|
|
|
Ei gruppe på ti palestinavenner skal på ferie- og solidaritetstur til Vestbredden og Gaza. Noen har drevet solidaritetsarbeid i årevis, og flere har vært på besøk mange ganger tidligere. Andre skal på sin første tur. Den yngste er 15. Vi har vurdert om det er tilrådelig å reise på grunn av situasjonen. Alle sier vi er gærne og er bekymra for oss. Det er krig. Men vi har bestemt oss og drar.
Blir mottatt i Jerusalem av noen vi kjenner som bor og jobber der. Konflikten er trappa kraftig opp i løpet av bare de siste dagene. Nylig er det etablert en væpna israelsk vaktpost i gata rett over der de bor. Israelerne konfiskerte det arabiske huset da mannen som bodde der, kom på sjukehus. Kona og ungene blei kasta ut. Nytt jødisk brohode, nye kvadratmeter tatt.
Hører helikopterdur og hvin fra jagerfly. Om morran får vi høre i nyhetene at de har bomba i Gaza igjen. Det skjer alltid om natta.
Til Jerusalem Hotell hvor vi treffer Suheil Khader, General Secretary of PGFTU (Palestinian General Federation of Trade Unions), Jerusalem. I går var det angrep i Nablus. Fagforeningskontoret som LO har bidratt til, blei truffet. LO har gitt 10 millioner til forskjellige tiltak. Mye blir nå ødelagt.
Forholda er dårlige på alle nivå. Næringslivet er rasert. 200.000 har fått sparken. Arbeidsløsheta øker. Nå er den 57 % på Vestbredden. I Gaza 75 %. Mange selger alt de eier for å leve. Fattigdom og utarming overalt. Hardt å jobbe fagforening. Bøndene har det verre. 500.000 oliventrær er høgd. Vestbredden er delt i 400 soner med grenser hver 5. til 10. kilometer. Okkupanten tillater ikke transport over sonene. Bønda får ikke solgt varene sine. Blir liggende og råtne innafor sperringene. Trakassering ved alle checkpoint. En ti minutters reise tar fort halvannen time. Enorme bilkøer for å komme seg på jobben. Dattera hans på ti år står opp klokka 05 for å rekke skolen klokka 08. Kommer hjem klokka 23. Krigstraumer for ungene. Kvinner lider mer enn menn. Lider hjemme. 400 kvinner har født unger på checkpointer. Mange har dødd. Ambulanser blir beskutt.
Uvilkårlige arrestasjoner. Elendige soningsforhold. Mange soner i telt. 3.000 fanger på 1-2 år for å krysse grensa til Israel ulovlig. Han har to sønner i fengsel. Begge for steinkasting. 17-åringen har vært ett år i fengsel. Han har mista to års skole. 18-åringen har vært 17 måneder i fengsel og slipper ut i morra. Soheil skal hente ham, og han gleder seg.
Han avslutter: Vi kan aldri bøye hodet. Vi må ha verdighet. Vi har ingen vei tilbake, ingen retrettmuligheter. Derfor kommer det til å bli verre i den nærmeste tida. Helt til alle forstår at vi må ha en politisk løsning. Vi gir oss aldri. Send nedover så mange dere kan!
Handlerunde i Gamlebyen. Skal kjøpe palestinaskjerf. Tom for turister. Butikker og hoteller stengt. Må avlyse tur til Betlehem. Byen er sperra. Møter Abu klokka 14. Viser oss stedet der folk må stå i kø for papirer utafor det eneste offentlige kontoret for palestinere i Jerusalem. Folk overnatter på gata for å komme inn. Alt må ordnes her. Kanskje de ikke slipper deg inn den dagen. Prøve på nytt neste dag. Tillatelse til å besøke din døende far i flyktningleir i Gaza. Har eller får du ikke papira, kommer du ikke inn i Jerusalem igjen. Bevisst politikk for å tømme Jerusalem for palestinere.
Tar oss med i minibuss rundt Jerusalem og viser alle settlementene og hvor enormt de har vokst etter Oslo-avtalen. Bosettingene ser ut som festninger. Det er mange av dem. Ligger alltid på et høydedrag. Mangler ingenting når det gjelder infrastruktur. Nye, 4-felts motorveier forbinder de ulike settlementene. Mange er under bygging. Flere vokser opp midt inni arabiske boområder. Her plasseres de mest ekstreme, ytterliggående jødene. Vi stopper hos en bonde som har fått gården sin rasert av bosettere. Oliventrærne høgd og husene revet. Ved hjelp av en munk har han fått satt opp en buss som han har bodd i siden 1991. Inneklemt på 5x20 meter mellom en transformatorstasjon og lavblokker. Piggtråd. Bosetterne trakasserer han daglig. Han kommer aldri til å flytte. Er helt klar på en ting: Amerikanera har skylda. De vil ha kontroll med olja.
Vi kjører til Dødehavet. Tydelig at vi er på okkupert land. Israelske flagg overalt. På stranda sitter en ungdomsgjeng med våpen. Fra den lokale kibbutzen. Flere F16-fly flyr over oss fra nord mot sør. Kjører tilbake og stopper på israelsk veikro. All bebyggelse her er israelsk. Betjeninga er palestinsk. Vi kjører bort til checkpointen utafor Jeriko, som er stengt. Mange utbrente gjennomhulla bilvrak langs veien vitner om kamper. Kjører tilbake og gjennom checkpoint inn til Jerusalem. Går fra Oljeberget via Getsemanehagen og Jomfru Marias grav. Opp til Gamlebymuren og gjennom Kloakkporten. Her driver Israel med en omstridt utgraving. Prøver å gå bort til Tempelhøyden, men blir stoppa av israelske vakter. Gjennom Gamlebyen blir jødiske beboere fulgt av væpna vakter foran og bak. Ender opp ved Herodesporten ved politistasjonen. Blir vitne til oppløp med mye politi. En palestiner blir anholdt.
Kjører servicetaxi til checkpointet på Calandia sør for Ramallah og går til fots i terrenget rundt en kolle mellom oss og checkpointet. Skummelt. Ei dame blei skutt og drept på stedet dagen før. Service videre inn til byen. Stor by og veldig lite folk i gatene. Går til hovedkvarteret til Arafat. Ser tanksene utafor og står lenge for å se på unger som kaster stein, og får tåregass tilbake. En 12-åring vifter med et palestinsk flagg. Mye presse.
Drar hjem i skumringen. Ganske spennende å gå samme veien tilbake. Tar service til Jerusalem. Blir stoppa i checkpoint. En ung gutt bytter stol med oss. Setter seg innerst i taxien. Han har ikke ID-papirer til å komme inn i Jerusalem. Både sjåføren og gutten er nervøse. Vi viser pass. Gutten slipper.
Går til Gamlebyen. På veien blir vi vitne til at ei tenåringsjente i følge med ei yngre jente blir stoppa på gata av en patrulje og ransaka. Jenta knekker sammen. Gråter. Vi ser på og filmer. Soldatene spør oss om hva vi gjør. Vi veit ikke om at vi gjør noe ulovlig. Soldatene åpner kameraet og drar ut filmen. De lar jenta gå, og forsvinner. Seinere ser vi bilen deres sirkle omkring.
Uka over. Veldig fornøyd med at vi ikke avlyste turen. På Ben Gurion Airport Tel Aviv treffer vi en palestiner med hollandsk pass som protesterer høylytt, og sier at han får særbehandling siden han er palestiner. De klistrer en gul lapp med strekkoder på klærne hans og gir han eskorte rundt hele plassen helt til han går om bord på flyet hjem.