Erling Folkvord: Er det fare for politisk feilparkering?Denne bolken har sist fått nytt stoff 18. mai 2005. [Attende til kronikkarkiv, hovudside]
Vi skal her etter beste evne freiste å byggje opp ei samling med interessant stoff frå dei fleste områda kor AKP og AKParar arbeider. Det vil si at vi samlar opp aviskronikkar, artiklar, debattinnlegg osb som medlemer eller venar av partiet har publisert andre stader. Med unntak av dei høva da artiklane er signerte med partiverv, treng ikkje synspunkta som kjem fram på desse sidene, vere uttrykk for partiet sine meiningar.
INNHALD:
Erling Folkvord: Er det fare for politisk feilparkering?
(Mai 2005) Måndag 9. mai 2005 fekk SV-leiar Kristin Halvorsen stor applaus da ho ifølgje NRK sitt referat lova LO-kongressen "å parkere høyrekreftene på sidelinja". Men ho snakka ikkje tydeleg om kven høgrekreftene er. Skal det bli ein ny politisk kurs i Norge, må vi våge å beskrive høgrekreftene. Viss ikkje kan Halvorsen & co fort ende ende opp med politisk feilparkering. Høgrekreftene må beskrivast i lys av fakta om korleis landet i 25 år har vori utsett for endringar som fleire og fleire samanfattar som den nyliberale revolusjonen.
Geir Christensen: Vilkår for regjeringsdeltagelse?
(April 2005) Både Knut Kjeldstadli (Klassekampen 22. januar) og Sosialistisk Ungdom (Klassekampen 14. mars) legger fram en del punkter om hvordan en ny regjering til høsten skal medføre reell endring av politikken. Venstrefløyen i SV frykter at ny regjering ikke betyr noen politisk endring, og at arbeiderbevegelsen derfor kan oppleve dramatiske tilbakeslag ved neste valg. Høyresiden i SV deler ikke denne frykten. Kjeldstadli og SU sine "krav" kan derfor lett virke som skjønnmaling av ett regjeringsalternativ, hvor SV politisk sett blir overkjørt av Stoltenberg.
Erling Folkvord: Disiplin i Rådhuseliten
(September 2004) I dag legg byrådet (H/Frp) fram planene sine for meire marknadsliberalisme og nye velferdskutt i Oslo. Fordi budsjettopplegget 2005 er innpakka i vakre og til dels uforståelege ord, tar det tid før mange får vite at dette betyr endringar i egen kvardag. For eit halvår sia fekk bydelsdirektørane og etatsjefane direktiv frå finansbyråd Andre Støylen om kor mykje kvar av dei må kutte i 2005. Lojale direktørar heldt dette hemmeleg for både medarbeidarar og befolkning.
Jens Ingvald Olsen, Jon Børge Hansen og Halvor Langseth: Hva vil SV bruke makta til?
(18. mars 2004) Det har stormet rundt Tromsø SV i vinter. 9. mars svarer Veronica Wiik, leder for Tromsø SV og varaordfører i byen, kritikerne. SV gjør en fortreffelig jobb i byen, hevder hun, og erfaringene med SV/DNA-styre i Tromsø lover godt for regjeringssamarbeid i 2005. For SV må søke makt, skriver Wiik. Men kritikken har ikke dreid seg om at partiet søker makt. Problemet er hva SV bruker - og ikke bruker - makta til. (...) Et minstekrav til et sosialistisk parti er at det er til å stole på i kampen mot nedbygging av offentlig sektor, og at det jobber for å innskrenke, ikke utvide, vareproduksjonen og markedets rolle i samfunnet. Her har SV i Tromsø svikta.
Jens Ingvald Olsen, Jon Børge Hansen og Halvor Langseth: Radikal politikk i 2005? Tromsø som modell
(Januar 2004) Klassekampen har gående en debatt om regjeringskonstellasjoner etter stortingsvalget i 2005 og de mulighetene som kan åpne seg for radikalisering av norsk politikk. Ei regjering av SV og DNA med støtte fra SP (og RV) skal være nøkkelen til en ny epoke. Vel, i Tromsø har vi hatt et SV/DNA-styre i fire og et halvt år nå.
