Dette mener AKP

Om klasser og klassekamp

All historie om samfunnene til i dag er historien om klassekamp
(Marx/Engels: Det kommunistiske partis manifest, 1848)

I alle samfunnssystem vi kjenner er eiendom, andel av produksjonen og makta skjevt fordelt mellom ulike grupper av innbyggerne. Slavereieren eide slaven og resultatet av arbeidet hans, godseieren eide ikke husmannen, men hadde krav på deler av arbeidsinnsatsen hans. Vi kommunister, marxister, sosialister mener derfor det er avgjørende å kartlegge hvordan denne fordelingen er for å kunne vurdere hvem som har interesse av å bli med i kampen for å endre samfunnet og hvem som tjener på skjevfordelinga. Derfor deler vi samfunnet inn i klasser.

Det vil alltid være kamp og spenning mellom undertrykkerne og de undertrykte. Hvem som vinner fram i denne klassekampen, avhenger av forhold i produksjonen som påvirker styrkeforholdet til de enkelte klassene og valget av strategi og taktikk.

Forandringer i samfunnet skyldes først og fremst utviklingen av de indre motsetningene i samfunnet, dvs av motsetningene mellom produktivkreftene og produksjonsforholdene, av motsetningene mellom klassene, av motsetningene mellom det nye og det gamle. Utviklingen av disse motsetningene driver samfunnet framover og fører til at det gamle samfunn avløses av et nytt samfunn.
(Mao: Om motsigelsen, 1937)

Kapitalismen sin kjernevirksomhet er den merverdiskapende industriproduksjonen. Klassekampen mellom de som står i mot hverandre her, industriborgerskapet og industriarbeiderklassen, vil derfor prege utviklingen av hele samfunnet. Men industriarbeiderklassen er helt avhengig av å opptre i felles front med den øvrige arbeiderklassen (innen håndverk, jordbruk, fiske og offentlig og privat tjenesteproduksjon). Evnen til å bygge allianser med de store mellomklassene er også avgjørende. De sosiale opprørene og revolusjonene i de halvføydale og lite industrialiserte landene som f.eks. Russland og Kina, var helt avhengig av en enhetsfront med bøndene. På samme måte blir de sosiale kampene i de industrialiserte landene i stor grad avgjort av hvem som klarer å få med seg det store by-småborgerskapet i offentlig og privat administrasjon og service.

Framveksten av stor- og samlebåndsindustrien utover på 1800-tallet, var det objektive grunnlaget for framveksten av fag- og arbeiderbevegelsen. Sammen med utviklingen av marxistisk ideologi, gav det arbeiderklassen en styrke som resulterte i store sosiale og politiske seire helt fram til våre dager. Lenge var det muligheter for at hele verden skulle "velge sosialismen".

I ettertid kan vi vel oppsummere at intern ideologisk strid og feilvurderinger i forholdet til de store mellomklassene (bønder, handel- og handverksgrupper, intellektuelle m.m.) splittet og dermed svekket arbeiderbevegelsen. Ikke minst førte dette til at entusiasmen og den positive utviklingen fra de første årene gikk i stå for "fyrtårnene", de sosialistiske landene. Like viktig var det at i vesten, kapitalismen sterkeste område, medførte imperialismen (økonomisk og politisk kontroll og dermed utbytting av andre land) en ekstraprofitt til borgerskapet som de kunne bruke til å kjøpe seg "fred" dag er stor- og samlebåndsindustrien epoke over. Ny kommunikasjons- og styringsteknologi gjør det mulig (og mer rasjonelt) å organisere produksjonen på andre måter. Automatisering, oppdeling av produksjonen, outsourcing etc er begreper fra den store omstillingen som nå skjer. Samtidig har effektiviseringen av transport av personer og gods (billigere og raskere), globalisert de fleste markedene. Både industri og tjenesteproduksjon skjer "med hele verden" som marked. Nasjonalstaten sine grenser er sprengt og den innflytelsen arbeiderklassen har vunnet gjennom f.eks. nasjonale lover og tariffavtaler eller gjennom representasjon i nasjonalstatens maktapparater, undergraves.

Men borgerskapet har også sine problemer. Frigjøringskamper og anti-imperialisme har fratatt vesten mye av ekstraprofitten. Det må strammes inn i "gavene til arbeiderklassen" (f.eks. offentlige velferdsordninger). Spekulasjonsøkonomien, dvs heller robbe verdier fra hverandre enn å utvikle ny merverdiproduksjon, gjør samfunnet ustabilt (fare for økonomisk krakk) og skaper store politiske motsetninger til arbeiderklassen og mello

Dette er vår tids store ideologiske og politiske utfordring. Dagens arbeiderklasse kjenner seg ikke igjen i det klassiske storindustriarbeiderbildet. De arbeidsformene, organisasjonskultur og kravene som ble utviklet i storindustriens epoke, stemmer ikke lenger. Den gamle styrken er borte fordi arbeiderklassen er dårlig organisert og splittet ideologisk. Vi må utarbeide en ny global klasseanalyse og ut fra den skape et nytt kommunistisk manifest som kan samle arbeiderklassen og dens venner til klassekamp i en verden preget av IKT og globalisert arbeids- og produktmarked.


HL; januar 2001

Tilbake til Om AKP | Hjemmesida