Det var en gang et land der kvinnene styrte. De var overbevist om at de var de beste og klokeste, og derfor eide de alt og bestemte hva som var riktig og galt.
Kvinnene i dette landet hadde sterk kjønnsdrift, noe som ikke var så underlig, de fødte nemlig barn. De var kåte - alltid. Lysten og kåtheten deres måtte ikke hemmes på noe vis. Det ville være til skade for forplantningsevnen. Og konsentrasjonen når de skulle styre landet.
Noen kvinner likte kvinner best, de fleste likte menn. De lagde blader hvor de kunne se på menns pikker. 100 i hvert blad. Barn som skulle kjøpe tyggegummi i kiosken, lærte hvordan alt skulle være, når de så plakatene og forsidene med menn som viste fram tissen og rompehullet sitt. Noen menn syntes dette var dumt, men da sa kvinnene at de var puritanere og mot sex, og det stoppa kjeften på dem.
Kvinnene iførte mennene søte klær, stilte dem på en scene og lot dem kle av seg, alt mens de lo og pekte og klødde seg. For å vise hvem som bestemte, lagde de forestillinger der mennene var kneblet og bundet på hender og føtter mens kvinnene barberte vekk kjønnshårene deres, helte øl på dem og la dem i søle. Dette gjorde kvinnene enda mer kåte, de drakk øl og ropte og hadde det fint.
I dette landet var det mange fattige menn. De trengte penger. Noen var narkomane. De trengte fryktelig mye penger. Kvinnene fant opp en måte mennene kunne tjene penger på. De gikk til dem og sa:
- Bli med meg, lei ut pikken din i en time, la meg gni stedet mitt mot pikken din, så skal du få penger.
Andre kvinner sa:
- Bli med meg, lei ut munnen din i en time, la meg gni stedet mitt mot tunga di, så skal du få penger.
Kvinnene hadde nemlig et deilig sted som het klitoris, og det var dette de ville gni mot pikken og munnen. Gnikkemenn ble de kalt, som leide ut pikken og munnen sin. Noen sa det var verdens eldste yrke.
Mennene måtte ta av seg buksa - i en bil eller hos seg sjøl eller hos kvinnene, og så satte eller la kvinnene seg oppå dem og gnei seg fram og tilbake til de var fornøyd. Eller mannen la seg på ryggen med kvinnen overskrevs på munnen, mens hun gnei og skubba. Hvis gnikkemannen ikke holdt tunga skikkelig ut, var det ikke sjelden han fikk seg en lusing, noe han fortjente siden han hadde fått penger for å gjøre det. (Noen kvinner forakta gnikkemennene så sterkt at de banka dem grundig, men det var sjelden de døde.) Kvinnene vaska seg ikke så ofte, de likte sin egen kjønnslukt godt, og var sikre på at gnikkemennene var av samme mening.
For å få nok penger var det vanlig at gnikkemannen ble kjøpt av 15 kvinner hver kveld eller natt. Om formiddagen måtte mennene sove, og så var det på'n igjen. 15 kvinner om dagen, 100 i uka, 400 i måneden, 2.400 på et halvt år. Gnikkemennenes tisser ble røde, såre og hovne. Leppene og tunga var fulle av blemmer. Men det merket de nesten ikke når de tok nok lykkepiller, som de også måtte skaffe penger til.
Mennene gjorde alt de kunne for at kvinnene skulle bli fort ferdig. De kledde på seg søte klær som kvinnene likte og ropte ut at det var deilig for dem også. Kvinnene skjønte at det var sant.
Noen kvinner var foretaksomme. De reiste til andre land og lokket med seg menn hjem som de straks låste inne. Dem leide de ut som gnikkemenn til andre kvinner, tok alle pengene og levde fruens glade dager. Mange kvinner mente at det var galt å bruke menn på denne måten. De mente at det var nok av gnikkemenn likevel, som gjorde det frivillig. De likte det sikkert, ellers ville de vel ikke gjort det.
Om noen menn protesterte og sa at de var tvunget av nød og sorg, sa kvinnene at enhver måtte få gjøre hva han ville med livet sitt. Det ville ikke nytte å fjerne verdens eldste yrke. For yrke var det, til og med et service-yrke, sa de. Og ettersom det må være ordna forhold i arbeidslivet, vedtok de i solidaritet med gnikkemennene at det skulle opprettes bordeller som staten eide.
Der fikk gnikkemennene fin helsesjekk, slik at ikke sjukdomssmitte fra en kvinne ble overført til den neste. Dette kalte kvinnene «ordnete forhold». Kvinnenes stat tok halvparten av gnikkemennenes penger i husleie og skatt. Det kompenserte gnikkemennene fint ved å leie seg ut til dobbelt så mange kvinner. Millioner av kroner gikk hver måned fra bordellene til kvinnestaten. Gnikkemennene kunne se fram til avtalen om tidlig pensjon allerede når de ble 62 år. Ettersom det gnikkemennene tjente penger på, var arbeid, var det også en del av yrkesorienteringa på ungdomsskolen. For å ha nok menn å gni seg mot eller tjene penger på, bestemte kvinnene at mennene var voksne fra de var 14 år. Noen mente at 12 år var mer enn tilstrekkelig, og slik ville det nok bli.
På gata ble det stadig flere fattige menn. Så kvinnene led ingen nød. De kunne alltid kjøpe det de ville ha. Det var tross alt de som hadde behovene.