31. juli 2002

Jorun Gulbrandsen
er leder i AKP

Vern mot overvåking i dag



Klassekampen hadde i dag et oppslag om AKPs sikkerhetspolitikk slik den var for 25 år sia, - i gamle dager. Jeg vil gjerne knytte en kommentar til dagens overvåking. Revolusjonære mener at det vide begrepet "myndighetene" har et behov for å kontrollere politisk opposisjon. Staten, næringslivet og militæret sørger for en overvåking, registrering og personkontroll som skal holde potensielt "illojale" folk unna jobber i deler av næringslivet og andre viktige posisjoner i samfunnet. I siste instans forberedes internering hvis krig eller krise truer.

I dag er utlendinger med politisk bakgrunn i hjemlandet, den nye store gruppa som den norske overvåkinga interesserer seg for. Revolusjonære og andre opposisjonelle blir fortsatt registrert. De tomme mappene fra 1977 til 1997 er beviset på det. (Mappeinnsynet går ikke lengre enn til 1997 fordi det var da Lundkommisjonen avslutta arbeidet sitt, men registreringa fortsatte og pågår nå.) Aktive revolusjonære fikk tomme mapper fordi det er hjemmel for å overvåke dem. Det er bare "instruksstridig" overvåking du skal få informasjon om etter 1977.

Revolusjonære organisasjoner rundt omkring i verden står overfor det samme valget, nemlig mellom behovet for å være alle mulige steder med folk og meninger, og på den andre sida behovet for å verne organisasjon og medlemmer mot ødeleggelse. De konkrete forholdene avgjør løsninga, men problemstillinga er den samme hvis en tar sin revolusjonære oppgave på alvor. En del steder i verden i dag betyr revolusjonær virksomhet døden, andre steder er det nokså legale forhold akkurat nå, men hva hvis situasjonen slår over i krise?

Det lett å gjøre feil, for dette er vanskelig. For eksempel gravde AKP ned for mange en gang i fortida. Men det er likevel for drøyt å si at de revolusjonære skada seg sjøl mer enn hva Politiets overvåkingstjeneste (POT) gjorde. Årsaken var faktisk POT, militærøvelser mot venstresida, intens overvåking, telefonavlytting, registrering, yrkesforbud, mistenkeliggjøring (noe de nekta for skjedde). POT skada venstresida og folk der.

Hvis det overhodet er mulig, er det best at de aller fleste medlemmene er åpent, vanlig, politisk aktive. Det er vel en vanlig mening blant revolusjonære. Det er lettest slik. Er du revolusjonær, blir du registrert, det koster noe å være revolusjonær. Men erfaringer fra mange land viser at organisasjonen og medlemmene samtidig bør vernes mot ødeleggelse. Når det gjelder medlemmer, bør det være mulig for en politisk flyktning i Norge å være medlem i et revolusjonært parti og i dets ledelse uten at overvåkinga og samarbeidende utenlandsk etterretning får greie på det, hvis hun ønsker det. Det kan gjelde livet for enkelte. For andre kan det bare dreie seg om jobben, men levebrødet bør vel også telle? Hemmelige medlemmer er godt å ha også hvis en skal ha folk ansatt i politiets overvåkingstjeneste (spøk, vits, harmløs morsomhet).

Når det gjelder vern av organisasjoner, mener jeg det i dag er viktig å diskutere avhengighetsforholdet til staten. Hele organisasjonsnorge er praktisk talt fullfinansiert av staten når det gjelder drifta. Det gjelder også RV og Rød Ungdom. AKP baserer seg i all hovedsak på kontingentpenger. Det gir mindre rom for flæsj og stæsj, men aktiviteten kan ikke skrus av i løpet av ett minutt ut fra statens forgodtbefinnende.

Det andre handler om medlemsregistrering. Innsynet i (litt av) mappene viser hvor mye POT har strevd med å kartlegge hver lille aktivist. Det har virkelig vært oppgave nummer en. De klarer mye, men ikke alt! AKP ønsker ikke å servere overvåkinga medlemsregistre på et fat. Derfor har vi rett og slett ikke medlemsregistre. Upraktisk i noen sammenhenger, ja. Men det er mulig fordi vi heldigvis har lokale partilag som tar seg av alle medlemmer og der medlemmene er viktige.

Det tredje handler om forsiktig bruk av navn og tall i telefoner og på e-post.

Disse tre tiltakene mener jeg er resultatet av en realistisk avveining i dag mellom behovet for åpen politisk kamp der de fleste medlemmer deltar, og et visst vern av organisasjon og medlemmer.

Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside