3. september 2002

Hans Olav Brendberg
er lærar og med i AKP

Piratdrosjenes politiske økonomi



I ein generell diskusjon kring migrasjon, innvandring, arbeidsmarknad og legalitet nemnte eg piratdrosjer i forbifarta: "Eit døme er piratdrosjer i ein liten, hyggeleg provinsby som Trondheim. Eg trur den langsomme oppløysing av legalitet som følgjer med slik grå og svart økonomi er ein av hovudgrunnane til høgrepopulismen. Folk ynskjer eit samfunn med sterke kontrollmekanismar og lovlege former."

Eg fekk svar: "Men dette er stort sett tull. VG-folket på Hitra og andre stader uten "innvandrarar" kan kanskje få inntrykk at av piratdrosjerer er eit problem. Men både i Oslo og Trondheim løyser dei eit enkelt problem for folk flest."

Dette er i utgangspunktet ei usemje på fleire plan: Det er ei usemje om fakta - kor omfattande piratdrosjetrafikken er, kva som er problema med han i praksis og liknande. For det andre er det ei usemje som gjeld korleis vi vurderer framveksten av ei illegal næring med millionomsetning. Og for det tredje er det ei usemje om vi trur det er ein samanheng mellom framveksten av ulike slag grå og svart økonomi, med tilhøyrande mafiøse former.

For det første: Kor mange sjåførar køyrer piratdrosje natt til laurdag og sundag i større norske byar? I Oslo er vel talet på slike sjåførar mellom minimum 100 og eit maksimum på 300. Talet i byar som Stavanger, Bergen og Trondheim er mindre. I byar der politiet har aksjonert, har talet gått ned.

Når det gjeld kven som køyrer piratdrosje, og kvifor dei gjer det i staden for å freista køyra lovleg innanfor ei næring der etableringsterskelen ikkje er verdas høgaste, er dette ein diskusjon som vil måtta byggja på spekulasjonar og gjetningar. Likeeins debatten om organisasjonsnivået - piratdrosjeverksemda vil til ein viss grad vera organisert, og m.a dørvakter fungerer som drosjesentral. Men konkrete fakta vil vera uråd å leggja fram. Dette er ein av dei viktigaste tinga som skil slik grå og svart økonomi frå lovleg verksemd: Fakta er ikkje offentleg tilgjengelege, og alle meiningar vil byggja på "synsing" av ulik kvalitet.

Er so piratdrosjer eit problem? Etter mi meining: Utan tvil. Av desse grunnane: For det fyrste avdi desse piratdrosjene blir opplevd som ein pest og ein plage av ei stor gruppe menneske som driv med ei lovleg næring og betalar avgifter og skatt. Blant drosjesjåførar er eg viss på at du knapt finn ein einaste ein som ikkje ynskjer politiaksjonar mot piratdrosjer. I utgangspunktet har eg så mykje respekt for arbeidet til andre at eg ikkje synest det er uproblematisk at folk som driv alminneleg, lovleg næring skal måtta tola at det heilt ope foregår illegal konkurranse. Om eg sjølv hadde livnært meg som drosjesjåfør, ville eg vore svært provosert. Dette er det viktigaste.

So har vi to spørsmål knytt til alminneleg tryggleik. Vi har her i landet dei siste åra hatt ein handfull valdtekter (5-6) knytt til piratdrosjetrafikk. Om dette er eit stort problem i høve til volumet av piratdrosjetrafikk har eg ikkje sterke meiningar om. Men eg har sterke meiningar om at folk meiner at "det har dei seg sjølv å takka for - dei kunne venta på ei vanleg drosje". For ingen valdtekne har seg sjølv å takka. Og problemet med piratdrosjer er at slike saker vil vera langt vanskelegare å etterforska enn saker knytt til vanlege drosjer - avdi talet på drosjer er avgrensa, og trafikken til ein viss grad kjent. Du skaper med andre ord ein arena for auka utryggleik.

Det andre spørsmålet er usemje om betaling. All illegal næring har eit anna problem enn lovleg næring når betalingsproblem oppstår - problemet må løysast der og då. I praksis blir valdstersklane senka. Eg har ikkje noko grunnlag for å uttala meg om omfang av slikt - eg har ein gong observert det som verka for å vera ein slik krangel utanfor Oslo City, der det endte med at bilen heldt på å køyra ned ein mann då han freista koma unna ein som kom etter og skulle slå inn bakruta. Men det var ein enkeltepisode. Det er gjort nokre observasjonar av skytevåpen i norske piratdrosjer. Hadde folk sett skytevåpen i norske drosjer, er eg nokså viss på at det hadde vorte krav om opprydding. Slikt blir sjølvsagt meiningslaust når det gjeld piratdrosjer.

Og så går vi over på spekulasjonane. Utgangspunktet mitt er at folk vanlegvis har eit alt for lettvint forhold til å senda pengar inn i svart og grå økonomi. Særleg gjeld dette mellom fredag klokka 20 og sundag morgon. Den grå og svarte helgeøkonomien er omfattande, og har mange mindre hyggelege utslag. Utgangspunktet mitt er at di større omsetning, di fleire utvekstar. Eg trur ikkje det kjem noko godt ut av organisert kriminalitet, anten han er "uskuldig" som piratdrosjer, eller "alvorleg". Det er det alminnelege, aksepterte som er fundamentet for all mafia. Den store, mytiske veksttida til mafiaen i USA var forbodstida, då det var alminneleg akseptert å bryta brennevinsforbodet. Piratdrosjene er med på å senka tersklar for kva som er alminneleg og akseptert. Om eg synest stereoanlegg eller sølvbestikk blir for dyrt i butikken, veit eg jo at det finst ei enkel, praktisk løysing på slikt. Oppløysing av legalitet gjeld ikkje kryssing av ei, bastant grense, men av mange små, umerkelege.

Men kvifor piratdrosjer? Ein treng jo ikkje akkurat høgskuleutdanning for å få køyra drosje i Oslo? Då er vi over på andre spekulasjonar. Kan det vera at ein del av dei som køyrer piratdrosjer har særlege grunnar til å ville ha desse inntektene svart? For å driva spekulasjonane litt langt (som folk ofte gjer): Kan det vera at ein vil spe på inntekter som ein ikkje kan spe på på lovleg vis utan å få fradrag, som td. trygder eller sosialhjelp? Det veit vi sjølvsagt ikkje - avdi ingen veit noko når det gjeld piratdrosjer. Og då får spekulasjonane veksa fritt. Og når folk er ferdige å spekulera røyster dei - Kristin Halvorsen?

Og når ein som i Bergen får to ulike grupper med piratdrosjer som deler byen geografisk mellom seg - kva organisasjonsprinsipp er det som held saman desse gruppene som køyrer piratdrosje. Veit vi det? Veit dei som brukar piratdrosje noko om det? Når det gjeld grå og svart økonomi, har slike spørsmål eit fasitsvar: Dei som skal vita veit.

Og då går eg tilbake til påstanden eg starta med: "Eg trur den langsomme oppløysing av legalitet som følgjer med slik grå og svart økonomi er ein av hovudgrunnane til høgrepopulismen." Eg meiner at piratdrosjer er eit god døme på slik langsom, udramatisk oppløysing av legalitet og ordna, trygge former. Og eg trur avisene sin interesse for piratdrosjer tyder på at dei spelar på ein streng, ein ressonansbotn. Det er eit eller anna her som folk oppfattar som eit mønster, og som dei mislikar.

Er så dette ein av grunnane til å røysta på Carl Ivar? Tja - i dei miljøa eg kjenner der det er vanleg å røysta Frp, vil dette vera ein del av det som stadfester eit verdsbilete der Hagen er ei naturleg løysing. Eg veit ikkje om det er gjort noko akademisk på feltet, men tvilar på det.

[ Basert på eit debattinnlegg på KK-forum 13. mai 2002]

Førre meining | Fleire meiningar | AKP si heimeside

Til AKP si hjemmeside