Det forundrer meg at mange medlemmer av RV begrenser seg til å forklare RVs dårlige valgoppslutning til forhold som at RV fikk ikke delta i TV, radio og i de store toneangivende avisene på lik linje med de andre partiene, og at vi ble overrent av SVs kraftige valgvind.

Klart at disse to forholdene hadde mye å si for det endelige valgresultatet for RV! Og hadde de ikke vært til stede, så hadde vi sannsynligvis vært representert på Stortinget med Torstein og Aslak!

Men ærlig talt!!! En slik begrenset virkelighetsforståelse er helt på tryne! Hvis vi er eller skal bli en virkelig revolusjonær politisk bevegelse, så må vi ta inn over oss den historisk erfaringen i vårt og andre land. Blir vi oppfattet (og det bør vi jo?) av vårt eget borgerskap, som en stadig voksende og dyktig revolusjonær politisk bevegelse så må vi forvente, av det samme borgerskap at de legger alle hindringer i veien for å stoppe oss!

Hva betyr dette?

Jo, vi må alltid regne med å bli utelukket fra massemediene som domineres av borgerskapet. Er det riktig å kjempe/skape påtrykk for å få rett til å delta i disse massemediene på lik linje med andre partier? Ja, selvfølgelig! Men vi kan aldri forlite oss på en slik mulighet. All historisk erfaring viser at vi er nødt til å stole på egne krefter (særlig når klassekampen tilspisser seg) det vil si, at vi må lage vår egen propaganda og selv distribuere den ut til folk.

På landsmøtet til RV i februar i år tok jeg ordet (jeg var i tvil om jeg skulle gi et signal, tenkte det ville bli oppfattet som malurt i begeret fra en sur ungdom på 55 år) for å påpeke at RV muligens holdt på å møte seg selv i døren. Det lille jeg sa, var at det hadde utviklet seg et alvorlig misforhold mellom vår parlamentariske og utenom-parlamentariske praksis. Det vil si at vi i økende grad hadde blitt et tradisjonelt parlamentarisk parti. Jeg påpekte forsiktig, at hvis vi fortsatte denne veien, så ville vi ikke få tillit fra folk.

Å drive et omfattende og godt utenom-parlamentarisk arbeid krever at vi er politisk innstilt på nettopp å gjøre det, og da må vi nok ta et oppgjør med den plagsomme opportunismen som stadig river i oss (inklusiv meg sjøl). Å delta som aktivister og ledere i alle slags folkelige opprør og protester, føre disse aksjonene i konfrontasjon mot deres undertrykkere, avsløre svindelen og hykleriet blant de borgerlige, sosialdemokratiske og reformistiske politikerne, avsløre for folk klassekarakteren til den borgerlige staten og at det borgerlige parlamentariske systemet ikke er et demokratisk system. Et slikt politisk arbeid må koples sammen med en målbevisst virksomhet i å skolere og utvikle stadig nye revolusjonære kvinner og menn som igjen styrker og utvikler våre organisasjoner.

Et langvarig og tålmodig arbeid etter slike retningslinjer vil gi oss den nødvendige styrken til å vinne frem med en revolusjonær politikk. Folk vil da stemme RV på grunn av opplevd tillit.

Dette er den krevende og stridbare veien å gå og etter min mening den eneste mulige hvis vi mener noe med å reise det røde flagget til kamp!

Vi har nå fått oppleve DNAs vekst og fall, og vi visste hvorfor det måtte gå slik! Slik vil det gå med SV, og slik vil det dessverre også gå med RV - hvis RV ikke kjemper utrettelig mot opportunismen og reformismen (dette er borgerskapets bakterier og virus som borgerskapet stadig tilfører revolusjonære politiske bevegelser).

Det som er skapt av mennesker, kan forandres av mennesker! Lykke til med oppgaven og kampen!!!

Hilsen en “ung” og engasjert optimist!