Hjemmesida til AKP

Samepolitisk program

I 1988 blei det laga et utkast til nytt samepolitisk program for AKP(m-l). Dette blei lagt fram for partiets landsmøte samme år. Her blei det etter diskusjon vedtatt å gjøre en del endringer, og så la landsstyret foreta endelig vedtak i saka. Dette skjedde så vidt vites aldri, men en har "ved konsensus" latt nedstående reviderte versjon være partiets samepolitiske program.

Flere programdokument fra AKP finner du her.

Innhold:

 

Del 1: Historia og situasjonen i dag

1a: Samene er ei urbefolkning

Det samiske folket er urbefolkninga i hele Nord-Skandinavia og på Kolahalvøya. Der var de enerådende før innvandringene av andre folkeslag tok til. Gjennom innvandringene ble samene etter hvert trengt helt ut fra noen strøk av sitt opprinnelige land. I andre land kom de i mindretall, men ennå utgjør de flertallet av befolkninga i store deler av Sapmi. 

1b: Samefolket som nasjon

Den samiske nasjonen oppsto ved at de halvnomadiske jakt- og fangstfolkene som fra gammelt av levde fra Kola og Nord-Skandinavia til Hedmark, utvikla et fellesskap i økonomi, språk og kultur. De var organisert i siidaer med kollektiv eiendomsrett til naturressursene. Behovet for en statsmakt var ikke utvikla og den samiske nasjonen har sjøl aldri danna noen egen stat. Gjennom koloniseringa ble folket oppsplitta i fire stater, og det har gjennom generasjoner levd slik. Likevel - og på tvers av stats- og språkgrenser - er ennå i dag følelsen av fellesskap i den samiske nasjonen sterk. 

1c: Koloniseringa

Koloniseringa av Sameland tok til med århundrers plyndringstokter og skattlegging og med en handel som snylta på samene. Så trengte nabofolkene inn på deres områder. Som nasjon ble samene splitta i fire ved grensedelingene mellom Danmark/Norge og Sverige/Finland i 1751 og mellom Danmark/Norge og Russland i 1826. Samtidig ble Sameland formelt lagt under disse statenes styre.

[Gå til toppen]

1d: Sapmi klemt mellom supermaktene og stornorsk, storsvensk og storfinsk imperialisme

Den nordlige delen av Sapmi er blitt en mulig krigsskueplass i en konflikt mellom supermaktene USA og Sovjet. Opprustinga på begge sider av grensa splitter samene og har ført til store hinder for reindrift og annet samisk næringsliv, samtidig som store militærleirer har bidratt til å bryte ned samisk kultur og språk.

Kolahalvøya er fra gammelt et samisk område, men er nå omgjort til en av verdens største militærbaser, og gjennom innflytting av russere og andre nasjonaliteter er samene redusert til et par promille av folketallet. Samene på Kola er blitt isolert fra samene i de nordiske landa.

Samene i Sovjet lever i et fascistisk diktatur uten mulighet til egen organisering, og de har vært nekta retten til opplæring på eget språk. AKP støtter de samiske organisasjonene sitt initiativ for å gjenoppta kontakten, og krever at samene i Sovjet må få delta i det fellessamiske organisasjons- og kulturarbeidet. Vi støtter kravet fra Nordisk samekonferanse om Sapmi som atomvåpenfri sone.

Så lenge Sapmi er delt mellom forskjellige stater, må samer i alle disse ha rett til militærnekting på samepolitisk grunnlag.

Om resten av Sapmi skulle bli okkupert av Sovjet, vil det være ei ulykke for det samiske folket, og bety et stort tilbakeskritt i kampen for samisk sjølråderett. Samene i Norge har derfor felles interesser med det norske folket i å hindre en sovjetisk okkupasjon av Norge og holde fremmede tropper ute av landet, men det norske forsvaret tar i dag svært lite hensyn til næringsliv, kultur og naturmiljø i Sapmi.

Utafor Sapmi øver atomdrevne krigsskip med atomstridsmidler, og på land ødelegger stadige gigantøvinger natur, og gjør folk utrygge. ledende Nato-generaler har uttalt at Sapmi, som en grisgrendt arktisk ørken, høver godt til atomkrig. Hva skal Sapmi med fiender når det har slike venner?

AKP krever at Sametinget skal ha vetorett mot etablering av militærinstallasjoner og øvelser på samisk område. 

[Gå til toppen]


Del 2: Grupper og klasser i den samiske nasjon

2a: Fra siidaens til imperialismens tid

Før koloniseringa var det samiske samfunnet klasseløst, med kollektiv eiendomsrett gjennom siidaordninga. Denne har vært i oppløsning fra 1700-tallet, men rester fins ennå i enkelte samiske områder. Det samiske folket er delt mellom fire stater, og de forskjellige delene av det lever under ulike forhold. Derfor fins klassene i det i mange blandingsformer.

De samiske lokalsamfunn har i det meste av sin historie hatt en allsidig bruk av naturens produksjon om sitt livsgrunnlag. Med kapitalismen og imperialismen har naturødeleggende inngrep gradvis ødelagt denne materielle basisen for det samiske folket. Likevel sysselsetter ennå i dag primærnæringene - til dels fortsatt i forskjellige kombinasjonsformer - en meget stor del av det samiske folket. Svært mange er samtidig lønnsarbeidere, og dette preger i sterk grad klasseforholda. Flertallet av de yrkesaktive samene arbeider i fiske, jordbruk og reindrift. 

2b: Kvinnene

Særtrekkene ved næringslivet i Sapmi, med kombinasjonsdrift (fiske /jordbruk /anleggsarbeid /reindrift) påvirker kvinnenes livssituasjon: I lange perioder kan kvinnene ha eneansvaret for heim og drift. Dette medfører at de bevarer og styrker spesifikke samiske verdier som f.eks språk i særskilt utsatte områder. De bærer videre og utvikler duodji som næring.

Innenfor jordbruk og reindrift har kvinner få rettigheter, bl.a har den nye reindriftsloven forverra forholda. Kvinnene står svakt økonomisk. I tillegg til den undertrykkinga som alle kvinner er utsatt for, møter samekvinner også etnisk undertrykking.

[Gå til toppen]

2c: Fiskere og småbrukere

Fiske - også i vassdragene - og jordbruk har i nyere tid vært de viktigste samiske næringene. Der fins også i dag den største delen av det samiske folk som er undertrykt som klasse. Det tradisjonelle livsgrunnlaget deres ødelegges av kapitalismens naturdestruktive produksjonsformer. De samene som forsøker å overleve som fiskere og småbrukere i sitt land, tvinges til å omstille seg fra en balansert bruk av ressursene til profittstyrte produksjoner. Flertallet bukker etter hvert under i konkurransen. 

2d: Reindriftssamene

Reindriftssamene i Norge utgjør i dag en forholdsvis liten del av den samiske befolkning, men de spiller en svært viktig rolle som bærerne av samisk språk og kultur. Reindrifta er en viktig næring som holder oppe sysselsettinga og næringsvirksomheten i utkantområdene. I den seinere tid har deler av reindrifta utvikla seg i kapitalistisk retning, og et eget reindriftsaristokrati er i ferd med å etablere seg økonomisk og politisk som en egen klasse. Deres samarbeid med staten gir dem en posisjon i reindriftssamfunnet som vil skade en tradisjonell samisk næring. Det er i dag stor variasjon i størrelsen på reinflokkene, hvor et mindretall eier stadig større flokker, og må regnes til borgerskapet. Staten har gjennom reindriftsloven og reindriftsavtalen grepet inn i den tradisjonelle samiske driftsformen og pressa fram en intensiv, profittstyrt driftsmåte som igjen betyr rovdrift på ressursene. Statens reindriftspolitikk har også fratatt kvinner og ungdom deres tradisjonelle rettigheter i næringene.

[Gå til toppen]

2e: Arbeiderklassen

I arbeiderklassen fins det et stort, men ukjent antall samer. En stor del av den samiske arbeiderklassen har vært tvunget til å ta arbeid utafor samisk område, og er hardt utsatt for fornorskingspresset. I samiske områder er det stor arbeidsløshet, og mange må pendle eller leve av deltids- og sesongarbeid. Det finnes liten samisk arbeiderorganisering, og ingen klar bevissthet blant samiske arbeidere på tvers av landegrensene om seg sjøl som egen klasse og som en kraft i den nasjonale kampen. 

2f: De intellektuelle

Intellektuelle har i stor grad spilt en ledende rolle i den samiske nasjonale kampen. De samiske intellektuelle er ofte politisk, kulturelt og språklig bevisste, og spiller en progressiv rolle i den nasjonale kampen, men i klassekampen innafor det samiske samfunnet tilhører enkelte av dem borgerskapet. Denne gruppa av samer øker stadig. 

2g: Borgerskapet

Det samiske borgerskapet har aldri vært sterkt og aldri stått samla som klasse. I stor grad har samer som har kommet seg opp i borgerskapet gjort det ved å selge seg til den norske staten politisk og økonomisk. Disse er gjerne motstandere av samisk frigjøring i like stor grad som norske borgere. Men det finnes og et mer nasjonalt samisk borgerskap innafor samiske næringer, bedrifter og institusjoner. 

[Gå til toppen]


Del 3: Samenes grunnleggende rettigheter 

3a: Retten til land og vann

Sapmi er de land- og vannstrekninger som fast, kontinuerlig og gjennom uminnelige tider er brukt av samene. Samenes rett til dem er basert på alders tids bruk. De tilhører det samiske folket og bare det har bruks- og råderett over dem. Denne retten må sees som likeverdig med eiendomsrett.

Det samiske folket har aldri ved noen avtaler gitt fra seg den retten det som urbefolkning har til Sapmi. Det er de fire imperialistiske statene Norge, Sverige, Finland og Sovjet som seg imellom har fastsatt grensene gjennom og oppdelinga av Sameland. Disse statenes påståtte eiendomsrett står i strid med folkerettslige prinsipper om urbefolkningers rettigheter. 

3b: Rådigheten over land og vann

Den norske staten har med sitt vedtak av 1987 om Sametinget erkjent at det eksisterer et samisk folk i Norge. Det har innrømt at Sametinget skal sammensettes ved valg av og blant samer. Likevel har staten gjennom sitt norske storting kontroll med naturressursene i Sapmi, og dermed over det samiske folkets liv og framtid. Dersom samene skal få virkelig sjølråderett i sitt land, må statene gi avkall på sin påståtte eiendomsrett der. Dette må gjelde ubetinget der samene i dag har flertall. Kampen for retten til land og vann må derfor fortsatt være hovedoppgaven for de samiske organisasjonene.

AKP(m-l) krever at den norske staten anerkjenner samene som urbefolkning og gir dem styrings- og råderett over naturressursene.

[Gå til toppen]

3c: Retten til sjølstyre

Det samiske folket har som nasjon krav på nasjonal sjølråderett, det vil si rett til sjøl å bestemme si nåtid og framtid på alle områder, også til å opprette sjølstyre innafor et bestemt geografisk område. Et slikt sjølstyre skal gjelde økonomi, språk, politikk, kultur og alle andre forhold i livet.

Ingen inngrep i samisk land kan skje mot samisk vilje uttrykt gjennom institusjoner de sjøl oppretter. Disse overtar full råde- og styringsrett over alt som skjer i samisk land. De har vetorett i forhold til statene, og kan nekte ekspropriasjon.

Samene skal godkjenne all bruk av samisk land av folk som kommer utafra.

Samene styrer sjøl og gjennom sine institusjoner samfunnslivet i sine områder.

Dersom samene ønsker det, har de også rett til å løsrive seg fra statene de i dag er underlagt og å opprette en egen stat. 

3d: Tapte rettigheter skal tilbakeføres

I noen distrikter innen Sapmi, hvor samene var enerådende før innvandringene, er de ikke lenger i flertall. Der har de krav på særretter til land og naturressurser. Slike retter må knyttes til alders tids bruk og konkretiseres. Ved inngrep i fratatt land skal de representative samiske institusjoner ha vetorett.

Statene har helt fortrengt samene fra enkelte deler av sitt opprinnelige land. For å bøte på denne uretten, må statene avstå land til det samiske folket.

De omkringliggende statene har gjennom all tid og på mange måter svekka og ødelagt samisk liv og næring. Til vederlag for dette skal de opprette samefond som de samiske institusjonene skal ha råderett over.

[Gå til toppen]

3e: Retten til språk og kultur

Det samiske folket har rett til å bruke sitt eget språk over alt hvor de ferdes. Det har krav på opplæring i og på sitt eget morsmål, rett til undervisning om samisk liv og historie. De skal sjøl få forme, bevare og utvikle sine måter å leve på.

Samer må være likestilt med alle andre nasjonaliteter i samfunnsmessige, ideologiske og moralske forhold. Tilhøvet mellom dem og samene må baseres på likeverd og gjensidig respekt.

[Gå til toppen]


Del 4: Samenes kamp for nasjonal og sosial frigjøring 

4a: Under kapitalismens forhold

Det hører til imperialismens karakter å rasere naturressurser og å utbytte og undertrykke folk. Det norske borgerskapet har tiltvunget seg naturverdier i Sameland og forsøkt å utrydde samene som nasjon. Så lenge borgerskapet sitter ved makta og det imperialistiske økonomiske systemet eksisterer, vil det fortsette å være en konstant trussel mot den samiske sjølstendigheten. AKP(m-l) støtter og deltar i kampen det samiske folket fører for nasjonal og sosial frigjøring. 

4b: Retten til nasjonal sjølråderett for den samiske nasjon

En viktig oppgave for den sosialistiske revolusjonen vil være å sikre den samiske nasjonen rett til sjøl å velge si framtid. Dette betyr at AKP(m-l) vil støtte kampen for full nasjonal sjølråderett. Om det samiske folket i Norge velger å bli en del av den sosialistiske staten Norge, må de samiske områdene sikres fullt regionalt sjølstyre.

[Gå til toppen]

4c: Det samiske og norske folket har felles interesser av en sosialistisk revolusjon

Fordi sosialismen legger grunnlaget for ei rettferdig fordeling av de økonomiske godene, har det overveldende flertallet av det samiske folket objektive interesser av den. Det har felles interesser med den norske arbeiderklassen og det norske folket i å bekjempe den norske monopolkapitalen, det norske borgerskapet og den stat som undertrykker de to folk.

Sjøl om det samiske folket er utsatt for den nasjonale undertrykkinga, er begge folk tjent med å inngå en fast allianse for å styrte borgerskapets diktatur i Norge.

Den norske herskerklassen har til en viss grad greid å så splid mellom de to folk, men det er ikke det norske folket som undertrykker det samiske. Den eneste som er tjent med en splittelse mellom dem er den fienden som undertrykker begge folk. Også etter en sosialistisk revolusjon er det ei oppgave for AKP(m-l) å bekjempe rasisme, hets og norsk sjåvinisme overfor samene.

[Gå til toppen]

Til AKP si heimeside | Flere programdokument