Leiar: Ingrid Baltzersen
Sentralstyret elles: Øyvin Aamodt, Gudmund Dalsbø, Olaf Svorstøl (alternerer med Jo Ryste), Tina Wikstrøm, Turid Kjernlie, Jorun Gulbrandsen, Magnhild R Nilsen, Arnljot Ask, Johan Petter Andresen, Ole Markus Mærøe, Siri Jensen, Live Fagereng, Ida Myhre, Astrid Olsen, Ingeborg Sanner, Terje Valen, Kenneth Fuglemsmo, Steinar Eraker, Gunnar Aarstein.
(På konstituerande møte i sentralstyret vart Kenneth Fuglemsmo valt til nestleiar.)
Programmet til partiet vart ikkje endra. Det vart gjort ei mindre endring i vedtektene, slik at det ikkje lenger er eit krav at kasserar og organisasjonsansvarleg sit i arbeidsutvalet.
Vedtak: Landsmøtet i AKP hilser velkommen initiativet for å samle alle revolusjonære i Norge i et parti. Det er den politiske situasjonen som krever et slikt parti. Noen må med tyngde reise kampen når regjeringen fører Norge inn i en angrepskrig, fortsetter angrepene på pensjon og sykehus, fortsetter Erna Solbergs harde linje overfor asylsøkere og mister all miljøtroverdighet. Prosessen til nå viser at samlingen er fullt mulig, det er mer som samler enn det som skiller. Vi håper alle våre likesinnede nå kjenner sin besøkelsestid og melder seg på i prosessen for å danne et nytt, større og spennende alternativ som kan organisere motstanden. Vi for vår del vil gjøre alt vi kan for at prosjektet lykkes.
Den norske regjeringa opnar no for å senda elitesoldatar til sør-Afghanistan for å hjelpe til i den imperialistiske okkupasjonen av Afghanistan.
AKP krev at Noreg trekkjer ut alle styrkjer frå Afghanistan, i staden for å opptre som leigesoldat for USA. Om dei er i sør eller nord er ikkje det avgjerande. Dei er like fullt ein del av okkupasjonsstyrken.
Det er no viktig å byggja ei slagkraftig, sjølvstendig antikrigsrørsle, som stør folk som slåss for fridom og suverenitet. Regjeringa kan pressast til å trekka Noreg ut av USA sine krigar, om det folkelege presset her heime er stort nok. Alle fredsvener og motstandarar av erobringskrigar lyt difor kjenne timen og ta del i dette arbeidet.
Gjennom å delta i USA sine erobringskrigar opptrer Noreg som ei aggressiv imperialistmakt. Inga tidlegare norsk regjering har stått for ein krigspolitikk som dagens. Det gjeld ikkje berre i Afghanistan.
Noreg er no med på ein militær blokade av Libanon, med mål å påverka maktfordelinga i landet og sikra det Israel oppnådde i krigen. Samstundes boikottar Noreg palestinarane si valte regjering.
Noreg er gjennom Nato også med på USA sin okkupasjon av Irak; finansielt, våpenteknisk og ved å ta del i opplæringa av quislingstyrkjer, som gjer grove overgrep mot dei som er med i motstandskampen i Irak.
Norsk kapital, både privat og statleg, ser seg tent med at Noreg tek del i USA sine imperialistiske krigar. Dei har sterke økonomiske interesser i den regionen Noreg no er militært engasjert i.
AKP beklagar at SV i denne situasjonen opptrer som eit pro-imperialistisk parti, som samstundes er svært ivrig etter å dempa dei folkelege protestane mot krigane Noreg no tar del i.
Trekk Noreg ut av USA sine krigar! Vis solidaritet og stø folka som slåst mot og lir under okkupasjonskrigane!
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vant stortingsvalget 2005 på løfter om en ny kurs. Velferdsstaten skulle sikres mot høyresidas forsøk på å privatisere og konkurranseutsette viktige velferdstilbud. Fattigdommen skulle bekjempes. I forslaget til årets statsbudsjett er det likevel den rå markedsliberalismen framtredende. Det blir flere fattige mennesker og kommuner, enda om regjeringa kaller statsbudsjettet et ”krafttak” og ”løft” for offentlig sektor og de svakeste gruppene i Norge.
