Fleire artiklar om sosialisme | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
Flaktveit er en bydel i bydelen Åsane i Bergen. Det er en dal omtrent 150 meter over havet. Utbyggingen her skjedde i hovedsak mellom 1981 og 1985. Nedenfor Flaktveit ligger Li som ble utbygget i årene før. På Flaktveit er det omtrent 1.600 boliger med oppimot 5.000 beboere, og i hele området omtrent 3.600 boliger med omtrent 12.000 beboere. Etterat Li var utbygd virket det som om kommunen glemte hele området. Særlig alvorlig var det at de planlagte grendaskolene og kombinertskolen ikke ble bygget. Resultatet var at her ikke var lokaliteter som kunne skape tilhørighet for barn og ungdom i området. Barneskolen "kom" jo snart, men ungdomsskole ville de ikke bygge.
Hos oss begynte det nye årtusen høsten 1991. Da samlet beboerne på Flaktveit i Åsane, Bergen seg til allmøte for å diskutere hva som kunne gjøres for å løse problemene i denne bydelen i bydelen. På møtet kom omtrent 250 mennesker. I noen timer la de frem tankene sine om problemene og hva som kunne gjøres for å løse dem. Møteledelsen skrev alt ned på flipovertavle. I pausen ble dette systematisert (forundersøkelse og forarbeid var gjort i ukene før, så det gikk greitt), og vi satte opp 8-9 grupper av problemer som måtte løses. Etter en kort diskusjon om dette var greitt, ble forsamlingen oppfordret til å tegne seg på de gruppene som de brente mest for. I løpet av et kvarters tid var over 100 mennesker organisert.
Det var imidlertid noe som gikk igjen i alle innlegg og som også ble formulert flere ganger. "Vi må bry oss" ble en slags overskrift på hele møtet. Etter en del diskusjoner ble dette tatt som navn på den nye organisasjonen vår. Den kom til å hete "Flaktveit Vi Bryr Oss". Denne organisasjonen har utviklet en vi-bryr-oss-ideologi som på sikt kan gi en uovervinnelig styrke. Mer om det til slutt i denne artikkelen.
Nå er Flaktveit Vi Bryr Oss blitt 4 år. Den har vært organisert som en styringsgruppe med flere undergrupper som har arbeidet svært selvstendig. De to første årene ble styringsgruppen valgt på allmøter. De to siste årene har den fornyet seg selv, men en kjerne har vært med hele tiden.
Forløperen til Flaktveit Vi Bryr Oss var den store aksjonen for barneskole i 1984-85. Den endte opp med en stor demonstrasjon der alle de 500 barna i området okkuperte skoletomten. Dette og aktivt arbeid med å avdekke behovet for skole med tallmateriale, pluss aktivt kontaktarbeid overfor politikere og media, gjorde at skoleseksjonens forslag om ikke å bygge barneskole i området, ble nedkjempet. Politikerne i skolestyret vedtok til slutt å bygge skolen.
Nest trinn kom altså høsten 1991 etter økende "ungdomsproblemer" i bydelen. Disse kulminerte i ramponering av en buss. Det ga støtet til det allmøtet der Flaktveit Vi Bryr Oss ble opprettet. Et par naboer kom sammen, diskuterte grundig problemene og hva som kunne gjøres. De innkalte så et dusin andre personer i hele området til et møte hjemme hos en av dem. Etter videre diskusjoner ble disse enige om å organisere det allmøtet som drøftet problemene, bestemte hva som skulle gjøres og organiserte folk for å gjøre det.
Flaktveit Vi Bryr Oss opprettet straks en "nattevandrergruppe" som startet opp med omtrent 80 personer. De gikk ute om kvelden fredag og lørdag og snakket med ungdommene som de møtte. De skulle ha en vi-bryr-oss funksjon. Denne gruppen har fungert med vekslende antall og en del avbrudd frem til høsten 1995. Da ble vi enige om å forsøke å få det hele inn i fastere former knyttet til klassekontaktene på barneskolen. Disse påtok seg oppgaven. Nå er gruppen igjen oppe i omtrent 80. Og den består av foreldre til skolebarna i området. Til tross for en del innkjøringsproblemer med den nye organiseringen, må vi alt i alt si at dette har vært et vellykket tiltak.
Vi nedsatte også en idrettsplass- og parkgruppe som knyttet an til et arbeid som allerede hadde vært igang en stund i regi av noen borettslag. Vi knyttet kontakt med kommunen. Vi organiserte fakkeltog der vi "omringet" det området der vi ville ha idrettsplassen. Dette arbeid førte i 1994 til bygging av en grusbane med internasjonale mål pluss hundremetersbane og en del anlegg for friidrett. Og i 1995 sto aktivitetsparken Flaktveitparken ferdig. Her finnes blant annet Norges eneste utendørs faste rullebrettbane pluss en rekke leke- og mosjonsapparater. Høsten 1995 var det åpning av parken med koryfeer fra kommunen og noen fra oss pluss en masse mennesker fra området. Ett vellykket prosjekt til.
Det ble også nedsatt en idrettsgruppe. I kjølvannet av denne vokste det, da idrettsplassen var vedtatt i kommunen, fram et idrettslag som etter hvert tok navnet Flaktveit Idrettsklubb. Klubben driver nå et omfattende arbeid i aldersbestemte klasser.
Vi nedsatte en gruppe som skulle jobbe med fellessted for eldre og yngre. Denne gruppen fikk problemer med det opprinnelige prosjektet sitt. Det manglet passende lokaler i området. Dermed omdefinerte de oppgaven sin og dannet Flaktveitgjengen Blanda Kor. Dermed hadde bydelen fått en viktig kulturell kjerne også. Men fellesstedet har vi ennå ikke.
En gruppe kalte seg "forskjønnelsen" og skulle arbeide med å få området til å se bedre ut. De har fått penger ut av Bergen Tomteselskap for å få laget skikkelige arkitekttegninger over en rekke forskjønnelsesprosjekter i bydelen. Seinere har de jobbet med å skaffe penger til disse. Det har vært en seig jobb, men nå ser det ut til å løsne litt, etter møter med Bergen og Omegn Boligbyggelag og Tomteselskapet.
Da vi startet, var også mange butikker i nærsenteret vårt, Ulvedal Torg, blitt nedlagt og banken forsvant. Vi hadde derfor en aksjon for å få folk til å handle mer i nærbutikken, så vi ikke skulle miste den også. Den er her enda. Men torget er en stygg plass, som vi gjerne skulle ha gjort noe med.
En annen gruppe skulle arbeide med å få åpnet barneskolen slik folk i området kunne bruke den til flere aktiviteter. Inntil da hadde det vært en veldig restriktiv praksis på dette. De lyktes svært raskt. Flaktveit Vi Bryr Oss har helt siden starten hatt fritt frem for å bruke disse lokalene til møtene sine. I gymsalen har det vært mange lørdags- og søndagskafeer, mange allmøter og fester.
Den gruppen som ikke lyktes var den som i samarbeid med uorganisert ungdom i området skulle få opprettet et sted å være for dem. Dette strandet på at det ikke var lokaliteter i området. Det borettslaget som holder til over Ulvedal Torg, hadde hatt så mange dårlige erfaringer at de ikke ville gå inn for at ungdommene skulle få disponere noen av de fraflyttete lokalene der.
Bergen kommune hadde også oppdaget at det var problemer i området. De startet derfor det såkalte Li/Flaktveitprosjektet for barn og ungdom. Målet var å få igang tiltak for disse gruppene i området. En rekke tiltak er blitt satt igang og vi har hatt godt samarbeid med prosjektet.
Dessuten kanaliserte kommunene alle de såkalte storbymidlene (ca. kr 800.000) som gikk til Hordaland i 1993/94 inn i Li/Flaktveitområdet for å opparbeide idrettstilbud for barn og unge. Dette har også ført til opprettelse av en god del tilbud på idrettssiden. Fra 1995/96 er storbymidlene tildelt til og brukt i hele Åsane.
På møtet diskuterte vi også årsaker til problemene våre som lå utenfor nærmiljøet. Arbeidsløsheten ble pekt ut som det alvorligste, og spesielt ungdomsarbeidsløsheten. Det ble derfor nedsatt en gruppe som skulle arbeide for å skaffe ungdom jobber. I samarbeid med Li/Flaktveit prosjektet til kommunen klarte de å skaffe noen jobber i nærmiljøet, og en del ungdom fikk også betalte småjobber av og til. Men denne gruppen fungerte ikke så lenge.
Høsten 1995 ble det avdekket og offentligjort et relativt stort ungt hasjbrukermiljø i området. Vi har arrangert et møte om dette. Der kom det frem at de viktigste årsakene til den nye bølgen med stoff er at den frie flyt av kapital og varer er blitt innført både i det tidligere Sovjet, og i EU og at Sverige er innlemmet i EU. Stoff flommer nå inn over grensene i slike mengder at gateprisene synker. Hasjrus blir billigere enn ølrus. Samtidig med dette spres en ideologi som sier at hasj er et utfarlig rusmiddel, mindre farlig, og mye mer sosialt enn alkohol. Det kom også fram at det største stoffmissbruk er bruk av lovlige piller som voksne bruker og også gir til barna sine. Med EØS-avtalen blir mange flere lægemidler lovlige i Norge og dermed øker muligheten også for denne type stoffmissbruk.
