|
|
|
|
|
|
Arbeidsutvalget i AKP ber partiet og alle andre nei-folk delta aktivt i mobiliseringa til demonstrasjonene mot EU-toppmøtet i Göteborg i juni 2001.
Toppmøtet i Göteborg finner sted i det området av Europa hvor den organiserte EU-motstanden er sterkest og har klarest brodd mot EU. Det burde derfor ligge til rette for at demonstrasjonene mot møtet blir både kraftfulle og kommer med klare meldinger til EU-sjefene. Göteborgaksjonen 2001, som ble dannet på et møte i Oslo 30. januar, kan trappe opp EU-kampen i Norge. Den felles aksjonen med EU-motstandere i andre land vil inspirere og utvikle den aktive motstanden i Norge. Det kan bli en bra opptakt til valgkampen, og til å gjøre det vanskelig for Stoltenberg, Pettersen og Hagen å skyve denne saka unna til etter at valget er over.
Men et slikt ekstra puff i ryggen for EU-motstanden vil ikke komme automatisk. Vi har allerede sett at utfallet av de ulike motmøtedemonstrasjonene kan variere mye. Det er veldig bra at ungdom og politiske aktivister setter hverandre stevne ved slike internasjonale møter, men vi avgrenser oss fra den strategien som ser det å stoppe et møte som sjølve målet. Hvis et møte blir stanset eller en bankettsal erobret, går ikke storkapitalen ned i knestående av den grunn. Vi ser først og fremst på møtene som anledninger til å synliggjøre hva slags folkefiendtlig politikk disse organisasjonene står for og gi inspirasjon til aktivistene til arbeidet etterpå. Derfor er det avgjørende at markeringene virkelig blir folkelige mønstringer, ikke bare samlinger av militante "fortropper" som valfarter fra det ene møtet til det andre og kommer i slagsmål med politiet. Det betyr at masseorganisasjonene i regionen må prege demonstrasjonene, og det er også viktig at vi samarbeider med ledelsen for demonstrasjonene i det landet vi kommer til.
Det politiske innholdet i mønstringene er sjølsagt det som til sjuende og sist teller. Her ser vi også forskjellene mellom Seattle og Nice. I Seattle var budskapet i hovedsak nei til hele det prosjektet WTO hadde tenkt å få på skinnene. Krav om å stoppe prosessen og utrede konsekvensene var minimumskravet fra demonstrantene.
I Nice var det store flertallet av demonstrantene (som var den faglige seksjonen) ikke i mot sjølve EU-prosessen, men stilte krav om å få inn sosiale kriterier i chartret som skulle vedtas. Dvs. i hovedsak krav om reformer av EU. Svært få gikk i mot hele EU-prosjektet eller gikk inn for utmeldinger av EU.
I Göteborg må vi bruke styrken i nei-bevegelsen i Norden til å snu på dette. Sørge for at mønstringene blir prega av klare paroler mot sjølve Unionen og krav om utmeldinger og at sosiale krav og miljøkrav blir kobla til en annen samfunnsorganisering enn det EU står for.
Men dette står det allerede strid rundt. Det er splittelse i den svenske Göteborg-bevegelsen. Noen knytter an til den EU-motstanden i Sentral- og Sør-Europa som i stor grad er mer reformistisk og nøyer seg med å kreve forbedringer av EU. Her finner vi noen av drivkreftene bak de såkalte Euromarches og de svenske syndikalistene, samt andre organisasjoner med et "ikke-standpunkt" til sjølve EU-systemet. IS i Norge (Internasjonale sosialister) er med her. De er imot at paroler som Sverige ut av EU og Nei til Euro skal med i grunnlaget og har dannet en egen aksjon "Gothenburg Action 2001 – GBG 2001" som skal ha demonstrasjon lørdag 16. juni under hovedparola "For et annorlunda Europa".
Nei til EU og Folkrörelsen mot EU i Sverige har gått sammen med andre organisasjoner i Nettverket Göteborg 2001 som mobiliserer til demonstrasjon fredag 15. juni (kl. 18) under paroler som Nei til Unionen, Nei til Euro og Sverige ut av EU. Kjerna i denne mønstringen er nei-organisasjonene i Sverige (inkludert de politiske partiene som er mot EU). Nei-bevegelsene i Norge, Danmark og Finland har slutta seg til denne. I øyeblikket ser det ut til at fredagsdemonstrasjonen vinner stor støtte, og at lørdagsdemonstrasjonen gir rom for parolefrihet. Derfor vedtok den norske Göteborgaksjonen 2001 at vi skal prege begge dager med nei-kravet.
De politiske og organisatoriske skillelinjene har også kommet fram her i Norge. I Norge er nei-bevegelsen mye sterkere konsolidert, både politisk og organisatorisk, enn i vårt nabolandet. Men likevel prøver krefter her også å bruke Göteborg 2001 til å utvanne neiet og bygge opp en plattform for en EU-reformistisk bevegelse. Internasjonale sosialister (IS) prøvde før jul å stable på beina en aksjonsledelse knytta til GBG 2001-mønstringa og med seg sjøl som sentral aktør (etter "Praha-komite-modellen"). Dette kullseilte ved at Nei til EU og Ungdom mot EU (UMEU) markerte at de allerede var i gang med organisering av mobiliseringa fra Norge, hvor et nei-grunnlag sto sentralt. AKP og andre som jobber innenfor NTEU markerte også at de fant det naturlig å jobbe innenfor dette nettverket. Natur og ungdom har seinere også kommet ut og sagt at de vil mobilisere i samarbeid med dette initiativet, i tillegg til at fagbevegelsen i Oslo har gjort det samme.
Den nystarta Göteborgaksjonen 2001 preges av NTEU/UMEU, miljøbevegelsen, fagbevegelsen og miljøet innenfor Nettverk mot markedsmakt. Både paroler og sammensetning gir et godt grunnlag for brei mobilisering. Komiteen som skal koordinere aksjonen har ikke representanter fra politiske partier, men alle partier og andre organisasjoner som står på et nei til EU-grunnlag kan slutte seg til. På stiftelsesmøtet var det representanter fra både SP, AUF; SV, RV og AKP. Fylkesorganisasjonene til NTEU i Østlandsområdet er i god gang med å organisere transport og overnattingsopplegget. Det er allerede tatt initiativ til en egen ungdomskonferanse i Oslo i mars, fra de politiske organisasjonene som er mot EU. Det vil sannsynligvis også bli danna en egen ungdomskomite, med utgangspunkt i det samme miljøet, og et eget faglig initiativ.
AKPere land og strand rundt oppfordres til å være med å lage tilsvarende lokale nettverk!
Innenfor dette samarbeidet vil hver organisasjon sjølsagt ha sin egen ledelse og sjølstendighet til å ta egne initiativer. For eksempel vil AKP lage egne løpesedler og annet materiale som vi vil spre i Göteborg. Vi vil også samarbeide med andre revolusjonære partier og organisasjoner i Norden og Europa for å styrke den progressive nei-fronten i forhold til den reformistiske EU-kritikken.
Vi vil mobilisere for fullt til den klare nei-til-union-demonstrasjonen på fredag. Men vi vil også være med på å prege lørdagsdemonstrasjonen med klare nei-plakater og annet materiale, for slik å vise at Norden er nei-land og ikke har illusjoner om at "det andre Europa" vi slåss for kan realiseres innenfor et reformert EU.
Et forhold som sikkert får innvirkning på Göteborg-prosessen, er dannelsen av Attac i Sverige (allerede gjort), Danmark (i februar) og Norge (i mars). Det pågår en livlig debatt i flere medier om hva slags plattform et norsk Attac skal ende på. Arbeidsutvalget i AKP mener at det er naturlig at en Attac-avdeling i Norge må ta et nei-standpunkt til EU. Det burde også være i samsvar med at plattformen til Attac legger vekt på å forsvare den nasjonale suvereniteten til nasjonene mot den aggresive markedsliberalismen. Også RVs leder og nåværende og forrige NTEU-ledere har markert at de mener et norsk Attac må si Nei til EU. Men uansett hva det måtte bli til med Attac-plattformen her, så rokker ikke det ved AKPs og resten av nei-bevegelsen i Norge sin linje for Göteborg-mobiliseringa!
Disse parolene ble vedtatt av den norske Göteborg-aksjonen 2001:
