Rockwool og Ashland - samme ulla

Likheten mellom ledelsene de tre i bedriftene i Larvik - Rockwool, Agnes og Ashland - er at de er og tenker som kapitalister. Profitt og mer profitt er motoren for å bli rik. Naturligvis tenker de sånn. Men kan ikke vi andre prøve å se det litt annerledes?

I media kan det se ut som at det bare er offentlig sektor som angripes. Det er feil. Ledelsen i Rockwool har bestemt at avdelinga i Larvik skal legges ned, med 80 ansatte på porten. Sponplatefabrikken Agnes er det nesten ikke noe igjen av, og nå trues de siste 40 ansatte med sparken. De to kvinnene som nektes avtale med bedriften, sitter fortsatt foran porten og streiker.

120 arbeidsplasser vekk er mange i en by som Larvik der Treschow fra før av har rasert det som var av produktivt arbeid og nå konsentrerer seg om golfbane og Larviks svar på Aker Brygge.

Da Rockwool bygde ut i Moss, økte de kapasiteten kraftig. Det ble en moderne fabrikk som gjorde at det til sammen kan produseres mye mer steinull i Norge enn før. Og så kan man tenke: Så flott. Steinull trenger man sikkert, og så blir det jobb for flere arbeidere. Men sådan er ikke kapitalismen.

Rockwool bygde ikke ut i Moss fordi det gikk dårlig i Trondheim og Larvik. Verken produksjonsmessig eller økonomisk gjorde det det. Den danske ledelsen i Rockwool bygde ut på den andre siden av fjorden fordi de trodde de kunne tjene mer penger med to fabrikker enn tre, og derfor økte Moss kapasiteten.

Det er ikke usannsynlig at de i neste omgang tenker at de kan droppe Trondheim også - hvis de investerer enda litt til i Moss, produksjonsprisene synker og transporten blir relativt sett billigere. Rockwool-ledelsen har nedsatt komiteer og grupper, dratt med de ansatte over lang tid for å utrede og finne ut. Var det bare skuebrød? Svaret er JA. De har visst det hele tida. De ansatte er blitt holdt for narr. Nå kan vi i hvert fall se det.

Det finnes ikke "snille kapitalister", fordi alle kapitalister må spille på vår tids økonomiske bane (les: kapitalismen) der politisk vilje og samfunnsmessig planlegging er skjøvet helt ut. Her er det bare marked, marked, marked (les: profitt, profitt, profitt) som styrer avgjørelsene. Det er til og med blitt ulovlig å dirigere etter samfunnsmessige mål og behov. EØS, WTO og GATS har sørget for det. På tide at noen bryter lovene og innfører fornuften.

Sånn er Rockwool-kapitalistene, Ashland-kapitalistene, Agnes-kapitalistene, ... osv. Det er fordi det er sånn, at det er patetisk å se ordføreren gråte sine sorgfulle tårer for Rockwool. Øyvind Riise Jenssen har hatt et valg, og valgt Høyre, symbolet mer enn noe på at et parti vil gi mer makt til de mektige. Høyre har jo aldri hatt et større mål enn å realisere det vi ser foran oss nå: Mer makt til de rike, mindre reguleringer av samfunnsmessige spørsmål, mindre fornuft for vanlige folk. Ordføreren er en paradefigur for dem som vil nedlegge Rockwool og Agnes.

Vi hører på radioen og leser i avisene at tillitsvalgte på Rockwool beklager situasjonen, men aksepterer resepten: At en av de tre må nedlegges. Bare ikke Larvik! For en god del år siden var det et liknende forhold mellom Larvik Smelteverk (avdeling av Sandnes Aducerverk) og Sandnes Aducerverk, avdeling Sandnes. Begge med samme eier. Eierne klaga på økonomien. Da gikk klubben på smelteverket i Larvik ut og forlangte den andres død. Resultat: Smelteverket ble nedlagt.

Det betyr ikke at det er sånn at "bare vi står sammen så vinner vi", men går vi ut mot de andre, taper i hvert fall arbeiderklassen. Da jobba jeg på Kaldnes Mek. i Tønsberg. Til slutt greidde klubbene å stå sammen, stilte kravet skarpt: Stortinget måtte koble tildelinga av oljeboring i Nordsjøen med produksjon av boreriggene i Norge. Men det var for seint, og forbundsledelsen i Jern og Metall konsentrerte seg om å støtte Ulveseth-utvalgets plan som var en nedskjæringsplan. Derfor tok det så lang tid å oppnå brei enighet på grunnplanet. Fordi det faktisk er sant at "enighet gjør sterk".

Jeg påstår at når klubbene velger å finne ut hvem som er "best i klassen", ja da har de tapt. For det er jo ikke sånn at monopolbedriften Rockwool ikke kunne fordele produksjonen på tre bedrifter. Selv om tidene går opp og ned i byggebransjen også, er dette en lukrativ næring. Men: Da må noen presse dem til å ta ansvar.

Arbeiderne på Rockwool kan lære av jentene på Ashland som ikke gir seg. Rockwool i Larvik kan bestå hvis de tre klubbene står sammen: En for alle for en! Nedlegger dere den ene, stopper de to andre! Det er vi som produserer verdiene, vi nekter å bli henvist til gata!