Kommunale ungdomsklubber i området er blitt nedlagt og det siste er at det eneste rusfrie helgedans-tilbudet for ungdom i Åsane, "Grønn sone", ikke er blitt prioritert av formannskapet i kommunen, slik at det altså ikke får driftsmidler fra Rusmiddeldirektoratet. Dette skaper problemer både for ungdommene som bor i vårt nærmiljø og for mange andre. Vi kan vel ikke bare sitte og se på denne saken heller.
Både disse sakene og skolesaken, som vi behandler spesielt, viser at det ikke er nok å konsentrere seg om de nærmeste årsakene til problemene våre. Vi må tenke både lokalt, kommunalt, nasjonalt, og globalt. Dette er en stor utfordring for Vi Bryr Oss-bevegelsen i tiden fremover.
Hele tiden har et hovedproblemet i nærmiljøet vært mangelen på lokaliteter til ungdommen vår på dag og kveldstid. Derfor har også den største innsatsen i disse fire årene har vært kampen for en ungdomsskole her. Hele Li/Flaktveitområdet med tilgrensende området "produserer" mellom 6 og 7 klasser på hvert årstrinn fra nå og frem til 2008 (gjelder ungdomsskolen). Det var planlagt ungdomsskoletilbud før vi flyttet inn her, men så ble det byggestopp på alt som hadde med skoler å gjøre.
Ungdomsskolegruppen gjorde i 1991-93 et stort arbeid for å finne alle nødvendige fakta og opplysninger i saken, og lansere den for kommuneadministrasjonen og byens politikere. Alle politikerne fikk tilsendt et hefte med viktige data og opplysning om at det er like mange barn i vårt området som det er i Voss kommune. Etter hvert kom ungdomsskolen med i skolebruksplanene, men den ble aldri anbefalt, fordi den "ville koste for mye". I 1993 ble ungdomsskolen ikke vedtatt da skolestyret hadde første gangs anledning. Men da saken kom på dagsordenen igjen fra høsten 1994 bestemte styringsgruppen at dette skulle være den saken vi konsentrerte oss om fremover.
I skikkelig vi bryr oss-stil ble det rundt årsskiftet 1994/95 utarbeidet et felles forslag til skolestruktur i området fra Flaktveit Vi Bryr Oss, foreldrerådene på Kyrkjekrinsen kombinertskole, Li barneskole og Flaktveit barneskole og Flaktveit Idrettsklubb. Denne ble, sammen med en grundig uttalelse til denne delen av planen, sendt til alle partiene. Da administrasjonens første forslag kom opp til behandling i bystyret i februar 1995 fikk vi påvist at det forslaget ville være katastrofalt for området fordi det ville føre til nedlegging av Li barneskole uten at det ville skaffe oss ungdomsskole. Seinere fikk vi et prinsippvedtak i skolestyret om at det skulle bygges ungdomskole.
Under valgkampen høsten 1995 fikk vi lokalavisen Åsane Tidende til å utfordre politikerne på om de støttet bygging av ungdomsskole. De tiltakene vi hadde tatt tidligere, pluss dette siste presset førte til et klart løfte fra Venstre om å støtte oss. Da Venstre seinere viste tendenser til å vakle, ble det oppvask der og de ble låst til valgprogrammet sitt.
Da forslaget kom opp til endelig behandling i bystyret sendte vi brev til alle bystyrerepresentantene, og vi organiserte fakkeltog med 450 deltakere i området vårt en uke før. Fredagen før bystyremøtet tok foreldrene ut over 800 elever ved to skoler i streik en hel dag og ungdomsskoleelevene på Eidsvåg skole organiserte en to timers sympatistreik. Til sammen var altså over 2.200 barn, ungdom og voksne med på denne streiken. Noen dager før bystyremøtet ble det klart at det var flertall for vårt forslag i bystyret. Derfor organiserte vi fakkelespalier for politikerne da de gikk inn i rådhuset og delte ut roser til alle som hadde tilkjennegitt at de støttet oss. Vi kom da på forsiden til Bergens Tidende som ellers har skrevet så lite de har kunnet om oss og som har gått mot aksjonen og kravet vårt på lederplass.
