Erik Ness har skanna inn deler av mappa si (en del avisklipp, standsøknader o.l er ikke med). Du kan se på den her dersom du har programmet Acrobat Reader (kan lastes ned gratis her). Av praktiske grunner er mappa delt i to filer: Fil 1 | Fil 2. Erik har også skrevet en klage og krav om erstatning, se her. Han fikk avslag på klagen, men innvilga erstatning.
Men først og fremst bekrefter den at de som slåss for et samfunn der kapitalen ikke har makta, bør lære av NKPs tragiske erfaringer fra 2. verdenskrig og Allendes erfaringer i Chile. Vi var og er ikke paranoide, men realistiske!
Det du nå sitter med foran deg, er skanna inn akkurat som jeg fikk den. Det eneste jeg har sladda (rødt), er personalia som ikke er meg, men familie. Og så har jeg noen få steder ikke greidd å dy meg, og skrevet en liten kommentar (grønt).
Lundkommisjonen åpnet for å søke om innsyn i Politiets Overvåkningstjenestes (POT) hemmelige dokumenter om norske borgere. Riktignok med en del begrensninger (det skulle ikke skade forhold til fremmed makt eller POT sjøl, se mer om det i Lund-rapporten sjøl og i brevet i mappa mi fra Innsynsutvalget). Men allikevel, et innsyn om enn litt begrensa.
Den viktigste grunnen til at mange bør søke om innsyn (fristen går ut 31. desember 2002), er debatten, debatten om hva slags samfunn vi har, hvordan det er med de demokratiske rettighetene. desto flere som søker, desto flere vil sette søkelyset på de hemmelige tjenestene. Og det er i seg selv et poeng. Er du i tvil, les artiklene disse artiklene som du finner på nettet:
For det er temmelig opplagt at rapporten fra Innsynsutvalget er litt mer enn begrenset. Eksempelvis står det ingen ting om dette i min mappe:
Derimot har de fulgt med på - ikke bare hvem jeg har vært gift med og deres foreldre - men de har ligget på lur og funnet ut at jeg en kort periode hadde et "dameforhold" i Farmannsveien i Tønsberg (Dok 2/7). Dette er en krenkelse av privatlivets fred som verken POT eller andre har noe med.
Allikevel: POT jobber ikke tilfeldig - verken den gang eller nå. Dette skulle brukes til noe.
Spørsmålet er også hva som ikke sto i rapportene, hva de ikke tør å avgradere, av hensyn til forhold til fremmed makt og seg sjøl. POT må ikke tro at vi er så dumme at vi tror at dette er alt eller nesten alt.
Nå har jeg jo gitt deg som leser dette, tilgang til alt, akkurat som jeg fikk det, så du kan se sjøl. Og det var et poeng å skanne rett av, det gir et annet forhold enn om du hadde fått teksten avskrevet og komprimert. Men hadde jeg visst at jeg en gang skulle vise all verden at jeg har en elendig håndskrift, hadde jeg nok skrevet alle søknadene om stands og demonstrasjoner og salg av Klassekampen på skrivemaskin. Det er det eneste jeg angrer.
Bortsett fra det med håndskrifta, viser mappa de har samla på meg - til tross for sine begrensninger - at AKP IKKE var paranoide, men at det var sant det vi sa: Borgerskapet bruker statsmakta til kartlegge bevegelser og folk som slåss for at folket skal ta makta.
I Brennpunkt (NRK1) 26. februar 2002 viser de et klipp fra NRK-arkivet der justisminister Elisabeth Schweigaard Selmer fra Høyre står på Stortingets talerstol og juger. Hun sier hun har hørt påstandene om registrering av politisk annerledes tenkende, men avfeier det som reint oppspinn. Lund-rapporten har bekreftet at hun jugde, og som justisminister visste hun bedre. AKPerne var ikke paranoide, men realistiske.
Opposisjonelle bevegelser og partier trenger en viss sikkerhetspolitikk for å ta vare på medlemmenes rett til jobb, og å sikre at bevegelsen/partiet ikke blir infiltrert. Noen trodde at dette bare gjaldt land "vi ikke liker å sammenlikne oss med".
Lund har gitt oss rett og det forteller mer om demokratiet enn det makta vil at vi skal vite. Les intervjuet i Nybrott (Dok. 10/3) der det blant annet står: "Vi vet også at hele ledelsen i Norges Kommunistiske Parti ble utradert under krigen fordi partiet hadde offentlige medlemslister."
På et tidspunkt på syttitallet var det nok for få offentlige AKPere ut fra partiets behov, men det har vi oppsummert sjøl. Men at lærdommene fra krigen og USAs kupp i Chile 11. september 1973, der lakeien deres, Pinochet, tok makta og livet av sosialisten Allende satte spor i AKPs praksis, var og er et tegn på at vi tar kampen for et klasseløst samfunn på alvor.
Det mest slående når man leser mappa, er all den hvite plassen i rapportene, f.eks. i 1. mai-rapporten fra Drammen.