Mathias Bismo: Venstre løper - fra løftene
(Desember 2003) Etter valget fikk Bergen nytt byråd. I stor grad er denne koalisjonen en blåkopi av den nasjonale regjeringen. Den består av et stort Høyre, et mindre Krf og et lite Venstre, med Frp i det parlamentarisk grunnlaget. (...) Under valgkampen skrev Venstres nåværende skolebyråd Hans Carl Tveit under på en såkalt velgerkontrakt sammen med RV, SV og Frp der alle partier lovte velgerne sine å ikke stemme for eller foreslå noen skolenedleggelser over hodet. Videre slo kontrakten fast at brudd på dette ville bety et avtalebrudd med velgerne. Det tok under tre måneder.
Asgeir Bell og Jorun Gulbrandsen: 2005 og behovet for politisk opprør
(November 2003) "Vårt mål er å satse mot 2005 for å overta regjeringsmakten og utforme en god venstrepolitikk," uttaler Bård Vegard Solhjell, SVs partisekretær, til Klassekampen 16. september, dagen etter valget. På denne og liknende uttalelser fra SV-hold, har Klassekampen starta en artikkelserie som mer enn antyder betydningen av å samle venstresida i norsk politikk om et regjeringsskifte i 2005. Det parlamentariske grunnlaget for denne venstreregjeringen skal være Ap, SV og Sp.Om dette prosjektet er det to ting å si: Det er mest sannsynlig at det havarerer. Dernest er det en virkelig avsporing i arbeidet for å utvikle det politiske opprøret mot finanskapitalens diktatur i Norge.
Frode Bygdnes: Distriktene taper
(Oktober 2003) Fylkeskommunen som folkevalgt forvaltningsorgan har nok størst betydning for distrikts-Norge. Byene klarer fint å tale sin egen sak. Regjeringa orienterer seg mer og mer mot storbyene. Dette begynner å gi seg utslag. Først og fremst fordi distriktene sin påvirkning og innflytelse i fylkespolitikken er vesentlig svekket. Og det er tilsiktet. Dermed er det lettere å drive med sentralisering og fraflytting til fordel for liberalismens markedspolitikk.
Frode Bygdnes: Hvor blir det av demokratiet?
(November 2002) Fylkeskommunen oppfordres av regjeringa til å bli regional utviklingsaktør og Troms fylkesting har lojalt laget retningslinjer for partnerskapsavtaler med kommuner, offentlige institusjoner og næringsliv. Samarbeidsavtaler med andre folkevalgte organ kan være spennende, men avtaler med utviklingsaktører i næringslivet er en trussel mot vårt lokale sjølstyre.
Asgeir Bell: Bystyre som avmaktstyre
(Juni 2002) Venter du på barnehageplass? Kanskje du har hørt at en barnehageplass bare skal koste 1.500 kroner? Eller kanskje du venter på sykehjemsplass for din gamle far eller mor? Det er jo underlig at eldresatsingen nå har vart i 3-4 år, og du har kanskje venta like lenge for dine nærmeste? Kanskje du er bekymra for skolen og oppvekstmiljøet for barna dine siden det er så knapt med ressurser og stadig sparesnakk? Kanskje du har en av mange andre bekymringer i møtet med det offentlige, med kommunen? Kanskje du også har hørt mange vennlige forklaringer for hvorfor det er som det er av kommunepersonell som ønsker det beste og gjør sitt beste, men som heller ikke kan gi deg svar for når det kommer?
Frode Bygdnes: Fylkeskommunen i framtida
(19. oktober 2000 i Troms fylkesting) Hvorfor får vi debatt om fylkeskommunen nå? Er det fordi kommune og fylkesgrenser går langs fjelltoppene trekt opp den gang båten bandt landet sammen? Nei, det har vi levd med lenge etter at transporten gikk over til bil. Og vi finner stadig løsninger på samarbeid over disse grensene. Er det pga lav valgdeltagelse og manglende interesse for politikk? Nei, valgdeltagelsen for fylket viser akkurat samme utviklingsmønster som for kommunedeltagelsen uten at noen har foreslått den nedlagt. Og utviklinga i valgdeltagelsen er lik i den vestlige verden. Fylkeskommunen har vært et "nyttig" redskap for myndigheten i nedbygginga av velferdsstaten. Budsjettkutt på budsjettkutt har vi fylkespolitikere vedtatt ukritisk i lojalitet til budsjettene. Vi har vært buffere for statens nedskjæringspolitikk, og vi har forklart folk at vi har en vanskelig økonomisk situasjon, sjøl om staten stadig har lagt seg opp penger.
