AKP-arkivet

Klassekampen og AKP

av Rolv Rynning Hanssen, styreleder i AS Klassekampen Oversikt over e-post-adresser

Innlegg til avisa Klassekampen


Meir om avisa Klassekampen | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |

AKP eier vel 70% av aksjene i AS Klassekampen. Klassekampen er organisert som et helt vanlig akjseselskap og må følge bestemmelsene i aksjeloven. Det virker fremmed for mange på venstresida å snakke om majoritetetseierskap, aksjeutvidelse og liknende, men det er en virkelighet vi må følge.

AKPs innflytelse på Klassekampen må derfor skje gjennom generalforsamlingen (hvor alle aksjonærer har møterett) og gjennom bedriftens styre. Avisa skal følge redaktørplakaten, dvs. at eieren ikke skal legge seg i den daglige redigeringen av avisa.

Eierne har tre former for styring med avisas drift. Generalforsamlingen (eierne) vedtar vedtekter for avisa, inklusive formålsparagraf. Styret har ansvaret for den løpende driften og i henhold til avisas vedtekter vil ansettelsesansvaret for ansvarlig redaktør og disponent være et styringsredskap. Styrets myndighet utøves ellers gjennom budsjett.

AKP har ingen direkte innflytelse på hva som skal stå i avisa og hvordan dette framstilles. Dette er redaktørens ansvar, men redaktøren skal også redigere avisa i tråd med formålsparagrafen.

Det styret i Klassekampen nå har gjort, er å benytte seg av sin mulighet til å avsette redaktøren. Dette er en rettighet styret har, og det er en plikt styret har når det mener det vil være skadelig for bedriften om redaktøren fortsetter. Å ansette og avsette redaktør kommer inn under bedriftens styringsrett. Det er ikke et forhandlingstema med fagforeningsklubbene. I aviser har de ansattes representanter en ytterligere innskrenket medbestemmelse på slike ansettelser, det vises her til avtale om medbestemmelsesrett i avisbedrifter og nyhetsbyråer hvor det bl.a. heter om de ansatte i bedriftens styre at: "når ansettelsessaker tas opp i styret, har de ansattes representanter ikke stemmerett i ansettelser som berører avisen/nyhetsbyrået redaksjonelle ledelse og/eller grunnsyn forøvrig".

Saken som nå går i Klassekampen er altså en ren styresak.

I denne saken er det spesielle at det er AKP som eier mesteparten av avisa. AKP har som eier rett til å ha et syn på driften av avisa. AKP har rett til gjennom sine valgte representanter i bedriftens lovlige organer mulighet til å styre. Denne retten har AKP i Klassekampen på lik linje med enhver annen majoritetseier i et annet aksjeselskap. Det er denne retten som nå brukes.

Av media har det som har skjedd i Klassekampen blitt kalt et AKP-kupp. Det er da altså et kupp i en bedrift som AKP eier og ved hjelp av en prosess som er i tråd med aksjeloven. I hvilken annen bedrift ville dette bli kalt et kupp? Slike medieoppslag er etter min mening ren kommunisthets. At en bedrifts toppleder må gå, er slett ikke uvanlig. Når majoritetseieren ikke har tillit til bedriftens leder, skjer lederskiftet som oftest i rolige former. Men det er bare å konstantere at i en mediebedrift som Klassekampen skjer ikke dette.

Når styret torsdag ikke ga redaktøren tillit og vedtok å tilby en omplassering, var dette begrunnet i hovedsak med at styret anså det som umulig å oppnå en aksjeutvidelse dersom redaktøren fortsatte som ansvarlig redaktør.

AKPs landsmøte har åpnet for å redusere sin eierandel i Klassekampen på visse vilkår. AKPs daglige ledelse har gått inn for at AKP reduserer sin eierandel til under 50%, men anser det utenkelig å få flertall for dette med nåværende redaktør. Avisa er avhengig av en kapitalutvidelse, som igjen er avhengig av av at nåværende hovedeier åpner for dette. Det var ikke mulig med Paul Bjerke som redaktør . Stryet har derfor handlet som det gjorde ut fra å gi avisa økonomiske muligheter framover.

Det paradoksale er at de som nå roper på AKP-kupp i Klassekampen, som AKP eier størstedelen av, faktisk står i veien for at AKP skal kunne gå bort fra rollen som majoritetseier!

Styret slo på nytt fast i går at avisa skal drives etter redaktørplakaten. Det er egentlig unødvendig da det er en selvfølgelighet, men på grunn av påstandene om det motsatte, fant styret vedtaket nødvendig. Samtidig ble det slått fast at avisa ikke skal være et partiorgan. Begge deler ble vedtatt med alle de AKP-utpekte styremedlemmenes stemmer.

Hele striden om redaktøren er tatt ut av sin sammenheng og gjort til en hets mot AKP. Dette til tross for at AKP har opptrådd i tråd med aksjelovens regler.

Meir om avisa Klassekampen | Hovudside kronikkarkiv | Heimesida til AKP |

Til AKP si heimeside