|
|
|
Tilbake til tariffsida | Til AKP si heimeside
Tariffoppgjøret i staten, som er anbefalt av alle partene, har kommet i bakleksa - med unntak av de delene som gjelder spesielt for skoleverket. Dette betyr ikke at det er et godt forslag. Det har tvert imot mange negative sider - kanskje ikke så mye nytt, men uheldige tendenser vi har sett i hovedtariffavtalen i ei årrekke, forsterkes mye i denne avtalen.
De negative sidene kan sammenfattes i tre punkter:
Samla er dette grunner i massevis til å stemme NEI.
For hvert hovedoppgjør i staten har andelen av lønnsmidla som går til sentrale justeringer og lokale normeringer, blitt større. Det betyr:
Dette er et ekstremt arbeidskrevende system som binder opp tillitsvalgtes arbeidstid i månedsvis, og som setter kolleger opp mot hverandre og skaper mistrivsel på arbeidsplassen. Det gjør at fagforeningene må vurdere hvem som er de verdige, istedenfor å jobbe med kollektive løsninger.
For lærerne er det nå for første gang avtalt full pakke med lokale forhandlinger ned på kommunenivå (den sentrale godkjenningsordninga er trulig en papirbestemmelse for å gjøre det heile mer spiselig).
I år er det i tillegg lagt inn en klausul om at de med høyere utdanning skal tilgodeses ekstra. Det er riktig og nødvendig med bedre lønn til gruppene med høye studielån. Men også de lavtlønte trenger mer. Den totale potten til justerings- og normeringsforhandlinger er forhåndsbestemt, og de ansatte har ingen kampmidler. Tariffavtalen setter dermed gruppene opp mot hverandre, og de lokale tillitsvalgte får ansvaret for å rette opp problemer som skyldes ei elendig studiefinansiering. Og dette skal skje på bekostning av reinholdere, sekretærer og sjåfører med ei topplønn på 205.000 (etter 28 år!).
Avtalen undergraver også forhandlingssystemet på flere punkter: For første gang skal det bli mulig for arbeidsgiver å endre lønna til ansatte uten forhandlinger. Dette kan nå gjøres i løpet av prøvetida eller de første seks månedene. På toppen av det heile er mellomoppgjøret 2001 suspendert, idet tillegga som skal gis neste år allerede er vedtatt. Blir det renteøkning, er det altså ikke mulig å kreve kompensasjon til neste år.
Totalt sett er lønnsdelen av hovedtariffavtalen i staten nå så markspist, at det er på tide å sette foten ned. Dette lønnssystemet vil vi ikke ha. Det er et gjennomført u-solidaritetsalternativ.
I avtalen fastslås det at den eksisterende fleksitidsavtalen i staten er god. Og det er nok riktig for mange. Det er imidlertid ikke behov for noen "forbedringer" av den typen som nå dels innføres, dels åpnes for, dels skal utredes videre. Det er nå rett og slett snakk om i stadig større grad å avvikle ordninga med overtidsgodtgjørelse. Fleksitid på arbeidsgivers premisser er gratis overtid.
Når en samtidig har tatt vekk den mangeårige protokolltilførselen om at bruken av overtid og midlertidige tilsettinger skal søkes redusert, ser vi hvor det bærer hen.
Ferieløsninga er stort sett den samme som privat sektor fikk etter streiken. For mange i staten kan den imidlertid vise seg å bli av liten verdi. Det er nemlig lagt føringer på at den femte ferieuka fortrinnsvis skal avvikles i perioder med lav produksjon og lite behov for tjenester, f.eks i romjula, i påskeuka eller i forbindelse med Kristi himmelfartsdag. Mange statsansatte har lang lokal praksis med avspasering og redusert arbeidstid i disse periodene. Dersom ferien skal erstatte disse ordningene, kan det vise seg at mange er blitt lurt.
Igjen må det påpekes at læreravtalen på dette feltet er en vits. I skoleverket er den femte ferieuka rett og slett erklært avvikla ved at antallet betalte timer til for- og etterarbeid og møter på kveldstid er redusert. Arbeidsmengden blir naturligvis den samme som før. Man skal ha svært livlig fantasi for å kalle dette ferie.
Samla sett er det i dette forslaget til ny hovedtariffavtale i staten så mange angrep på de kollektive løsningene at det er på høy tid å si stopp. Stem NEI!