Gå til indeksside for EU | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP
EFTA-dommen som underkjente den differensierte arbeidsgiveravgiften, rammer i hovedsak Nord-Norge. Det er her vi ikke får beholde lavere arbeidsgiveravgift i de næringene EU definerer som sensitive. Likevel angår denne overstyringa ikke bare Nord-Norge, det er en viktig prinsippsak. EØS-avtalen styrer nå norsk distriktspolitikk.
På fylkestingsamlinga i Troms nå i juni fremma jeg for RV en interpellasjon om arbeidsgiveravgifta. Vi får ikke sjøl bestemme hvordan vi vil strukturere vårt eget land. Med EFTA-dommen har vi mistet et av våre viktigste distriktspolitiske virkemidler. EØS-avtalen undergraver vår suverenitet.
Senterpartiet sitter med fylkesordføreren. Han innledet sitt svar med å vektlegge at EØS-avtalen er vedtatt i tråd med demokratiske prinsipper, og at eventuelle mottiltak må finne sin løsning innenfor denne avtalen. Han avsluttet med:
"Kompensasjonstiltak må være:
- Relevant i forhold til de bedriftene tiltaket er ment å omfatte.
- Innafor de rammer som ligger i EØS-avtalen ..."
Dette er en umulighet. ESA (EU sitt kontrollorgan), ser etter at nettopp ingen støttetiltak skal støtte enkeltbedrifter slik at det blir en konkurransevridning. Og en generell støtte blir ikke styrt til de bedriftene som her rammes.
EØS-reglene kan i grove trekk oppsummeres slik. Statsstøtte i en hver form er i utgangspunktet forbudt. All offentlig støtte skal meldes til ESA, det må notifiseres. Ansvaret for meldingsplikten har Nærings- og handelsdepartementet (NHD). Det kan gis unntak når støtten er under 830.000 kroner totalt i en treårsperiode. Dette kalles bagatellstøtte. Bagatellstøtte kan ikke gies for eksporttiltak og til støtte til de sensitive sektorene som verkstedindustri, jernverk, transport, tekstil m.m.
At ESA nettopp angriper den differensierte arbeidsgiveravgiften her nord, er for å ta bort et viktig distriktspolitisk virkemiddel. Slik blir det vanskeligere for oss å konkurrere med eksempel spanske verft i bygging av våre egne fiskebåter. Vår offentlig støtte for bygging av nye båter, kan norske redere ta med seg til EU-verft. Denne støtten kan opprettholdes fordi den ikke gjør forskjell på EU-landene.
Her heime klager rederne på at lønningene ved norske verft er for høye. Når arbeidsgiveravgifta økes, vil faktisk lønna bli satt under enda sterkere press. For nå blir det et tillegg på 14,1 % på lønnsutgiftene i vår nordligste landsdel.
Det er interessant å minnes at verkstedmiljøet både blant arbeiderne og eierne, var blant de mest positive til EU. Nå når virkningene av EØS-avtalen viser seg, er holdningene i ferd med å endre seg. Spesielt i Fellesforbundet her nord, begynner irritasjonen å melde seg. Arbeidsgiveravgiften er nærmest et ikke-tema hos forbundet som har den mest EU-ivrige forbundsformannen.
Når vi ikke får opprettholde en differensiert arbeidsgiveravgift, kunne et mottiltak være å frafalle denne avgiften helt. Arbeidsgiveravgift er å skattlegge arbeidskraft-krevende virksomhet. Alternativet hadde vært å skattlegge kapitalen. Det hadde vært med på å holde en lav arbeidsledighet.
Lundteigen var i Harstad og orienterte om bl.a. arbeidsgiveravgifta nå etter EFTA-dommen: "Norge må ta dommen til etterretning, alle ankemuligheter er brukt. EU betrakter differensiert arbeidsgiveravgift som statsstøtte." Lundteigen gikk så videre og antydet at det var muligheter til å begrense dommens omfang som f.eks. å legge til grunn størrelsen på verftene og størrelsen på båtene. Statssekretæren ville ikke utdype dette nærmere bl.a. fordi eventuelle mottiltak blir nøye overvåka av ESA. Det virker som våre myndigheter legger lokk på debatten om kompensasjonstiltak. Det gies vage løfter mest for å stagge kritikken mot EØS-avtalen. Og når en etterspør innholdet i disse uklare antydningene om kompensasjon, så hevdes det at en ikke kan være mer konkret pga. ESAs kontroll.
I et notat til Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) fra arbeidsgruppa ved SND-kontoret i Troms, beskriver en effekten for skipsbyggingsindustrien i Troms. Her omtales tre verft. Disse anbefales i den grad de har økonomi til det, å satse på investeringer i maskiner og utstyr som krever færre sysselsatte. Bedriftene vil altså pga EFTA-dommen, jakte på rasjonaliseringstiltak.
En bør også engste seg for at de tre største verkstedene vil bygge seg ned så pass at de går klar av tonasjegrensen til ESA. Vi vil kunne få en struktur med mange små verksteder og ingen store som kan fungere som "lokomotiv" og dra større oppdrag til vårt distrikt. Slik vil vår verkstedindustri fort bare bli en vedlikeholdsindustri.
Organiseringa av offentlig støtte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) er i realiteten lagt om pga. EØS-avtalen. Det gies nå minimal støtte til produksjon. Isteden satses det på å støtte utvikling av prototyper. SND går i lag med bedrifter og forskningsinstitusjoner i å utvikle nye produkt. Flaggskipet til SND er her utviklinga av flytoget. Denne type satsing vil kunne føre til kraftig sentralisering. Offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (OFU-/IFU-kontrakter) vil ha en tendens til å bli orientert til der forskningsmiljøene er.
EØS-avtalen fungerer som en tvangstrøye for industriarbeidsplassene. Støtteordningene nedbygges og omlegges slik at industristedene trues. Resultatet blir av vi reduseres til en råstoffleverandør til EU. Og Senterpartiet både lokalt og sentralt følger EØS-avtalen lojalt. Vi må bygge opp en opposisjon til EØS-avtalen i fagbevegelsen.
Gå til indeksside for EU | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP
