8. oktober 2002

Asgeir Bell
er nestleder i AKP

Nytt overklassebudsjett



Regjeringens forslag til budsjett kan bare oppfattes som en gladnyhet for de rike. Det blir fortsatt skatteparadis for de rike og frihet til å forbruke luksusvarer og tjenester som smører deres dagligliv. Kort sagt: Med dette budsjettet er det fortsatt lettere å bygge et hotell, en cruisebåt eller butikk-kompleks (som kan gå konkurs om ett år eller to) enn et offentlig eid sykehjem. Statsbudsjettet legger fortsatt opp til rask opp-pumping av olje- og gass-reservene slik at internasjonal finanskapital kan bruke et voksende oljefond som spillepenger på børsen. Neste år skal det legges til side mer enn 160 nye milliarder i denne potten. Oljefondet vil ved utgangen av 2003 være på 846 milliarder kroner eller halvannen gang et norsk statsbudsjett!

Regjeringen snakker om press i økonomien, men det gjelder ikke olje- og gass-sektoren som har frie tøyler "så sant markedet vil det". Det er når vi kommer til velferdssaker at presset i økonomien er til bekymring. Kommunesektorens inntektsgrunnlag for 2003 vil med dette statsbudsjettet gå inn i en kuttsituasjon verre enn noen gang. La oss bare se når rådmenn og ordførere har fått regna litt på tallene. Kommunenes Sentralforbund har allerede karakterisert budsjettet som en bestilling på kutt i velferd. Dette er mer enn tilsiktet politikk. For bare ved å sette kommunene i en tvangssituasjon, kan privatisering og åpning av nye områder for privat kapitalplassering finne sted. Ingen kommune vil velge noe slikt frivillig.

Dette statsbudsjettet varsler mer enn før vanskeligheter i sjølve systemet, kapitalismen. En forventet oppgang uteblir og anslagene på vekst i nasjonalproduktet dempes. Internasjonalt er det børsras og lågkonjunktur. Krigsbevilgningene øker og USA innretter verden etter en militærdoktrine som krever alle andres totale underkastelse for sine interesser. Norske topp-politikere rir for tiden med Bush&Blair. Fullmaktene for norske krigsbevilgninger er ganske vide. Å bruke rå makt for å opprettholde utplyndringen av olje i Midtøsten, kommer til å bli kostbart. Vi ser med andre ord svakhetstegn i systemet.

I en slik situasjon er vi langt fra noe som kunne kalles en nasjonal økonomisk politikk. Regjeringen behandler landet som et råvarekammer for sine mektige allierte og spørsmålet om å ruste opp landet i infrastruktur, velferd og produksjon kjempes fram av andre krefter i den grad det får plass. Jf. regjeringens kutt i Jernbaneverkets planlagte investeringer som skal ruste opp kollektivtrafikken i press-områdene (f.eks. Vestfold og Jæren). Jernbaneverket vil helt sikkert svare med å kutte i de svakeste distriktsbanene.

I Norge er 400.000 mennesker parkert på sidelinja i en raskt voksende uføretrygda (300.000) og arbeidsledig (100.000) befolkning. Systemet har ingen løsning på dette - snarere tvert imot; stadig flere skyves ut og arbeidslivet brutaliseres. Statsbudsjettet angriper de ledige med innføring lengre karenstid (3 til 5 dager) og stopp i utbetalingene for langtidsledige etter 2 år. I tillegg justeres årsinntektsgrunnlaget for å få dagpenger opp (80.000 kroner). Regjeringen venter flere ledige til neste år og bevilger mer penger til Aetat for å ordne køen.

Denne regjeringen har som siktemål å privatisere skoleverket og å bryte ned lokaldemokratiet som gir kommuner og fylker rett til å bestemme over budsjett og lovpålagte oppgaver. Bare ved å bryte opp de strukturene som gir folk innsyn og lokal kontroll, kan privatiseringen skyte fart på områder som helse, omsorg og utdanning. Motstanden mot denne politikken øker og slår kraftige kiler inn i de etablerte politiske partiene. Dette må vekke stor bekymring innad i embetsmannsstaten. Statsbudsjettets tiltak med å ta all statlig støtte til kommunestyregrupper og fylkestingsgrupper vekk fra disse og flytte midlene over til partiene sentralt, må sende sjokkbølger inn i lokalavdelingene i partiene. Størrelsen på budsjettposten er nå så mye mindre at det er lett å tenke seg at lokal virksomhet i alle partier vil få mindre ressurser. Småpartier og bygde- og felleslister som ikke fikk minst 2,5 prosent ved siste stortingsvalg mister all statsstøtte fra 1. januar 2003. Rød Valgallianse som det minste landsomfattende partiet og det største av de små, slås bokstavelig talt ut.

Statsbudsjettet vil møte motstand fra mange hold - ikke minst fra kommune-Norge og fagbevegelsen. De motkravene en folkelig allianse må stille til dagens økonomiske politikk inneholder minst 3 sentrale krav: Full stans i fri kapitalbevegelse over landegrensene (det betyr oppsigelse av EØS-avtalen), en radikal skattereform som skattlegger kapital og formuer, samt en arbeidstidsreform med seks timers arbeidsdag med full lønnskompensasjon. Skattereformen vil finansiere arbeidstidsreduksjonen. Sekstimersdagen senker stresset og sykeliggjøringen i arbeidslivet og gir arbeid til ledige. Å stenge grensene for kapitalbevegelse vil hindre de rikes utpressing og muliggjøre et nasjonalt satsingsprogram for økonomien. Før oljefondet og øvrige statlige aktiva er spilt bort på børsen, har landet som kjent ikke noe kapitalmangel ...

Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside