Norge ut av Afghanistan!

Mens dette skrives får vi meldinger om store bakkeoperasjoner utenfor byen Gardez i Paktia-provinsen i Afghanistan. Norske spesialstyrker sammen med soldater fra den afghanske interimregjeringa, Australia, Canada, Danmark, Frankrike, Tyskland og USA - hvor sistnevnte har kommandoen. Det påstås at angrepet er retta mot rester av al-Qa'ida nettverket og gjenværende Taliban styrker.

At Norge nå aktivt deltar i krigen mot et av de fattigste og mest utpinte folk i verden er en tragedie for Afghanistan og for Norge.

Vår viktigste politiske oppgave nå er å styrke opinionspresset i Norge for at norske styrker deltar i en urettferdig krig og at de norske styrkene skal trekkes tilbake.

Vi opplever at de forsøk på debatt og refleksjon som har vært de siste dagene blir møtt med demagogisk svulstighet fra særlig regjeringspartiet Høyre, hvor en forsøker å skape en stemning av at det er illojalt å kritisere krigføringa siden det er norske soldater som er i kamp. Det bygges opp en stemning av at det er å svikte disse soldatene (med antydning av landssvik mellom linjene) om en er kritisk til krigføringa og forlanger at de trekkes tilbake til Norge.

De vestlige troppene trenger nå inn i de pashtunske kjerneområdene. Dette er områder hvor Nordalliansen og de toneangivende kreftene i den afghanske interimregjeringa har lav og liten innflytelse. Dette er også områder hvor Taliban hadde en viss støtte og sympati. Det er befolka områder og siden det opplyses at det finnes familier sammen med resterende Taliban-soldater i området, kan det tyde på lokal motstand.

Hulekomplekset som det påstås at det kjempes om og fra, er med all sannsynlighet en del av den infrastrukturen som USA finansierte og som Pakistan og Mujahedin bygde i kampen mot Sovjet på 80-tallet. Disse ligger det mange av i et belte fra Khost/Gardez hvor kampene pågår nå, og fram til Tora Bora og Jalalabad i grensestrøkene mot Tribal Area og Pakistan.

For å legitimere sin offensiv inn mot dette pashtunske kjerneområdet på ca. 200 km lengde og 100 km bredde begrunnes det med behovet for opprensking av al-Qa'ida nettverket og Taliban.

Uavhengig av hvorvidt det stemmer. kommer dette til å være hovedbegrunnelsen for ethvert militært tiltak fra den USA-ledede koalisjonen framover. Det er den eneste måten USA og Vesten kan skaffe seg legitimitet for de videre militære operasjonene.

I den grad massiv bombing av befolka områder skaper konflikt med lokalbefolkningen (noe som er forståelig) og dette resulterer i motstand mot å underlegge seg, vil denne motstanden bli stemplet som al-Qa'ida og Taliban.

Sovjet stempla all motstand mot sitt militære nærvær som banditter, contras og CIA-agenter på 80-tallet. På samme vis er USA i ferd med å skape seg et fiendebilde hvor lokalbefolkningen i Afghanistan vil bli plassert hvis de ikke underkaster seg. Et forsøk fra USA på å passivisere hele dette pashtunske beltet vil uvergelig utsette folk for krenkelser som vil avle motstand. Denne motstanden vil nettopp bli begrunnelsen for å fortsette operasjonene.

I Afghanistan vil all motstand mot den USA-ledede militærkoalisjonen bli stempla som kriminell for å legitimere brutaliteten.

Her hjemme vil det avspeile seg som forsøk på å stemple krigsmotstanderne som unasjonale og svikefulle fordi vi kritiserer krigseventyret hvor norske soldater er med.

De mest høyrøstede er nettopp de som sjøl har opptrått mest unasjonalt ved å underlegge oss EU og USA samt foretatt en forsvarsomlegging som har fjerna evnen til å motstå et angrep på norsk territorium.

Vi må fortsette å kritisere de overgrep mot afghanerne norske tropper nå er med på. Skulle det tragiske skje at norske soldater blir drept eller lemlestet, må kritikken rettes mot den regjeringa som har sendt disse ut for å drepe og dø.

Slike tragiske hendelser vil bli brukt av reaksjonen for å bygge opp hysteri og hatstemning for videre ekspansjonistiske militæreventyr. Her må vi holde tunga rett i munnen og huske at sjøl om norske styrker deltar i en urettferdig krig og at militær motstand mot den er rettferdig, er det en tragedie som fyller oss med sorg hvis afghanere eller nordmenn blir drept.

Harmen over at lokalbefolkning i Afghanistan og soldater blir drept må få et politisk uttrykk mot dem som har sendt norske soldater ut.

Vi lever i en turbulent verden. I forlengelsen av situasjonen i Afghanistan har USA definert ondskapens akse som signaliserer at Irak kan være et mulig angrepsmål. Samtidig er amerikanske styrker etter godkjenning fra Putin på tur inn i Georgia.

USA-imperialismen flytter fram posisjoner i et forrykende tempo. Denne framrykkinga vil uvergelig utvikle en variabel og sammensatt motstand. Motstanden vil ha lokal klansmessig karakter, nasjonal karakter, religiøs karakter, sosialistisk revolusjonær karakter osv. osv. Denne motstanden fortjener støtte uten at det betyr at vi ukritisk skal identifisere oss med det politiske og ideologiske innholdet i motstanden til enhver tid.

Vårt motstandsarbeid vil være å utvikle den politiske belastningen det er å delta i eller være alliert med de kreftene som fører urettferdige ekspansjonspolitikk ut i verden.

Det gjøres ved å agitere, propagandere, studere og organisere for å vinne folkets tanker her hjemme.