23-02-2000 | Tilbake til innledningsbanken
Når man kommer inn på dette med å spå om fremtiden, får jeg ofte samme følelsen som når et eller annet på bilen skal repareres. Fordi jeg ikke er helt sikker på hvordan det skal gjøres, pleier jeg å se etter i reparasjonshåndboka først. Men jeg vet at når jobben kommer i gang, så blir det ikke på samme måten som i boka.- Garantert ikke. Allikevel boka hjelper meg noe, slik at de aller værste feila unngåes.
Ikke helt det samme, men som en innledning til kap 4 i studieboka.- Det er nå det gjelder liksom.
Hvordan få til overgangen fra kapitalisme til sosialisme, og hva må gjøres i den første tida etter den sosialistiske revolusjonen?- Utgangspunktet for denne diskusjonen er artikkelen til Harald Minken. Hvor han skisserer hvordan en revolusjon i Norge kan komme til å foregå. Om det i det hele tatt er mulig å gjøre dette isolert sett, i et lite land som Norge er selvsagt grunn til å stille spørsmål om. Vi kan i hvert fall diskutere dette ut fra en sånn forutsetning.
Maktovertagelsen må skje fort, svært fort mener Minken. At de "riktige" tinga blir utført raskt er nødvendig for at revolusjonen skal få et ønsket forløp, dvs borgerskapet og dets maktinstitusjoner må bli overtatt av folket før mottiltak blir iverksatt.
Tida fram mot dette "første kvarteret" er kanskje den mest avgjørende vil man hevde, og det har derfor liten hensikt å lage spekulasjoner omkring forløpet av det samfunnet som eventuelt kommer etterpå.
Det er ikke vanskelig å se at det kapitalistiske samfunnet fører til stadig større problemer, og at disse ikke lar seg løse uten at det gjennomføres en radikal endring. Derfor må alternativene diskuteres, og selv om "løsningene" neppe kan bli annet enn hypoteser, så må vi være med på legge grunnlaget for et troverdig alternativ.
Erfaringene fra tidligere forsøk på å skape sosialistiske samfunn, må være blant det viktigste "grunnlagsmaterialet" i en sånn prosess. Ikke minst for å slippe å gjøre de feila som ble gjort om igjen, men det er også viktig å få frem at vi nå har langt bedre muligheter til å lykkes. At vi nå har kunnskapene og teknologien som gjør dette mulig.
Vil samfunnet fungere når markedsøkonomien har opphørt? -Det handler nå om innføringa av sosialismen, hvordan få til denne overgangen?
Å si noe mer om dette enn hva som kan kalles for annet enn tilnærmet sikkert, er umulig.
Men uansett så må man ta utgangspunkt i hvordan samfunnet er organisert i dag, for så å anvende disse kunnskapene for å forme virkeligheten på nytt.
Man kommer ikke bort fra at en hel del måter å gjøre ting på blir med "på lasset" fra det borgerlige samfunnet. Slikt lar seg ikke fjerne uten videre. Da blir i hvert fall utopien, en virkelig utopi, og en risikerer at hele prosjektet "går på trynet" ganske fort.
Samtidig vil det måtte være en uopphørlig kamp mot at kapitalismen gjeninnføres. Det kan skje at vi bare får et bytte av personer, men at "frakken" de bærer er den samme.
Ønsker vi at samfunnet skal arbeidet etter en plan, må vi erstatte markedsmekanismene med helt andre former for regulering.
Like fint å jobbe som å danse? -Er hva vi må prøve å få til. Den kapitalistiske produksjonsmåten dreier seg først og fremst om produksjon av merverdi, dvs at arbeideren i løpet av en arbeidsdag skaper en verdi større enn verdien av arbeidslønna. Merverdien er grunnlaget for kapitalistens profitt, og når denne formen for produksjon forsvinner vil arbeideren ha eiendomsretten til hva han skaper i løpet av hele arbeidsdagen. Dette betyr f.eks. at lengden av arbeidsdagen kan gjøres mye mindre. Men i praksis vil dette regnestykket ikke være så enkelt å finne ut av bla fordi arbeidet inngår i en større sammenheng, hvor både individuelle og felles interesser virker sammen.
Hvordan skal det hele samordnes? Hvilken rolle spiller staten? Og hvordan forhindre at et veldig byråkrati oppstår? Slike spørsmål må løses, men mange av disse lar seg neppe løse på forhånd.
Derfor vil det først og fremst dreie seg om hvilken klasse det er som sitter med makta. Og her kan man bli lurt, for det har man blitt før. Og det finnes neppe noen oppskift som helt sikkert forhindrer at dette ikke kan skje.
Men det er ikke det samme som å si at det ikke er verdt å prøve for ingenting nytter allikevel.
Poenget er vel at det heller ikke nytter å la være å forsøke, for en annen måte å organisere tilværelsen vil tvinge seg fram uansett.
Så viss det med å "spå " om framtida skal ha noe for seg så må vel det begrunnes i at desto mer vi studerer og prøver å finne ut av disse tinga på forhånd. Desto større mulighet hare vi til å lykkes med et slikt prosjekt.