7. januar 2002

Frode Bygdnes
er fylkestingsrepresentant for RV i Troms og med i AKP

Sluttvederlag i fylkeskommunene

Ved statlig overtagelse av sykehusene, blir en del arbeidstakere i fylkeskommunens sentraladministrasjon overflødig. Også for arbeidstakerne i tilstøtende virksomheter vil mange bli til overs. Det er derfor ønskelig for fylkeskommunene å bli kvitt alle disse arbeidstakerne som staten ikke overtar arbeidsgiveransvaret for.

Sosial- og helsedepartementet og fylkeskommunene har derfor startet arbeidet med å få folk til å slutte frivillig, bl.a. ved å lokke med sluttvederlag for dem som vil si opp sin stilling. For dem som er under 40 år, vil en få et sluttvederlag tilsvarende 6 måneders lønn, for de eldre vil en kunne få opp til 15 måneders lønn.

For den som er under 40 år og som veit at en kan få seg et annet arbeid, så kan det være hensiktsmessig å få med seg ei halv årslønn. Men for de som er kommet opp i årene er det all grunn til å advare mot sluttvederlagsordningene. En mister alle rettigheter som fratrådt arbeidstaker, og kan ikke ombestemme seg seinere. Det innebærer at en ikke kan kreve ansettelse i fylkeskommunen eller reise søksmål i forbindelse med avslutningen av arbeidsforholdet. I henhold til avtalen gjelder denne fraskrivelsen av rettighetene ikke bare fylkeskommunen. For i kontraktsinngåelsen heter det: "Det er ikke adgang til å inngå ny arbeidsavtale i fylkeskommunen eller virksomhet omfattet av den statlige spesialisthelsetjenesten i de kommende tre år. Arbeidstaker har heller ikke adgang til å inngå avtale om midlertidig tilsetting, engasjement eller lignende, eller påta seg oppdrag mot honorar som konsulent eller lignende."

Med andre ord utsetter en seg for yrkesforbud i tre år.

I tillegg skal en være klar over at en også frasier seg muligheten til å gå inn på avtalefestet pensjon med fylkeskommunen. For et av vilkårene ved AFP er at en er tilsatt i lønnet arbeid frem til uttakstidspunktet. Dermed vil en risikere å miste denne pensjonsrettigheten fra det tidspunktet man går over på sluttvederlagsordningen.

Min erfaring med sluttvederlagsordningen fra Verkstedsoverenskomsten, er at dette er en ordning bare i de tilfeller hvor arbeidstakerne blir sagt opp uten at oppsigelsen skyldes eget forhold, eller når arbeidsforholdet opphører som følge av uførhet eller kronisk sykdom. Ut fra denne definisjonen, misbruker staten og fylkeskommunene ordningen fordi en her tilbyr arbeidstakerne sluttvederlag når virksomheten fortsetter i helseforetak. For en så stor arbeidsgivere som staten og fylkeskommunen, burde det og være mulig å omplassere overflødige. Det er ikke den enkelte arbeidstaker som skal lide for denne helsereformen.

Mitt råd er at en arbeidstaker ikke bør vurdere sluttvederlagsordninga før en er oppsagt. Da får en og muligheten til å prøve ut alle sine rettigheter før en må skrive under på et slik avtale. Hvis så ikke er tilfelle, er det ikke snakk om sluttvederlag, men om en engangsgave for å si fra seg alle sine rettigheter.

Til slutt lurer jeg på hvor organisasjonene er. Finner for eksempel Kommuneforbundet seg i at dette overlates til det enkelte medlem som kanskje snakkes rundt og går på limpinnen. Om organisasjonene lukker øynene for det som nå skjer, så åpner de for at arbeidsgiver kan manipulere med trynefaktoren og kvitte seg med enkeltpersoner de ikke liker. For organisasjonene må de kreve at alle forhold skal være kjent og avklart før noen som helst får tilbud om slike sluttkontrakter. Utfordringa til organisasjonene må være å forhandle frem skikkelige sluttpakker hvor det blir lagt mye mer penger i potten. For at den enkelte ikke skal lide og bli utstøtt fra arbeidslivet, må arbeidsgiveransvaret gå ut på å gi et reelt tilbud for alternativt arbeid eller reell omskolering. Eventuell rasjonaliseringsgevinst skal ikke ligge i form av utstøtting.

Forrige mening | Flere meninger | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside