det passer kapitalens behov best. Legg merke til at hele argumentasjonsrekka bygger på det frie markedets premisser.

Det er et helt enkelt resonnement som bør settes opp mot dette. Hvorfor skal det være slik at FØRST bestemmer markedet (og kapitalkreftene som opererer der) hva de vil bruke av tilgjengelig arbeidskraft og produksjonsutstyr, og DERETTER kommer staten og kommunene og ser hvor mye kapasitet som er igjen til viktige offentlige oppgaver? Burde vi ikke heller si at FØRST bestemmer vi hva som bør brukes til viktige offentlige oppgaver - og DERETTER kan markedet bruke det som er igjen - innenfor slike grenser at det ikke blir "press i økonomien"?

Hvorfor skal for eksempel byggherrene få fortsette å bygge hoteller i Kvitfjell og Hafjell? Hvorfor bruke mange milliarder hvert år på utbygging av for eksempel kjøpesentra? Er det ikke nok hoteller og butikker i dette landet?

Hvorfor ikke stoppe slike prosjekter "for å hindre press i økonomien"? Så kan de heller jobbe med nybygging og vedlikehold av skoler og sykehjem og boliger til psykisk utviklingshemmede.

Hvorfor ikke sette opp lønna til hjelpepleiere og bedre arbeidsforholdene innenfor helsevesen og eldreomsorg, slik at man nettopp der kan få brukt en del av de 30.000 hjelpepleierne som i dag ikke brukes til det de er utdannet til? (De er hjemmeværende eller jobber i 21,5 % stilling.) Så kan det brukes mer penger til eldreomsorg og til å avvikle sykehuskøer uten at det skaper "press" i øvrige deler av økonomien.

Et samfunn som bestemmer seg for å styre økonomien, kan ikke la private kapitalgrupper sitte med kontroll over samfunnets verdier. Til det er verdiene for viktige. De bør tjene hele samfunnet ut fra en prioritering som skal bestemmes på demokratisk vis, - ikke i styrerom bak lukkete dører.

Dette kalles sosialisme, og det er på tide å jobbe for en ny og moderne utgave, til beste for folk!

Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside