|
De var alle på fornavn med hverandre; Kåre, Rune, Torbjørn og Reiulf i prat på onsdagens Holmgang. Programleder og valgekspertene ble omtalt på etternavn. Alle ungdommene i salen var HØYST tilstede i samtalen som FRAMTIDA, men ingen av dem skulle ta ordet ifølge regien. Og politikerne som snakket med hverandre snakket i lange innlegg og la fram sine innerste tanker om politikken og APs krise; Willoch, Gerhardsen, Berntsen og Steen. Bakgrunnen er krisa i AP og lederstriden. Reiulf Steen dro denne: AP har ingen strategi. Alt er forandra de siste ti årene. Det finnes ikke industriarbeidere, fiskere og alt som var før (han understreket ganske bestemt at det var ingen industriarbeidere) ... nå er det globalisering ... helt nytt ... nytt århundre med helt ny strategi! Rune Gerhardsen mente at velferden var kommet til alle i forrige århundre, båret fram av sosialdemokratiet ... nå hadde vi alt og masse fritid og kunne ta oss utdannelse som vi ville ... nå er det enkeltmenneskets spesielle behov vi må finne løsning på! Berntsen, derimot, snakket om alle som stresset, om bolignød og at velferdsstaten slett ikke var for alle og at ... vi må tenke på fellesskapet! Willoch var særlig på vakt mot alle forsøk på historieutlegging som sa at bare AP har vært for rettferdighet og velferdsstaten. Hadde ikke alle vært for det i politikken? Ja, var det ikke et internasjonalt fenomen ... det var bare snakk om å finne midlene og få det til! Virkelighetsforståelsen sprikte og forvirringen om hva som skal være strategien var nesten total. Willochs skarpe tunge sendte AP-trioen i en ytterligere defensiv posisjon med karakteristikken på hva AP har fått til de siste 15 åra: En kjempearbeidsledighet ved inngangen til 90-tallet, en skattereform i 1992 som hadde skapt overflod hos de rike og en AP-ledelse som var bestevenner med Røkkene i finansverden! Den norske politikerkremen vokser mer og mer sammen i levnet, "uvitenhet" og forvirring. I deres verden kommer historia strømmende som framskrittet som de i sin rettferdige visdom hjelper fram. Kunne bare velgerne sett dette ... Vi lever i et samfunn og en verden der voldsomme klassekrefter tvinger gjennom sin dagsorden HELE TIDA, og der systemet vil by PÅ STORE OVERRASKELSER i årene som kommer. Hvordan kan de tolke dette, topp-politikerne, når de ikke engang ser hvilken klasse de handler på vegne av. Kanskje fornemmelsen av tidene som kommer er det de kaller "etter 11. september"? Deres forvirring gir håp for underklassene! Stikk hodene sammen, hold avstand oppover og organiser! |