Innhold forsvarsdebatt | Til AKP si heimeside

Verneplikt for kvinner i et nytt årtusen

av Per Gunnar Gabrielsen

Artikkelen er trykt i heftet Aldri mer 1940?

I en situasjon der verneplikten uthules og vervede, imperialistiske norske militære styrker er under oppbygging blir spørsmålet om verneplikt for kvinner lett en fjern tanke. Dermed blir militæret og forsvaret like lett en sak om menn, – for menn. Og mye av kraften i kampen om hva et militært forsvar skal være blir borte når halve befolkningen ikke trekkes inn.

Hovedsaken i dag er rimelig nok kampen for at de militære styrkene i Norge skal være i stand til å forsvare norsk sjølråderett hvis det kommer til militære konfrontasjoner. Dette er et av de viktigste politiske spørsmålene i EU-kampen, eller burde vært det. For den omleggingen som nå er i full gang betyr at Norge for første gang siden vi ble en nasjonalstat for godt legger ned evnen til å forsvare vår suverenitet militært, og kjører ressursene inn i en aggressiv, imperialistisk militærallianse rettet mot andre imperialistland/blokker og den 3. verden. Dette betyr at Brüssel bestemmer om Norge skal forsvares mot et angrep fra et ikke-EU-land. For ikke å snakke om hva som vil skje hvis Norge og EU, eller de toneangivende i EU, kommer i konflikt. I imperialismens tidsalder, der motsetningene vil bli skarpere etterhvert, har det landet som ikke kan forsvare sin suverenitet militært i virkeligheten oppgitt sin suverenitet. Til sjuende og sist vil det være makta som rår i imperialistiske konflikter og kriger. Også der Norge er blanda inn.

I den omlegginga av de norske militære styrkene som skjer i dag, er verneplikten langt på vei uthulet. Mindre enn halvparten av norske menn vil bli innkalt til militærtjeneste, og kvinner vil sjølsagt fortsatt ikke bli innkalt. Så mer enn ¾ av de som kan forsvare sjølråderetten militært, mangler etterhvert de nødvendige militære forutsetningene for å kunne gjøre det.

Av de som fortsatt skal gjøre militærtjeneste, utgjør bare en liten del av dem styrker som utstyrsmessig blir prioritert. Mens de imperialistiske innsatsstyrkene blir godt utstyrt, vil utstyret for de norske mobiliseringsstyrkene forfalle raskt. Og i særlig grad vil dette gjelde hæren og spesielt infanteriet.

Dette er bakteppet for parolen om verneplikt for kvinner i dag. Etter undertegnedes syn er denne parolen viktigere enn på lenge, fordi det står om å kunne forsvare suvereniteten, samtidig som parolen er mer usynlig i det politiske landskapet enn på lenge.

Hvis man mener at det finnes rettferdige og urettferdige kriger, hvis man mener at sjølråderetten må kunne forsvares militært også i et lite, imperialistisk land som Norge, da reiser jo det spørsmålet om hvorfor man bare skal lære opp, mobilisere og organisere 25 % av de som aldersmessig er egnet til å forsvare landet militært.

Og reiser man parolen mot uthuling av verneplikten for menn i dag, er det vanskelig å komme utenom at denne plikten også må gjelder kvinner.

De siste tiårene har kvinner hatt vernerett, men ikke plikt til å ta militær opplæring og militær tjeneste. Denne retten er viktig, prinsipielt viktig. Motstykket er at kvinner ikke har denne retten, dvs at de under ingen omstendigheter kan få den nødvendige opplæringa. Verneretten kom på banen etter politisk press og fordi forsvaret en periode så ut til å mangle folk.

Nå, med omlegginga av forsvaret, har i virkeligheten storparten av mennene også bare denne verneretten. Det vil si at de kan verve seg inntil innsatsstyrkenes behov er dekket opp. Samtidig kan de la være å bruke denne retten og ha en god sjanse til å skjære klar av militær opplæring overhode.

Men i prisnippet gjelder det i dag som før, at alle menn i Norge har verneplikt. Men ikke kvinner. Hva hvis vi tenkte oss at denne verneplikten ikke bare utelukket kvinner, men alle med mørk hud, eller alle som hadde gått universitetet, eller alle med etternavn som begynte på bokstavene mellom A og M? Ville det skapt reaksjoner? Ville det bli sett på som diskriminering?

Eller hvis man gjorde som før 2. verdenskrig, at bare de med konservativt politisk ståsted, de som var en del av eller var nærmest knytta til borgerskapet, inngikk i de militære styrkene? Hva ville reaksjonen være da?

I alle disse tilfellene er store grupper systematisk utestengt fra i praksis å få militær opplæring og gjøre militær tjeneste. Diskriminering av forskjellige grupper. Jeg gjetter på at ingen ville tålt at det ble vedtatt på Tinget at ingen mørkhudede innvandrerungdommer har adgang til militær tjeneste. Det ville blitt et ramaskrik. Med full rett. Rein skjær rasisme. Livsfarlig. Men hvis det i stedet, som i dag, er kvinner som ikke kalles inn til militærtjeneste, reagerer vi mot denne diskrimineringa?

Det har vært viktige innvendinger mot verneplikt for kvinner. En av dem har vært at man ikke lærer noe i denne militærtjenesten. Kanskje det. Men det er et argument for å gjøre noe med forsvaret, både for kvinner og menn. Og ikke et argument mot verneplikt for kvinner.

Kvinnene diskrimineres i så mange andre sammenhenger at det kanskje er bra at de slipper denne tjenesten og i stedet f.eks. kan utdanne seg dette året. Sant nok, på mange måter. Men dette argumentet ser bort fra at kravet om verneplikt er et viktig demokratisk krav, og dermed også et viktig krav for frigjøring av kvinner. Det er et demokratisk krav at kvinner har ytringsfrihet, at de også har organisasjonsfrihet, at de skal ha opplæring i å lese og å skrive osv. Det er et like demokratisk krav at kvinner skal ha opplæring i å forsvare seg og de interessene som er knytta sammen i landet Norge, mot imperialistiske overgrep mot oss.

Men hva nå da, hvis verneplikten ikke lenger gjelder, hvis Norge får et imperialistisk militærapparat som skal brukes utafor Norge, til urettferdig angrepskrig? Er det da en riktig parole med verneplikt også for kvinner?

Nei, rimeligvis ikke. I den grad militærapparatet mister evnen til å forsvare vår suverenitet, i den grad militæret er et redskap for å sikre norske imperialistiske interesser, da kan ikke parola være Verneplikt for kvinner. Heller ikke Verneplikt for menn. Men kanskje snarere at ikke en sjel bør verves eller la seg mobilisere til imperialistiske eventyr. Men å gjøre forskjell på mann og kvinne, som det blir i dag når vi ikke reiser parola Verneplikt for kvinner, det blir helt på hue.

Kampen for et forsvar som skal ha karakter av å forsvare norsk sjølråderett har stor og sterk støtte blant folk i dag. Få ønsker et imperialistisk militærapparat, av forskjellige grunner. Og dette er hovedsaken. Om vi som vil ha et nasjonalt og uavhengig forsvar oss i mellom kan være uenige om verneplikt for kvinner er noe vi kan diskutere, uten at vi går vei vår vei. Men for radikale, revolusjonære på venstresida blir det for kvinnediskriminerende å droppe parola om verneplikt for kvinner. Akkurat som vi ville kjempe hardt mot et forsøk på å utelukke andre grupper fra verneplikten.

 


Til AKP si heimeside

Innhold forsvarsdebatt | Til AKP si heimeside