Støtt streiken - og se framover!

Det er forbundsvise oppgjør i år og hotell- og restaurantarbeiderne er i streik. Sentralt i kampen står spørsmålet om den normale arbeidstiden og kompensasjon for ubekvem arbeidstid. Kampen retter seg altså mot fleksibilisering og fleksible arbeidstider. I tariffoppgjøret for to år siden hadde vi et samordna oppgjør. Som kjent ble det første anbefalte forslaget fra LO-ledelsen nedstemt. Det innholdt bl.a tre punkter om fleksibilisering av arbeidstida.

Men også i det andre forslaget som LO-ledelsen la fram etter en ukes streik og som flertallet i "venstreopposisjonen" i LO støtta, lå fleksibiliseringspunktene som ble ført inn i samtlige overenskomster. Og de ligger der ennå. Jeg har ikke registrert at noe forbund har gjort det til et sentralt mål å bli kvitt dem. De tre fleksibiliseringspunktene har ikke gitt noe særlig merkbart utslag i de to årene de har eksistert, og da blir det jo lett å la dem ligge. Men som et ledd i en større utvikling har de sin betydning ­ for arbeidsgiverne og LO-ledelsen.

For i det store bildet er LO-ledelsen på kapitalens side. På siste kongress sikra LO-ledelsen vedtak som innebærer at den blant annet kan gå inn for årlig gjennomsnittsberegning av arbeidstida og individuelle timekontoer som er utenfor den enkelte fagforeningens reelle kontroll. Men i et forbundsvist oppgjør, slik vi har i år, kan ikke fleksibiliseringsprosjektet til borgerskapet regne med særlig mye framskritt. Grunnen er enkel: under forbundsvise oppgjør er innflytelsen fra medlemmene større, demokratiet større og venstre opposisjonen får større innflytelse. Derfor opplever vi i år at et LO-forbund kan gå ut i streik mot det som LO-ledelsen forbereder å samarbeide med NHO om i de kommende åra.

Sånn sett viser dette hvordan klassekampen gjenspeiles internt i LO. Gerd Liv Valla har ingen enkel oppgave når hun på den ene sida skal framstå som en støttespiller for den progressive streiken til hotell- og restaurantarbeiderne, og på den andre sida være en støttespiller for "moderniseringa" av arbeidslivet.

I arbeidstidsspørsmålet er det to sentrale kampområder i de kommende to åra, når dette forbundsvise tariffoppgjøret er over: Det første er revisjonen av arbeidsmiljøloven som skal være ferdig før neste tariffoppgjør, og der er arbeidstid og timekonto med. Og det andre området blir neste tariffoppgjør. For NHO og de andre arbeidskjøperorganisasjonene er det svært vanskelig å vinne fram med fleksibiliseringsprosjektet med forbundsvise oppgjør. Derfor vil et av de viktigste spørsmålene på nyåret i 2002 være: Forbundsvist eller samordna oppgjør.

Dagens Næringsliv for 11. april 2002 intervjuer Karl Nysterud som er direktør i Teknologibedriftenes Landsforening (TBL). Han konfronteres med at TBL har gitt etter for høyere kronekrav enn det NHO har sagt er forsvarlig for konkurranseevnen og at TBL bryter med NHOs nye arbeidsgiverpolitiske program der mest mulig skal avtales på den enkelte bedrift. Nysteruds svar er at Roma ikke ble bygd på en dag. Han tenker altså lengre fram enn dagens oppgjør. Og på slutten av intervjuet får vi et innblikk i hans strategi: "Samfunnsutviklingen går i vår retning. LO taper gradvis sin posisjon i samfunnet, og på ett eller annet tidspunkt vil det da bli lettere å gjennomføre målet om desentralisering. Og det er nok bedre å kjøre dette i et sentralt oppgjør enn i et forbundsvist. Det blir større tyngde når hele NHO-kollektivet kan stille seg bak, sier han."

Som vi kan se: Arbeidsgiverne satser på et sentralt tariffoppgjør i 2004 for å få gjennomført mer av sitt program der desentralisering og fleksibilisering er sentrale stikkord.

I dag støtter vi våre streikende arbeidskamerater som slåss for normalarbeidsdagen og tillegg for ubekvem arbeidstid. I morra og i tida framover gjelder det å øke støtten til en arbeidstidsforkortelse og forsvaret av normalarbeidsdagen. Og i 2004 gjelder det å vinne kampen for et forbundsvist oppgjør!