Asgeir Bell: Politisk uro i Norge
(September 2000) I ferske meningsmålinger er Framskrittspartiet (Frp) i Norge større enn regjeringspartiet, Det norske arbeiderpartiet (DNA). Begge med målinger rundt 25%. Dette er dramatiske tall for regjeringspartiet. Disse målingene uttrykker at det raser en bitter kamp i Arbeiderpartiet - en klassekamp som avspeiler statsminister Jens Stoltenbergs mer eller mindre åpne program for å gi finanskapitalen og internasjonal kapital friere spillerom i Norge. Framskrittspartiet (Frp), ledet av Carl I. Hagen, tar ut den umiddelbare gevinsten ved å framstå med "venstrekritikk". Deres virkelige program er det ikke mange som kjenner. I folket er det en tiltakende undring og forbannelse over den offentlige fattigdommen og gjerrigheten. Alle ser de enorme rikdommene staten rår over. Framskrittspartiet kjører ut enkle demagogiske utspill i denne situasjonen. Politikken deres er lik og ofte verre enn regjeringspartiets politikk.
Asgeir Bell: Færre millionærer i Sandnes - økt kommunal aktivitet!
(8. september 1999) Ved ligningen for 1997 var det 963 millionærer i Sandnes - en økning på over 8% fra året før. Deres skattbare formue var på til sammen 1,95 milliarder kroner. Alle skattytere - inklusive millionærene - hadde en samlet skattbar formue på 5,3 milliarder. I øyeblikket har antallet millionærer trolig oversteget 1.000 og med det skatteregimet vi har her til lands, vil det bli stadig flere. Ca. 38% av den private skattbare formuen er på hendene til ca. 3% av skattyterne i Sandnes. De ti største formuene er samlet på 185 millioner kroner og de 50 største på 438 millioner. Dette er ikke spesielt for Sandnes - det gjelder for hele fylket og landet, men er særlig tydelig i store bykommuner.
Asgeir Bell: Valget og folks maktesløshet
(16. august 1999) Lokalpolitikken kan ikke lenger avgrense seg til å fordele nøden på spinkle budsjett. I den lokale politikken må alle de store spørsmåla kunne diskuteres og det må kunne fattes vedtak - delvis for å bygge en folkeopinion på avgjørelser som tas sentralt og delvis for å forlange større bestemmelsesrett lokalt. For eksempel om landet skal fortsette å la seg styre av EU gjennom husmannskontrakten EØS, om vi skal delta i aggressive kriger på USAs ordre, eller om vi skal erstatte offentlig ansvar for barna med kontantstøtte og kvinners utmarsj fra produksjons- og samfunnsliv. Kommune- og fylkestingsvalget er en anledning til å reise kravet om å stoppe statens formueoppbygging i utlandet og hindre den svært bevisste sentrale politikken som går ut på å sulte ut kommunesektoren. Denne kampen vinnes ikke i valget, men allianser må bygges og utvikles med sikte på langvarig kamp. Videre er det viktig å bruke lokalvalget til å vise at det egentlig ikke er mangel på ressurser lokalt. Mens staten har overlatt kommunesektoren til å drive butikk med avgifter og egenandeler (80-tallet) og privatisere og konkurranseutsette (90-tallet) for å få endene til å møtes, har de rikes formuer vokst jevnt og trutt. I Sandnes har vi ca 1.000 millionærer. Deres formue representerer mange års kommunebudsjett. Disse formuene vil fortsatt øke - tilsynelatende utenfor politisk kontroll.
Pressemelding frå AKP etter stortingsvalet 1997
Terje Valen: Fridom i kapitalens fengsel
(1986) I 1949 skreiv den konservative forfattaren, George Orwell, boka 1984. Boka handlar om kordan Orwell trudde at verda kunne sjå ut i tittelåret. Eit slagord som går att i heile boka er "Big Brother Is Watching You", "Storebror held auge med deg". Men hovudpersonen i boka, Winston Smith, blir og prega av andre slagord, som til dømes "Krig er fred", "Mangel på kunnskap er styrke" og ikkje minst "Fridom er slaveri". I eit tillegg til boka skriv Orwell om dette nye språket som ein her nyttar. Det er kalla Newspeak eller nysnakk. Eit av kjenneteikna for dette språket er at orda blir snudd opp ner. Tvangsarbeidsleir blir til gledesleir. Krigsdepartement blir til Fredsdepartement og fridom tyder altså slaveri.