Medlemmene i Oslo Sporveiers Arbeiderforening kunne feire en viktig delseier i november 2006. Da vedtok flertallet i Oslo bystyre (AP, SV, RV og V) med en stemmes overvekt å utsette å sende vedlikeholdet av de nye T-banevognene ut på anbud. Rune Aasen er leder for foreninga. akp.no spør ham om hvorfor arbeiderne vant.
Rune Aasen: – Før vedtaket ble gjort, hadde det skjedd mye. Byrådet hadde pressa på for enda en omorganisering av Oslo Sporveier. De vil splitte opp i enda flere aksjeselskaper. Et selskap skulle eie verkstedet, et skulle eie skin-nene, så et for vognene, enda ett for billettsystemene, et for sporveisannonsene og mange flere. Disse selskapene skulle kjøpe tjenester av hverandre, noe som innebærer en lang rekke dyre direktører og dyre konsulenter som flytter penger mellom seg innenfor – i praksis – en og samme virksomhet. Byråd Peter N. Myhre skal bli generalforsamling i alle. Byråkrati og pengesløsing. Gode jobber for venner, mens de ikke har råd til å vedlikeholde skinner, vogner og stasjoner. Oslo Sporveier var allerede delt i flere deler før dette kom på trappene. Byrådet gikk inn for denne nye, kraftige oppdelinga mot rådene både fra fagfolkene i Oslo Sporveier, de ansatte, bedriftsforsamlinga og styret.
På toppen av dette ville byrådet legge vedlikeholdet av de nye T-banevognene ut på anbud. Straks.
– Da kom reaksjonen?
– Ja, ikke aksjonen, men reaksjonen. Folk ville heller ta vare på helsa si enn å slite seg i stykker for dem som ville ødelegge arbeidsplassen. Verkstedarbeiderne nekta ikke overtid, men all overtid måtte avtales med de tillitsvalgte, slik avtalen sier, og ulovlig overtid var det ikke snakk om fra arbeidernes side. Men de hadde jobba så mye overtid fra før at det ikke var mye å gå på. Derfor blei det reparert færre T-banevogner enn vanlig. Det førte til at en tredel av vognene var ute av drift! Det fortalte alt om hvor mye overtid arbeiderne hadde hatt og hvor langt de tidligere hadde strukket seg. I 2005 jobba folk i Sporveien over 220.000 timer overtid. Uten all ekstrainnsatsen hadde ikke Sporveien klart å innføre hyppigere avganger på flere ruter, – eller vedlikeholde T-banevognene så raskt.
På de alt for få T-banevognene stod folk som sild i tønne. Byrådet angrep arbeiderne for å være uansvarlige. Hovedstadspressa var full av Tbanestoff. Presset mot byrådet ble sterkere for hver dag.
– Bystyrets flertall vedtok en utsettelse av anbudsutlysing – hvorfor ikke en full avvisning?
– AP, SV og RV er imot å konkurranseutsette vedlikeholdet av de nye T-banevognene. Men en utsettelse var hva de fikk til ved hjelp av Venstre. Utsettelsen har reell betydning. Byrådet ville sette vedlikeholdet ut på anbud før vi fikk vognene, noe som ville bety at vi ikke hadde noe grunnlag for å lage anbud. Verkstedet ville da bare hatt spesifikasjoner fra leverandøren, Siemens, å holde seg til. Og Siemens ville sjøl være en som deltok i anbudsrunden. Nå får verkstedet en to–tre år på å ta seg av vognene etter hvert som de kommer, slik at vi kan få erfaring.
Men det viktigste er at vi får et nytt flertall i Oslo bystyre fra neste valg, slik at konkurranseutsettinga ikke kommer til å skje! Får vi Høyre og Frp i Oslo i fire år til, er det ute med oss.
– Bystyret satte også foten ned mot å lage et holdingselskap som skulle forberede konkurranseutsetting på flere områder, bl.a ved å skille T-bane og trikk. Etableringa av holdingselskapet og å skille ut driftsselskapene krever en bevilgning på ca. 600 millioner kroner i friske penger fra bykassa, noe som ikke er behandla i bystyret ennå. Vi kan nå fortsette å ha felles tariffavtale og felles arbeidsmarked for T-bane og trikk. Hvis bedriften deles opp og det blir overtallighet, blir det mye vanskeligere for folk å skaffe seg jobb i de andre enhetene. I dag er vi representert i styret. Men med holdingselskaper er det ikke mulig. Det er ikke noe innsyn, og dermed en berøving av ansattes rettigheter. Nå er altså det stansa.
– Byrådet skreiv i budsjettet for 2005, da de omtalte avtalen med Siemens om å kjøpe 99 T-banevogner: «Anskaffelsen må sees i sammenheng med inngåelse av vedlikeholdskontrakt med leverandøren av vognene.» Er det galt å tenke at byrådet ville konkurranseutsette verkstedet i Oslo slik at Siemens skulle få anbudet? De ville jo ha «upper hand», bare de kjente vognene. Er det mulig at byrådet allerede hadde snakka med Siemens om det?
– Vi vet ingenting. Men tillitsvalgte har stilt spørsmål i styret om den siterte setningen fra budsjettet for 2005 betyr at vedlikeholdskontrakten ble gitt Siemens på forhånd. Vi har ikke fått noen forklaring på hva setningen betyr.
Det som skjedde 22. november var den største seieren arbeiderklassen vant i Oslo bystyre i fjor. Byrådet hadde ikke lenger kontrollen, og det syntes på dem. Galleriet var overfylt av verkstedarbeidere. Byrådet fikk merke at organiserte arbeidere har makt. Det var nok helt utålelig for blårussen i Rådhuset.