Helga 24.-26. mars gikk den årlige Revolusjonskonferansen av stabelen. Folk kom fra Harstad, Trondheim, Bergen, Fredrikstad, Tønsberg, Oslo, Lillehammer og andre steder. Temaer var oljeboring i Barentshavet, maoismen, marxistisk filosofi , frigjøringskampen i Nepal og et nytt, revolusjonært feministisk parti.
Linn Stalsberg og Sigrid Angen åpna ballet fredag kveld, der spørsmålet var "familien ...?". - Det er samfunnet som gjør at det er nødvendig med to fulle jobber, sa Stalsberg. - Vi jobber fortsatt som om det var en husmor hjemme. Vi må kalle mannen hjem. Kortere arbeidstid er viktig. En lettere hverdag er et klassespørsmål, - noen kan kjøpe seg den.
- Kvinner må slåss for å kunne forsørge seg sjøl og eventuelle barn, sa Sigrid Angen. - Når en er helt eller delvis forsørga av en mann, gjør det noe med maktforholda i familien.
I debatten ble det reist mange spørsmål: Barna - er de for mye prisgitt familien sin? Er det gitt at det er sammenfallende interesser mellom barn og foreldre? Hvem sine behov er det vi tenker mest på? Hadde det ikke vært fint om familien kunne utvides til venner? Det ble sagt: Familien lukker mennesker inne - og stenger andre ute. Legg ned hele familiesystemet og skap større, frivillige fellesskap! Nei til heteropremisset! Ingen skal være forsørga av noe annet privatmenneske, - ellers kan det ikke være fritt. Hvordan kan et samfunn organiseres slik at det gir kjærligheten bedre kår? I dag er den for knytta sammen med økonomi og vanskelig praktisk og privatisert organisering av livet.
Er du interessert i å lese noe nytt om familien og alternative muligheter? Boka Søstre! Kamerater! av Kjersti Ericsson handler om dette. Finnes på nettet, se her. Boka på papir: Skriv til akp@akp.no.