Alt det hvite er sladda av Innsynsutvalget. Begrunnelsen er naturligvis at de ikke skal bringe videre opplysninger om andre de har kartlagt. Og det er greitt nok. Men det som er slående, er HVOR MANGE de har kartlagt, og så nøye. Det er en hel side med bilnumre og rapporten (f.eks. fra Drammen) forteller at nå har raddisene parkert et annet sted enn vanlig. Nidkjære i tjenesten. Det er folk som har vært lønna og snust etter AKPere i årevis - og sikkert enda - utenfor møtelokaler og private hjem og skrev liste opp og liste ned.
Sånn sett foreller "de blinde flekkene" ganske mye om ganske høy aktivitet.
På midten av 80-tallet var skipsbyggingskrisa omfattende. I Vestfold hadde vi tre store verft som var trua med nedlegging og vi hadde et forbund (Jern og Metall) med en forbundsleder (Lars Skytøen) som støtta en statlig innstilling som gikk inn for å dramatisk redusere antall verft og ansatte.
Det at fagbevegelsens topper villig var med på ferden, dvs. godta nedlegging av verft etter verft, ble oppfattet som et svik blant mange skipsbyggere over hele landet, også i de tre klubbene i Vestfold på Horten Verft, Kaldnes Mek. (Tønsberg) og Framnæs Mek. (Sandefjord). Det førte til en kraftig radikalisering og at AKPere fikk tillitsverv. Jan Petter Hansen ble klubbformann på Horten Verft, Alf Sandve og jeg var nestledere i klubbene i henholdsvis Sandefjord og Tønsberg.
Legg merke til at Dok 12 kommer fra Overvåkingssentralen og ikke POT i Tønsberg. De sender dokumentet til POT i Tønsberg. Jeg tolker dette som at det er informasjon DNA sitt e-nettverk gir POT. Les mer om dette i boka til Ronald Bye, Sersjanten.
Det gode spørsmålet er: Var det en trussel mot rikets sikkerhet at fagorganiserte og noen kommunistiske fagforeningsledere ikke fant seg i at arbeidsplassene deres ble nedlagt?
Kanskje burde POT heller konsentrert seg om skurkene, de som var og er representanter for et system som raserer arbeidsplasser fordi profitten ikke var stor nok? Det er naturligvis naivt å stille spørsmålet slik. Statsmakta og dets politi og militære har alltid vært borgerskapets forlengete arm.
Ut fra ut fra en rettferdig synsvinkel burde direktøren på Kaldnes, Anker Nilssen, ha blitt notert i boka. Ikke jeg som skrev i Tønsbergs Blad og påviste bruddet på Arbeidsmiljøloven (Dok 15/12).
Det var arbeidsgiverne i NAF som lagde SOL-rapporten om skips- og offshoresituasjonen, og som planla rasering. Det var en hemmelig rapport som jeg var med på å spre til media. Det måtte jeg gjøre i all hemmelighet for å unngå å miste jobben.
Hadde det ikke vært rimelig at de som i hemmelighet lager en sånn rapport med så store konsekvenser for folk, burde vært holdt øye med og kanskje til og med fratatt muligheten til å lede store arbeidsplasser - når målet deres var så snevert som å sikre seg profitt og ikke være til nytte for det store flertallet av befolkningen? Naturligvis et naivt spørsmål i et samfunn der Anker Nilssene har makta - selv om vi får lov å stemme en gang annet hvert år.
Dokument 12 viser tydelig at det har vært angivere både på Horten Verft og Kaldnes. Navnet er naturligvis sladda ut. Legg også merke til Innsynsutvalget har sladda vekk nesten halve rapporten. De beskytter sine egne, kanskje til og fagforeningsmedlemmer er verva av POT. I så fall er det i tradisjonen fra 50-åra der DNAs partikontor med Håkon Lie i spissen pleidde nøye omgang og informerte etterretningspolitiet om deres politiske motstanderes gjøren og laden. Det er naturlig å stille spørsmålet om det også på Kaldnes var representanter fra Jernlaget (DNA-gruppa på Kaldnes) som tradisjonen tro fora POT med informasjon om deres politiske motstandere.
Og det er igjen grunn til å stille spørsmålet: Utgjorde AKPerne i skipsbyggingsindustrien er trussel mot rikets sikkerhet? Eller var vi bare en trussel mot DNAs hegemoni i skipsbyggingsindustrien? I så fall: Var det noe POT burde by seg med? Kanskje de heller burde bry seg angiverne som brøt vanlig folkeskikk, våre demokratiske rettigheter.
Det er ikke lett å vite hva mappene er brukt til. Men jeg vet at jeg sommeren 1989 var svartelista på minst 7 plasser. Jeg vet at da jeg søkte på jobb som platearbeider på Hydro sommeren 1989, fikk en ufaglært jobben, men jeg som hadde fagbrev ikke fikk den. Jeg vet også via mellommenn at årsaken var politisk. Kan det tenkes at det var POT som var informanten.
I dokument 17 står det: "Videre hadde han fortalt at han samme dag ca kl. 1400 skulle reise til Bergen. Det ble ikke opplyst om reisens formål."
Storebror ser deg!
