Er det håp i Palestina?

Intervju med Ingrid Baltzersen

Til innholdslista for akp.no nr 10, 2004 ||| Til AKP si heimeside

Kart og ordforklaringer nederst i artikkelen


akp.no har intervjuet Ingrid Baltzersen, som er nestleder i AKP, om Palestina-konflikten.

- Hva slags stat er Israel?

- Staten Israel er ein sionistisk stat, det vil seie ein rasistisk stat for jødar.

- Men er Israel en bra løsning for verdens jøder? Trenger ikke jødene et "hjemland"?

- Det at ein etter andre verdskrig sendte dei europeiske jødane til Midtausten var ikkje noka løysing, verken for jødane eller for palestinarane. Jødehatet i Europa var eit europeisk problem, og burde ikkje påførast ein uskuldig part, palestinarane. Jødane hadde ikkje trengt eit heimland viss Europa hadde prioritert å bekjempa jødehatet i staden for å oppretta ein koloni i Midtausten.

Ikkje likskap i praksis

- Ca 18 prosent av innbyggerne i Israel er palestinere. Har disse de samme rettighetene som jødene?

- Offisielt har alle like rettar i Israel. Men det finst ein del viktige institusjonar, som nesten er statlege, der berre jødar har rettar. Til dømes har Jewish National Fund som oppgåve å kjøpa ikkje-jødisk jord, og forbod mot å selja det til ikkje-jødar. Palestinske landsbyar i Israel havnar sist på alle planar for oppgradering av vatn og kloakk. Mange jobbar krev at du har vore i militæret, og palestinarane gjer ikkje det.

Israels karakter blir avgjerande

- Finnes det noen løsning for palestinerne som samtidig innebærer at staten Israel fortsetter å eksistere?

- Det spørs kva ein meiner med at staten Israel held fram å eksistera. Med ei tostatsløysing, oppretting av to statar, kan den eine staten heita Israel, og liggja side om side med staten Palestina. Det vil vera ein stor minoritet i Israel som ikkje er jødisk også etter ei tostatsløysing.

Israel vil difor fortsetta å ha desse problema med mindre staten sluttar å vera sionistisk, det vil seie rasistisk. Det andre valet Israel har er etnisk reinsing av Israel, ei løysing som ope blir diskutert.

Frå mange land

- Ser du på jødene i Israel som mer enn bare en religiøs gruppe? Er jødene i verden noe mer eller mindre enn andre religiøse samfunn?

- Jødane i Europa har for det meste budd i ghettoar, og det å vera jøde har vore knytta til slektskap, ikkje berre religion. Dette er ein tilstand dei deler med andre grupper, til dømes armenarane. Jødane i Israel kjem frå mange forskjellige land, dei pratar ikkje same språk, og dei hadde ulike tradisjonar. Internt i Israel er det mykje rasisme på grunn av desse skilnadane.

Mot sionismen

- Finnes det en egen palestinsk nasjon? Eller er det riktigere å sammenlikne "arabisk" med "europeisk" og "palestinsk" med "norsk"? Hva slags forskjell er det på en palestiner, en jordaner og en libaneser? Bor det ikke mange palestinere i alle nabolanda?

- Det er vanskeleg å bruka nasjonsomgrepet utanfor Europa. Palestinarane sin nasjonalisme kom mykje som ein reaksjon på sionismen. Arabisk nasjonalisme vart utvikla med inspirasjon frå Europa, men samtidig i si eiga form. Det finst ein palestinsk nasjonalisme, der ein jobbar samla for å få tilbake landet sitt. Og det finst ein arabisk nasjonalisme, eller ein pan-arabisme, som gjev samhald i dei arabiske landa mot vestleg imperialisme.

Israel må ut av Gaza og Vestbreidda

- PLO har brukt mye energi på å forhandle om en tostatsløsning. Disse forhandlingene har mislykkes. Hvorfor?

- Ei tostatsløysing tar utgangspunkt i grensene etter krigen i 1967. Det gjer at den palestinske staten blir på rundt 22 prosent av det opprinnelege palestinske området. PLO har godteke dette i forhandlingane, men Israel vil ikkje gje dei palestinske myndigheitene sjølvstyre, og dei vil ikkje fjerna busetjingane som deler Palestina i små delar. Det er nesten umogleg å laga ein stat på Vestbreidda og Gaza, sidan områda ikkje heng saman og er veldig små. Når Israel i tillegg har busetjingar og byggjer mur på området, blir det heilt umogleg. Ein får ikkje ei tostatsløysing før Israel trekk seg ut frå Vestbreidda og Gaza.

Opp til palestinarane

- Er ei tostatsløsning overhodet mulig?

- Ei tostatsløysing er mogleg, men eg meiner alle løysingar er urealistiske når Israel er ein sionistisk og ekspansjonistisk aggressiv nabostat. Ei løysing krev ei endring i staten Israel. Denne endringa kjem ikkje før Israel blir utsett for sterkt press.

- Hva mener du sjøl er den mest farbare veien til en varig løsning i området?

- Eg trur den beste løysinga hadde vore at det blei ein stat, der alle hadde like rettar. Men eg meiner det er opp til palestinarane å bestemma sjølv korleis dei skal kjempa kampen, og kva dei vil godta i forhandlingane. Samtidig er det vanskeleg å få høyre meininga til alle palestinarane, spesielt sidan ein stor del av dei lever i eksil i mange ulike land.

Felles arabisk kamp

- Den amerikanske okkupasjonen av Irak og de økende økonomiske problemene internasjonalt har skjerpa motsetningene i området. Har okkupasjonen ført til sterkere enhet mellom progressive krefter i Vest-Asia (Midtøsten)? Er det i ferd med å vokse fram en flernasjonal front retta både mot USAs okkupasjon av Irak og mot Israels undertrykking av palestinerne, der løsningen også blir felles?

- Mykje av motstanden i Irak og Palestina er panarabisk. Det kjemper palestinarar i Irak, fordi dei ser at viss USA taper der, kan det styrka deira eigen kamp.

Olje

- Trass i at Israel har sterke støttespillere her hjemme, har kritikken mot landet økt. Kan dette ha sammenheng med at Israel er nærmere alliert med USA enn EU-landa, og at EU-landa derfor har en viss interesse av at Israel ikke blir for dominerende i området?

- Det at EU og spesielt Frankrike ser ut som om dei stør palestinarane og var mot krigen i Irak, er av to grunnar. Ein svært viktig grunn er den folkelege motstanden mot uretten som har blitt begått mot palestinarane. Men ein annan grunn er dei storpolitiske spøsmåla: Europa hadde oljekontraktar i Irak, det hadde ikkje USA. USA har best kontaktar med Israel, og difor treng Europa andre kontaktar i regionen.

Press Israel

- Da Yasir Arafat døde, ble det et mediestyr retta mot de palestinske organisasjonene som prøvde å framstille disse som korrupte og sa at det foregår en udemokratisk maktkamp mellom ulike fløyer. Hva mener du er den reelle situasjonen?

- Det er sant at det finst korrupsjon og maktkamp i dei palestinske sjølvstyremyndigheitene. Samtidig er dei i ein vanskeleg situasjon i forhold til å endra på dette. Det største hinderet er den israelske okkupasjonen, ikkje dei palestinske leiarane. Slik situasjonen er no reproduserer berre strukturane seg, sjølv om ein erstattar folka.

- Er det håp for palestinerne og jødene i Palestina?

- Håpet er at staten Israel opplever så sterkt press at dei endrar politikken sin før det er for seint.


Israel/Palestina som foreslått av FN i 1947 (kart) Israel/Palestina som foreslått av FN i 1947

(Kart etter Palestinian Academic Society
for the Study of International Affairs)
Israel/Palestina i dag (kart) Israel/Palestina i dag

(Kart: HOH)
Omtrentlig omfang av muren på Vestbredden (kart) Omtrentlig omfang av muren på Vestbredden

Stiplet linje: Foreslått murtrasé
Heltrukken linje: Vedtatt murtrasé

Hvitt område: Israelsk område
Lysgrått område: Palestinske områder omringet av muren

Den ferdige muren vil bli mellom 800 og 1000 km lang

(Kart etter Gush-Shalom)


Sionisme

Palestinakomiteen forklarer Israels sionisme slik:

"Den israelske staten bygg på sionismen som gjev jødane eksklusiv rett til Palestina. Staten Israel forstår seg sjølv som ein stat for alle jødar i verda, og ikkje som eit reiskap for dei som bur innanfor staten sine grenser. Dette bryt med prinsippet om folkesuverenitet som seier at ei statsdanning skal femne dei som bur innanfor staten sine grenser."

Fra Erklæring om etableringen av staten Israel 14. mai 1948, som er et grunnlovliknende dokument:

"Staten Israel vil være åpen for jødisk innvandring og for innsamlingen av dem som er i eksil; den vil fostre landets utvikling til fordel for alle dets innbyggere. Den vil baseres på frihet, rettferdighet og fred, slik det ble forestilt av Israels profeter ..." (Vår oversettelse.)

Antisemittisme

Palestinakomiteen om antisemittisme:

"Samstundes er det viktig å skilje mellom sionisme og jødedom. Antisionismen rettar seg mot ein rasistisk ideologi, mens antisemittismen står for forfølging av ei folkegruppe, jødane."

Bosetting

En israelsk bosetting er ikke ett hus, men et område der Israel bygger byer eller landsbyer på palestinsk land som de har okkupert. FN har gang på gang vedtatt at dette er ulovlig. FNs sikkerhetsråd fraråder på det sterkeste "...at Israel fortsetter sin politikk på dette området, og ber regjeringen og Israels folk om å gjøre om disse handlingene, å demontere de eksisterende bosettingene og, spesielt, om å raskt stanse enhver ny etablering, bygging eller planlegging av nye bosettinger i de arabiske områdene som er okkupert siden 1967, inkludert Jerusalem".

Pan-arabisk

Store norske leksikon: "Betegnelse på ulike strømninger innen den arabiske verden som har tatt sikte på forskjellige grader av politisk samarbeid mellom alle arabisktalende folk. I motsetning til panislamismen som bygger på religionen, er panarabismen nasjonalt betont og en form for arabisk nasjonalisme."


Visste du at ...

hver israeler i gjennomsnitt bruker 321 kubikkmeter vann per år, mens hver palestiner bare bruker 35 kubikk? Hvem kontrollerer vannet?