Det forslaget vi hadde utformet gikk, mot adminstrasjonens og ordførerkoalisasjonens (Krf. DNA og Senterpartiets) vilje, gjennom i bystyret den 27. november 1995 kl. 23.45. Som alltid ble det barbert vekk litt, denne gangen en klasse, slik at det skal bygges en 3 parallellers ungdomsskole istedenfor en 4 parallellers. Derfor vil vi stadig få svært trange forhold på ungdomstrinnet, men vi har nå fått anlegget i gangavstand, og det betyr svært mye. Forslaget innebar også at Li skole blir opprettholdt som barneskole slik de ville ha det der, og Kyrkjekrinsen skole forblir kombinertskole og rehabiliteres så den blir funksjonell, slik de ville ha det der. For at dette skulle gå, måtte vi finne oss i at skolebygningen skulle bygges privat og leies ut til kommunen. Men for oss var det underordnet. Likevel er det slik at privatisering av offentlige tjenester kan komme i konflikt med Vi Bryr Oss-ideologien. Vi må ha et bevisst forhold til det.
Det viser seg at når vi utarbeider omforente krav ut fra behovene i området, når vi ikke lar oss splitte, når vi ikke begynner å sloss mot andre som har liknende behov som oss andre steder, men heller støtter dem og når vi klarer å skape stort nok press på de som setter den såkalte budsjettdisiplin og de såkalte helhetlige interesser opp mot de menneskelige behov, er det mulig å vinne enkelte seire.
Nå har vi på Flaktveit begynt arbeidet med å danne en skolekomite som skal drive på en motstridig kommuneadministrasjon og følge prosjektering og bygging av skole (og idrettshall) helt frem til døren. Det hører med til historien at vi nå nettopp har fått tilbud fra en entreprenør om å få klubbhus til idrettsklubben gratis (500 kvadratmeter) mot at vi stiller med folk til å sette det opp osv. Da har vi med ett også klubblokaler for andre ungdommer. Så vi får se om det går i boks. Idrettsklubben har saken.
I løpet av innspurten i skolekampen ble aktivistene på Li tent på vi-bryr-oss-ideen, og de har nå slått seg sammen med oss og dannet Li/Flaktveit Vi Bryr Oss.
Vi har registrert at det er en voldsom kraft i arbeidet vårt som går utover det vi vanligvis finner i velforeninger og annen lokal organisering. Vi mener at det er noe vi vil kalle "vi-bryr-oss-ideologien".
Vi-bryr-oss-ideologien vår er blitt utviklet ut fra de menneskelige behov i en bydel i bydelen Åsane, med ca. 11.000 innbyggere. Nemlig Flaktveit. Det er de menneskelige behov her som er det vi bryr oss ut fra.
Kjernen i ideologien er at vi kjemper for og støtter alt og alle som tjener rimelige og fornuftige menneskelige behov og kjemper mot det som kommer på tvers av disse behovene.
Jo flere som har og føler behovet, desto større kan kraften bli i kampen for å få det oppfylt. Derfor er det vårt mål å organisere de som har felles menneskelige behov.
Vi så jo helt fra begynnelsen at det ikke bare er vi som har menneskelige behov. Og vi så at det eller de som hindrer oss i å få dekket de menneskelige behovene også kan finnes langt vekke fra Li/Flaktveit. Derfor ble "vi" i vi bryr oss et grenseløst vi. Det gjelder ikke bare "vår lille gruppe". Når folk i Fana sloss for ungdomsskole og vi sloss for ungdomsskole, så nekter vi konsekvent å gå ut mot dem for at vår lille "haug" skal vinne i kampen om tilsynelatende små ressurser. Når folk får problemer på grunn av arbeidløshet og når rusmidler flommer inn over grensene våre, så kan ikke dette problemet løses innenfor Li/Flaktveits grenser alene, selv om vi kan gjøre en del.
Vi har oppmerksomheten rettet mot landets og verdens samlete ressurser og menneskenes samlete behov. Så lenge noen ressurser blir benyttet til andre behov enn de menneskelige, så godtar ikke vi at noen kommer til oss og snakker om begrensete ressurser. Så lenge ikke vi er direkte med å bestemmer over bruken av ressursene, så godtar vi heller ikke at noen nekter oss noe ut fra såkalte budsjetthensyn og dårlig kommuneøkonomi osv. Og vi støtter alle andre som sloss for sine menneskelige behov.
Vi-bryr-oss-ideologien tar hensyn både til individuelle behov, gruppebehov og universelle behov. Vi-bryr-oss-bevegelsen har begynt å lære å utforme kravene, parolene og handlingene sine ut fra dette, og vi er igang med å utvikle en rekke teknikker for å komme frem til omforente krav, paroler og handlinger i lokalmiljøet og i det videre perspektivet. Dette er en viktig side ved vi-bryr-oss-ideologien.
