Vedtektene er partilovene. Vedtektene slår fast de reglene som gjelder for medlemskap og for oppgavene til og forholdet mellom partiorganer. Partiets navn er Arbeidernes kommunistparti (AKP).
a) Enhver som godtar AKPs program og vedtekter kan bli medlem av AKP. Medlem bør helst ha fylt 18 år.
b) Søknader om medlemskap må komme enkeltvis og rettes til et lag. Lagsmøtet vedtar om søkeren skal tas opp som medlem.
c) Der det ikke finnes lag, skal søknad om medlemskap rettes til overordnet organ, som avgjør om søkeren tas opp som medlem.
a) Medlemmer av AKP skal arbeide i et lag så sant det er mulig. Medlemmer skal betale medlemskontingent. Medlemmer som ligger mer enn 6 måneder etter med kontingenten, skal anses som utmeldt. Medlemmer plikter å opptre ukorrupt og tjene interessene til arbeidsfolk. Medlemmer skal arbeide for å utbre partiets politikk. Lagene kan gi permisjon fra lagsmøter og oppgaver.
b) Et nytt medlem har spesiell rett til å få en innføring i partiets program, vedtekter og politiske arbeid.
c) Partiets besluttende organ kan i samråd med medlemmet vedta at et medlem ikke skal være offentlig kjent som medlem.
a) Partiets høyeste besluttende organ er landsmøtet. Mellom landsmøtene er sentralstyret det øverste organ. Der sentralstyret finner at det er grunnlag for det, opprettes distriktsorganisasjoner av AKP. Innafor en distriktsorganisasjon er det høyeste besluttende organet distriktsmøtet og det distriktsstyret det velger. På grunnivået er de besluttende organene lagsårsmøtet, lagsmøtet og det lagsstyret årsmøtet velger.
b) Beslutninger fattes med simpelt flertall. Ved stemmelikhet er forslaget falt.
c) Et mindretall skal respektere flertallets vedtak og gjøre sitt beste for at det blir iverksatt. Et flertall skal respektere mindretallssynspunkter og sikre at de blir reellt behandlet og klargjort for medlemmene.
d) Høyere organ kan fatte vedtak som binder lavere organ.
e) Før viktige vedtak fattes, skal styrene når det er mulig innhente synspunkt fra lavere organ eller legge saka ut til debatt blant partimedlemmene.
f) Et medlem som er uenig i et vedtak, kan reservere sin mening og legge saka direkte fram for høyere organ.
g) AKP ønsker en organisasjonskultur som bygger på respekt for medlemsdemokratiet, kollektivet og det enkelte medlem. AKP tilstreber ikke bare formelt demokrati, men ønsker et demokratisk kollektiv som bygger på virkelig enhet. En slik enhet er bare mulig dersom meningsbryting foregår i tillit til at enhver uttaler seg i beste mening, og dersom det respekteres at den enkelte bidrar etter beste evne. I en slik kultur vil oppmuntring og ros være blant de viktigste redskapene. Bruk av herskerteknikker hindrer medlemmenes utvikling.
h) Alle møter i regi av AKP skal være rusfrie.
i) Partimedlemmer, lag og distriktsstyrer har rett til å få all den informasjon som de trenger til sitt arbeid. Alle medlemmer har rett til å legge fram for resten av partiet sine synspunkt på saker som angår partiets politikk, organisasjon eller planer. Høyere organ kan bare holde tilbake opplysninger som vil sette partiets sikkerhet i fare, eller som bryter med personvernet.
j) Sentralstyret skal legge til rette for at distriktsstyrene kan holde kontakt og utveksle erfaringer og informasjon. Distriktsstyrene skal legge til rette for at lagsstyrene i distriktet kan holde kontakt. Alle partiorgan skal legge til rette for at medlemmer fra ulike lag og ulike steder kan diskutere med hverandre. Slik tverrkontakt styrker partidemokratiet. Slik kontakt skal ikke undergrave de vedtektsfesta organenes rett til å fatte beslutninger.
k) Det er forbudt å arbeide på en måte som setter partiets legale besluttende organ til side i beslutningsprosessen. Å organisere de ulike meningene i partiet i egne grupper eller fraksjoner, hindrer demokratiet ved at mange medlemmer utelukkes fra diskusjonen, og kan legge grunnlaget for splittelse av partiet.
a) Lag opprettes på arbeidsplasser, i boligdistrikt, kommuner og andre steder der det er behov for det.
b) Lag må godkjennes av sentralstyret som også kan trekke godkjennelsen tilbake. Sentralstyret kan gi valgt distriktsstyre rett til å godkjenne lag. Bare godkjente lag kan ta opp og ekskludere medlemmer, og sende delegater til distriktsmøter og landsmøter. Et lag må ha minst tre medlemmer.
c) Gjennom laget er alle medlemmer med på utforminga av partiets politikk. Gjennom laget deltar medlemmene i partiets arbeid. Laget er det viktigste forbindelsesleddet til folk utafor partiet.
d) Lagsstyret innkaller lagsmøter. Lagsmøte skal innkalles når minst 1/3 av medlemmene krever det.
e) I kommuner der det er flere lag, kan disse samles for å diskutere felles saker.
a) Landsmøte, distriktsmøte og årsmøte i laget innkalles av partiets styre på samme eller høyere nivå. Landsmøte innkalles hvert annet år, distriktsmøte hvert eller hvert annet år, og årsmøte i laget hvert år. I særlige tilfeller kan landsmøte, distriktsmøte eller årsmøte i lag innkalles tidligere eller utsettes inntil ett år. Sentralstyre eller distriktsstyre kan med 2/3 flertall innkalle ekstraordinære landsmøter eller distriktsmøter for å behandle en sak de mener bør legges fram for hele det partinivået som har valgt dem. Flertallsvedtak i minst halvparten av laga kan avvise slike ekstraordinære møter.
b) Landsmøte eller distriktsmøte skal også innkalles når det kreves med flertallsvedtak i minst 1/3 av laga. Årsmøte i laget skal innkalles når minst 1/3 av medlemmene krever det.
c) Landsmøte, distriktsmøte og årsmøte i lagene skal minimum behandle beretning fra styret, regnskap og valg av nytt styre.
d) Landsmøte fastsetter kontingentsatsene.
e) Landsmøte og distriktsmøte velger revisor for henholdsvis sentralstyret og distriktsstyret sitt regnskap. Revisor skal ikke sitte i styret som blir kontrollert. Det må også velges vararevisor.
f) Til landsmøte og distriktsmøte velger lagene delegater med stemmerett i forhold til det antall medlemmer det er innbetalt kontingent til partiet for.
g) Sentralstyret vedtar delegatnøkkel og framgangsmåten ved valg av delegater til landsmøtet. Som hovedregel velges representantene direkte fra laga. Men dersom krava til sikring av partiet gjør det nødvendig, kan sentralstyret beslutte at delegater igjen, gjennom vanlige demokratiske valg blant seg, velger ut et mindre antall som møter på sjølve landsmøtet. Delegatkonferansene skal i så fall organiseres distriktsvis. Distriktsstyret vedtar retningslinjer for distriktsmøtet. Innkalling og fordelingsnøkkel for valg av delegater skal godkjennes av sentralstyret.
h) Landsmøtet skal varsles til alle medlemmer så tidlig at nedenstående frister kan følges. Sammen med varselet skal lagsstyret få tidsplan for landsmøtebevegelsen, inkludert frister for valg av delegater og for innsending av forslag til saker som skal opp på dagsorden.
Forslag til dagsorden skal sendes inn seinest 4 uker etter at varsel om landsmøtet er gitt. Valg av delegater skal skje innen 4 uker etter at dagsorden for landsmøtet er varslet.
Forslag til dagsorden for eller om avvisning av ekstraordinært landsmøte skal sendes inn seinest 4 uker etter at varsel om møtet er gitt. Valg av delegater skal skje etter de samme retningslinjene som for ordinære landsmøter og innen 4 uker etter at dagsorden for det ekstraordinære landsmøtet er varslet. Innkalling med tidspunkt for det ekstraordinære landsmøtet skal være overlevert delegatene minst 3 uker før møtet.
Innkalling med tidspunkt for landsmøtet skal være overlevert delegat minst 6 uker før møtet.
For distriktsmøte skal varsel være lagsstyrene i hende minst 5 uker før, og innkalling til delegatene minst 3 uker før møtet.
For ekstraordinært distriktsmøte gjelde samme frister som for ordinære distriktsmøter.
Innkalling til årsmøte i laget skal være medlemmene i hende minst 3 uker før møtet.
i) Bare valgte delegater har stemmerett på landsmøte og distriktsmøte. Ingen kan binde delegaters stemmegiving. På landsmøtet møter i tillegg til delegatene sentralstyremedlemmer, og på distriktsmøtet distriktsstyremedlemmer. Representanter for tilsvarende organ i ungdomsorganisasjonene har rett til å møte. Representanter for sentralstyret har rett til å møte på distriktsmøtet. Alle de nevnte har alle rettigheter unntatt stemmerett. Landsmøte og distriktsmøte kan dessuten godkjenne at spesielt inviterte gjester ut over disse er til stede på møtet.
a) De valgte styrene leder arbeidet på sitt område i samsvar med partiets program, vedtekter og vedtak fra overordna organ, inkludert organet som valgte styret.
b) Sentralstyret velges i sin helhet av landsmøtet.
c) Distriktsstyret skal sammensettes ut fra de lokale forholdene. Distriktsstyret kan velges i sin helhet på distriktsmøtet, eller distriktsmøtet velger et arbeidsutvalg som suppleres av representanter fra hvert partilag.
Når partidistrikt er svært små, eller andre forhold gjør det nødvendig, kan sentralstyret gi dispensasjon fra kravene om organisering og sammensetting av distriktsstyret.
d) Landsmøtet velger partileder ved særskilt valg. For øvrig konstituerer styrene seg sjøl. Sentralstyret og distriktsstyret velger om nødvendig et arbeidsutvalg som kan samarbeide daglig om ledelsen. Styrer på distrikts- og sentralt plan skal også ha en kasserer og en som har hovedansvar for organisasjonsarbeidet.
e) Arbeidsutvalget utøver styrets funksjoner og myndighet når styret ikke er samlet, og skal innkalle sentralstyret/distriktsstyret til plenumsmøte minst 3 ganger i året. Representanter for tilsvarende organ i ungdomsorganisasjonene har rett til å møte på sentralstyre-/distriktsstyremøter med alle rettigheter unntatt stemmerett.
f) Sentralstyre og distriktsstyre skal innkalles når minst 1/3 av styrets medlemmer krever det.
g) Det skal velges varamedlemmer til sentralstyre og distriktsstyre. Varamedlemmer har ikke rettigheter i styret. Hvis et styremedlem trekker seg eller går ut av partiet, skal styret vedta å ta opp et varamedlem som styremedlem.
h) Minst 50% av sentralstyrets og distriktsstyrets medlemmer skal være kvinner.
i) Minst 50% av sentralstyrets og distriktsstyrets medlemmer skal være arbeidere.
j) Minst 2 ganger i året skal sentralstyret invitere representanter fra partidistriktene på sentralstyremøtet. Distriktsstyret peker ut den som skal dra. Hvis det ikke fins distriktsstyre, avgjør sentralstyret hvem som skal møte. Representantene fra distriktene har tale- og forslagsrett.
k) Distriktsstyret skal innkalle konferanser av lederne i laga minst 2 ganger i året. Konferansen kan vedta innstillinger overfor distriktsstyret.
l) Styrer på alle nivå kan opprette de utvalg som trengs for å løse partiets oppgaver. Et distriktsstyre kan også delegere arbeidsoppgaver/ansvar til lag/grupper av lag for kortere eller lengre perioder for å løse enkeltoppgaver for partiet. Når flere partimedlemmer arbeider i en annen organisasjon, skal styret ta initiativ til at arbeidet deres samordnes. Det er også ønskelig at medlemmer med felles problemer/oppgaver samles, enten fra ett lag, fra flere lag på samme sted, i et distrikt eller på landsbasis. Alle slike utvalg er underlagt – og står ansvarlig overfor – styret som har utnevnt dem. Utvalg kan ikke pålegge oppgaver uten at styret de står ansvarlig overfor har godkjent det. Utvalg som jobber på tvers av distrikt eller lag, må sørge for at styrene i distriktene eller lagene holdes informert om initiativ som tas.
a) Hvis et partimedlem gjør alvorlige brudd på vedtektene eller skader partiet, kan partiet ut fra en konkret vurdering vedta tilbaketrekking fra tillitsverv eller eksklusjon. Mens undersøkelser pågår, kan et medlem suspenderes i inntil 6 måneder.
b) Det er uforenlig med medlemskap i partiet å drive kvinne- eller barnemishandling.
c) Bruk av narkotika er uforenlig med partimedlemskap.
d) Tilbaketrekking fra tillitsverv kan vedtas av det organet som har valgt medlemmet til tillitsverv, eller av overordna organ. Sentralstyret kan vedta tilbaketrekking fra sentralstyret.
e) Suspensjon og eksklusjon fra partiet kan foretas av sentralstyret eller av lagsmøte, etter at den saka gjelder, har fått høve til å legge fram sitt syn. Distriktsstyre kan suspendere et medlem. Suspendert medlem mister alle medlemsrettigheter.
f) Vedtak angående disiplinærtiltak kan ankes til sentralstyret.
g) Eksklusjon skal innrapporteres til sentralstyret, som orienterer landsmøtet.
a) Med eiendom i disse vedtektene menes foruten all eiendom også andre rettigheter av økonomisk og politisk verdi.
b) AKPs eiendom disponeres av partiets besluttende organ. Ingen partiorgan kan skille seg av med eller gjøre andre disposisjoner med eiendom som tilhører dem, i strid med overordna organers vilje. Det samme gjelder enkeltpersoner som eier eiendom på vegne av partiet.
c) Viktige endringer i disponeringen av slik eiendom skal alltid godkjennes av sentrale partiorgan.
d) Sentralstyret kan bestemme at eiendom skal overføres fra ett partiorgan til et annet.
e) Ledende partiorgan skal regelmessig rapportere til partiets medlemmer om drifta av partiets eiendom.
f) Enkeltpersoner som går ut av partiet, plikter å levere tilbake eiendom de eier eller disponerer på vegne av partiet. Om en gruppe går ut av en grunnorganisasjon, tilfaller hele grunnorganisasjonens eiendom den delen av grunnorganisasjonen som fortsetter å arbeide i AKP, uansett om den utgjør et mindretall av grunnorganisasjonen før splittelsen.
g) Om et lag eller et annet partiorgan nedlegges eller på annen måte slutter å arbeide for AKP, tilfaller all eiendom AKP ved nærmeste overordna organ.
h) Om medlemmer går ut av AKPs sentralstyre, disponeres partiets eiendom av et samlet flertall i sentralstyret. Forutsetninga er at dette flertallet har innkalt sentralstyremøte eller landsmøte etter vedtektenes §§ 5 og 6 dersom det er reist vedtektsgyldig krav om det.
a) Rød ungdom (RU) og Norges kommunistiske studentforbund (NKS) er AKPs politiske ungdomsorganisasjoner. Partiet har ansvar for å støtte, styrke og lære av ungdomsorganisasjonene.
b) RU og NKS har rett til å delta i diskusjoner om partiets politikk i spørsmål som angår hele den kommunistiske bevegelsen i Norge.
Under illegalitet eller forfølgelser kan vedtektene fravikes dersom det er nødvendig for å videreføre partiets arbeid. Partiorgan som benytter denne unntaksbestemmelsen skal så snart som mulig varsle om vedtaka og få dem godkjent av overordnet besluttende organ. Hvis et styre benytter denne paragrafen, skal det i tillegg, når det blir mulig, legge det fram for det organet som har valgt styret: lagsmøte, distriktsmøte eller landsmøte.
a) Bare landsmøtet kan endre vedtektene. For at et endringsforslag skal være vedtatt, må minst 2/3 av delegatene ha stemt for.
b) Sentralstyret eller landsmøtet avgjør tvister om tolkning av vedtektene.
c) Vedtektene er juridisk bindende i tvister om partiets eiendom.
a) Landsmøtet kan gjøre vedtak om å oppløse AKP eller å slå AKP sammen med andre organisasjoner. For at slikt vedtak skal være gyldig, må det være fremmet før fristen for innsending av forslag til dagsorden for landsmøtet, og minst 4/5 av delegatene må ha stemt for.
b) Dersom minst 2/3 og mindre enn 4/5 av delegatene har stemt for, må forslaget behandles på et nytt landsmøte innen 6 måneder. Vedtaket er da gyldig hvis minst 2/3 av delegatene på dette landsmøtet stemmer for.