Dette mener AKP

Om marxismen - leninismen
- Mao Tsetungs tenking (MLM)

Begrepet blei mye brukt om politikken til de nye kommunistiske partiene som oppstod i Europa og hele verden på slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet. Disse hadde ofte en parentes med (m-l) etter navnet. I Norge var AKP(m-l), Arbeidernes kommunistparti (marxist-leninistene), et parti som bygde på MLM.

Begrepet oppstod i Kina i forbindelse med kulturrevolusjonen. MLM bygger på politikken som blei utvikla av Karl Marx (1818-1883), Vladimir Lenin (1870-1924) og Mao Tsetung (1893-1976).

Målet for MLM er at arbeiderklassen skal ta over makta i samfunnet. At det kapitalistiske økonomiske systemet skal opphøre og skiftes ut med et sosialistiske system, og at samfunnet skal utvikle seg videre fra sosialisme til et kommunistisk klasseløst samfunn. Mens fordelinga under kapitalismen skjer ved at folk først og fremst får etter eiendomsforhold, og verdens tre rikeste mennesker eier like mye som verdens 600 millioner fattigste, skal man under sosialismen få etter ytelse, og under kommunismen få etter behov, og yte etter evne.

Kjerna i MLM er den historiske og dialektiske materialismen. I tida før Marx var det vanlig å forklare verdens utvikling gjennom metafysiske forklaringer. Man sa at årsaken til forandring lå utenfor tingene. Marx sa at "all historie er historie om klassekamp" og at årsaken til endring lå i tingene sjøl. Han sa også at "filosofenes oppgave før oss har vært å forklare verden, vi ønsker å forandre den".

Sammen med Fridrich Engels skreiv Marx Det kommunistiske manifest, et program for arbeiderklassens kamp for sosialismen. Det slutter med de kjente ordene: "Arbeidere i alle land - foren dere!" Det var spesielt Pariserkommunen som fikk Marx til å utvikle sitt syn på hvordan overgangen fra kapitalisme til sosialisme kunne skje. Etter at opprøret i Paris blei slått ned ganske brutalt, agiterte Marx for at arbeiderne i sin kamp for å innføre sosialisme måtte være forberedt på at borgerskapet ville møte dem med vold, og at en fredelig innføring av sosialismen var lite trolig.

Lederen for den russiske revolusjonen i 1917 Vladimir Lenin videreutviklet marxismen, både ved sin analyse av kapitalismen i det imperialistiske stadiet, og ikke minst ved sin teori om at arbeiderklassen trengte et sterkt parti til å gå i spissen.

Til sist har vi så lederen for revolusjonen i Kina, Mao Tsetung. Hans bidrag til marxismen gikk spesielt på teori og metode for en kontinuerlig revolusjon, for å forhindre at en ny klasse vokste fram innenfor den sosialistiske staten og tok over makta. Mao sier sjøl at "Marxismen-leninismen er den teorien Marx, Engels, Lenin og Stalin skapte på grunnlag av praksis, og de allmenne slutningene de trakk på grunnlag av den historiske virkeligheten og den revolusjonære praksisen. Hvis vi bare leser verkene deres, men ikke går et steg videre og studerer den historiske virkeligheten og revolusjonære praksisen i Kina i lys av teorien deres, eller ikke gjør noen anstrengelser for å tenke teoretisk gjennom den revolusjonære praksisen i Kina, bør vi ikke være så innbilske at vi kaller oss sjøl marxistiske teoretikere. Resultatene på den teoretiske fronten ville bli svært dårlige hvis vi, som medlemmer av Kinas kommunistiske parti, lukker øynene for Kinas problemer og bare lærer utenat løsrevne slutninger eller prinsipper fra de marxistiske skriftene."

Hvis vi overfører dette til de europeiske partiene og andre MLM-partier i verden, så kan man si at hvis de ikke klarte å analysere sine egne land og utvikle en revolusjonære politikk som svarte til forholda i de landa de levde i, så var de ingen marxist-leninistiske partier. Når mange av disse partiene i ettertid er blitt kritisert for å være "etterplaprere etter Kina", så er dette en kritikk, som hvis den er korrekt, betyr at partiene ikke fulgte MLM.

Mao la også stor vekt på å knytte sammen teori og praksis, og la praksis være kriteriet på sannhet. "Det er nødvendig å mestre og bruke den marxistiske teorien, mestre den for å bruke den og bare derfor. Hvis du kan bruke det marxist-leninistiske synet til å klargjøre ett eller to praktiske problemer, bør du få anerkjennelse og ros for å ha oppnådd noe. Jo flere problemer du klargjør, og jo mer omfattende og grundig du gjør det, desto mer har du oppnådd."


GS; januar 2001

Tilbake til Om AKP | Hjemmesida