Sannheten er likevel en annen:
Mange av velferdsstatens viktigste oppgaver blir sterkt kutta i forslaget til 2007-budsjett, som verken kan kalles rødt eller grønt. Samtidig kan de rike puste letta ut. Skattelettene for høyinntektsgruppene fra den forrige regjeringa er ikke kompensert for i dette budsjettet. Overklassen, de rike, tjener penger som aldri før. De får fortsatt lov til å sjøl velge hvorvidt de ønsker å betale mer enn et minimum av skatt i Norge. Mange av disse investerer i tillegg i fattige land og skaffer seg en enda større profitt ved å profittere på fattigfolks billige arbeidskraft.
AKP mener at regjeringa verken fører en rød eller grønn politikk. De fører videre storkapitalens finanspolitikk og støtter opp om utbytterklassen. De fattige blir fattigere, i Norge som i resten av verden. I kommunal sektor presses stadig flere arbeidere, de fleste kvinner, mellom solidariteten med dem som trenger hjelp og den korte tida de har til rådighet til å utføre oppgavene.
Det som trengs, er motstand! Flere steder i landet har folk lokalt organisert seg til støtte for sjukehusa. Demonstrasjoner er holdt, og flere er varslet. Dette er et godt eksempel for andre. AKP vil oppfordre fagforeninger og andre berørte om å stå sammen mot nedskjæringer og for forbedringer. Det trengs folkelig kamp og lokale initiativ rundt omkring i Norges land mot markedsliberalismens overgrep.
Da sjukehusa ble gjort om til foretak og den lokale folkevalgte styringa forsvant, var vi mange som sa at målet med prosessen var nedlegging av lokalsjukehus og kutt i helsetilbudet. I årets statsbudsjett er det nøyaktig dette som skjer. Ingenting gjøres med de 7,5 milliarder i oppmagasinert underskudd.
Når dette skal i balanse, så tvinger det seg fram nedleggelse av fødestuer og kirurgi. Lokalsjukehusa tappes for kompetanse, og de gjøres modne for endelig nedlegging.
Vi ser også at denne politikken rammer de større sjukehusa. Når det settes tak på antallet behandla pasienter samtidig som akutt-tilfellene øker hvert år, så betyr dette at pasienter ofte må vente lenge og at hjertepasienter fratas rehabilitering. Ventelistene øker, og dette er venting med smerter, der risikoen øker.
Over hele landet organiserer folk nå kampen for sine lokalsjukehus mot de «rød-grønnes» nedskjæringspolitikk. Målet må være å sikre at folks helsa blir ivaretatt der de bor. Dette er ikke mulig uten at sjukehusa igjen kommer under lokal folkevalgt styring.
(Fråsegna er endeleg formulert av daglegleiinga på oppdrag frå landsmøtet.)
I dag er det 18 års aldersgrense for å gifte seg i Norge, og det er ved fylte 18 år at man er myndig. Nå har regjeringa lagt frem forslag om å innføre en høyere aldersgrense for å gifte seg med utenlandske statsborgere, hvis paret skal bo sammen i Norge. Dette for å begrense tvangsekteskap blant minoriteter i Norge.
AKP mener forslaget om å innføre 21 eller 24 års aldersgrense for familiegjenforening ikke først og fremst vil begrense tvangsekteskap, men fungere rasistisk og umyndiggjørende.
Tvangsekteskap er allerede forbudt etter norsk lov, men problemet med tvangsekteskap kan ikke løses utelukkende ved lovgivning. Rådgivning, opplysning, dialog og mekling, samt tiltak for å fremme økonomisk uavhengighet for kvinner og unge er også nødvendig. Slike sosiale tiltak vil være bra, både for nordmenn som er lyse i huden, og for unge første- og andregenerasjons innvandrere.