Vi-bryr-oss-ideologien tar som utgangspunkt at det er mer grunnleggende for menneskene å bry seg og å samvirke enn å være likegyldige og egoistiske eller å konkurrere og slåss. Vi mener at folk vil bry seg dersom de får sjansen. Ideen er å skape vilkår for at alle kan bry seg. Hverken ledere eller andre her rett til å kreve at andre enn de selv bryr seg. Det eneste de har rett til er å bry seg selv og skape vilkår for at andre kan bry seg. Derfor er det ikke en ideologi for de få som skal ordne opp for de mange. Dette er en ideologi for alle som ordner opp for alle, med full respekt for alle menneskelig behov, også behovet for den enkelte til selv å bestemme om hun/han vil bry seg.
Vi-bryr-oss-ideologi setter klare krav til samfunnets ledere. Derfor er en viktig side ved vi-bryr-oss-ideologien kampen for ledelser og myndigheter som bryr seg om de folkelige og menneskelige behov og kampen mot ledelser og myndigheter som setter andre behov høyere. Vi er veldig opptatt av å skille mellom fine ord på den ene siden og virkelige vedtak, handlinger og bevilgninger på den andre. Det er vedtakene, handlingene og bevilgningene som teller.
Alle kan slutte seg til vi-bryr-oss-ideologien, enten de er aksjebaroner og direktører eller arbeidere, funksjonærer og arbeidsløse, om de er kvinner eller menn, hvite eller svarte, kristne, muslimer, prester eller ateister, lensmenn eller tyver, høyrefolk eller kommunister.
Innen alle samfunnsformer og under alle forhold vil vi-bryr-oss-ideologien danne grunnlag for kamp for vi-bryr-oss-samfunn og kamp mot alle og alt som vil hindre dette. Vi-bryr-oss-bevegelsen samarbeider med alle som bryr seg ut fra menneskelige behov, og kjemper mot de som vil hindre slikt samarbeid fordi de setter andre behov høyere.
Vi-bryr-oss-ideologien kan ikke brukes i organisasjoner, institusjoner og sammenhenger der de menneskelige behov blir underordnet andre behov. Hvis en forsøker å gjøre det, endrer vi-bryr-oss-ideologien karakter og blir et undertrykkingsinstrument, dvs. en anti-vi-bryr-oss-ideologi. Vi-bryr-oss-bevegelsen går derfor opp klare grenser mellom seg selv og andre typer bevegelser, organisasjoner, institusjoner og "vesener" for ikke å bli oppkjøpt eller slukt av dem.
Vi mener at grunnlaget for lokale, nasjonale og verdensomspennende vi-bryr-oss-bevegelser og bevisste samvirker av frie individer idag modnes mer og mer. Men det finnes mennesker som er så knyttet til fordelene av eiendom, kapital, konkurranse, frie markeder, monopoler, stats- og organisasjonsmakt, trosmessige og politiske dogmer osv, at de bryr seg mer om de behovene som springer ut av dette enn om de menneskelige behov. Vi-bryr-oss-bevegelsen sloss mot disse for å hindre dem i å overkjøre de menneskelige behov og for å ta makten fra dem dersom det er nødvendig.
De som er mot vi-bryr-oss-ideologien vil hele tiden forsøke hindre folk i å bry seg ved å legge til rette for at vi skal vokse fast i tv-kroken eller ruse oss på forskjellige måter, eller for å få folk til å sloss hver på sin haug, og gjerne mot hverandre, ut fra snevre personlige behov, eller snevre gruppebehov. Motstanderne våre satser ofte på å tømme "krybben" slik at "hestene" skal begynne å sloss. Eller de forfordeler noen for at andre skal bli misunnelige. Dette er tvert imot kjernen i vi-bryr-oss-ideologien. Vi-bryr-oss-bevegelsen arbeider for å hindre slik passivisering, flukt og splitting. Men vi moraliserer ikke over det, og lar folk bestemme seg selv for hva de vil.
Vi-bryr-oss-ideologien er lokal, nasjonal, global og grenseløs. Den betyr aktiv kamp overalt for at alle ressurser skal underlegges de menneskelig behov slik at det kan bli mulig å skape et godt liv, materielt, sosialt og psykisk over alt. Dette innebærer også kamp for at menneskene går i takt med naturen rundt seg. For dersom menneskene går i utakt med naturen rundt undergraver de selve livsgrunnlaget sitt og da forsvinner ihvertfall alle vilkår for å kunne bry seg.
Fleire artiklar om sosialisme | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |
