Så ble det mekling

Det som nå skjer er en seier for grunnplanet i fagbevegelsen. Før det er gått ei uke så må altså NHO be om godt vær, signalisere en klar vilje til forhandlinger og gå i mekling. Uansett hva vi måtte anbefale folk å stemme, så er meklinga i seg sjøl en seier.

For oss kommer dette likevel litt for tidlig. Det er nå streiken virkelig begynner å fungere. Her i Trondheim ble det stanset to hotell i dag, den felles mønstringa av streikevakter begynte å fungere, i morgen er det stormarkering. De streikende fagforeningene var enige om krava. Med noen dager til så ville de vært så grunnfesta at de ble umulige å komme utenom.

Nå har altså LO-sekretariatet enstemmig vedtatt nye krav for å gå i mekling. Disse krava er å øke det generelle tillegget fra 0,75 til 2 kroner. Lavtlønnstillegga fra 1,25 og 1,50 til henholdsvis 1,50 og 2 kroner. Vilje til medfinansiering fra NHO på EVU og en feriedag flyttes fram fra 2002 til 2001.

Når det gjelder NHOs offensiv så er LO klare på 2-års tariffperiode, men nevner ikke fleksibiliseringa med ett ord.

Etter min mening bør nei-bevegelsen avvise ethvert forslag som ikke har tatt bort både den treårige tariffperioden og fleksibiliseringa. En neikampanje på fleksibilisering er ren folkeoppysning og vil uansett være en viktig vaksine for de kommende oppgjøra. Dernest skal det bli spennende å se hvordan reaksjonene blir på det endelige kronetillegget. Spesielt siden kravene på ferie og EVU er såpass vage. Også opposisjonen ble overrasket over de kraftige reaksjonene på forrige forslag, kanskje blir vi det igjen.

Noen sier at å gå inn for et nytt nei og så tape vil ødelegge mye av det som er vunnet. At opposisjonen kan bli sittende igjen som tapere, mens vi egentlig er vinnerne.

Dette er ikke jeg redd for. Jeg tror de fleste er fullt klar over at dette er nei-bevegelsens seier. Dersom vi står på og slåss for det vi har sagt hele tida, så vil det avkreve respekt sjøl om folk av ulike grunner ikke vil gå inn i en ny konflikt.

Men natten vil vise hva som kommer og dagen vil vise hvordan vi og medlemmene reagerer. Men vi toer ikke våre hender.