«I november rømte to irakiske sikkerhetsfolk fra et opplæringskurs Nato hadde på Jåttå ved Stavanger. Det er bare ved slike episoder vi i dag blir minna om at Norge fortsatt yter aktiv hjelp til USAs okkupasjon av Irak.» Den som sier dette, er AKPs internasjonale ansvarlig, Arnljot Ask.
– Hvorfor snakkes det så lite om Norges deltakelse for tida?
– Norge er ute av rampelyset når det gjelder Irak, fordi regjeringa ikke for-teller hva den driver med. Det gjør heller ikke den tradisjonelle fredsbevegelsen. For regjeringa er dette svært behagelig. Men Norge er det landet utenfor Midtøsten som hjelper USA mest med opplæring av irakisk sikkerhetspersonell og politi. I tillegg yter Norge finansiell støtte gjennom Nato og sørger for viktige våpenleveranser.
– Både Baker-Hamilton-rapporten og andre melder om store amerikanske tap?
– 3.018 amerikanere er drept per 9. januar. I følge Pentagons egne oversikter var antallet skadde 50.371 per 27. desember. Over 22.000 av disse er svært hardt skadde. Hele det amerikanske samfunnet begynner nå å få personlig føling med dette.
– Ser vi en geriljakrig i Irak – eller er det borgerkrig?
– I mediene framstår det som en destruktiv borgerkrig mellom sunnier og sjiaer. Men det er det ikke. Det er militsgrupper, også reine dødsskvadroner, hvor politi og sikkerhetsstyrker også er involvert. Hver måned drepes i gjennomsnitt 3.000 sivile. Mange av dem jobber for quislingene, men likevel er det tragisk. Okkupantenes splitt og hersk-taktikk har fått dødelige følger. Okkupasjonen skaper også kriminalitet i det ødelagte samfunnet.
Men kampen mot okkupasjonen er en regulær geriljakrig som gjennomføres av både militært organiserte grupper og direkte fra folkedypet. Også sjiaer deltar i denne motstandskampen. Okkupasjonsstyrkene ble utsatt for over 180 angrep per dag i oktober, en tredobling fra januar 2006. Angrepene på de irakiske sikkerhetsstyrkene er også dobla.
– Hva fører okkupasjonen til for befolkninga?
– Ifølge FN har 1,8 millioner rømt ut av landet, mens 1,6 millioner er internflyktninger. Helsesituasjonen er fryktelig. Strømmangel. Stadig vanskeligere å få reint vann. Sjukehusene mangler helt elementært utstyr. Irak hadde Midtøstens beste helsevesen før USAs første angrep i 1991.
Analfabetismen øker, fordi folk ikke tør sende barna på skolen. Særlig går dette ut over jenter. De kan ikke sendes ut aleine av fare for å bli kidnappa eller voldtatt. Jenter fanges og selges som sexslaver både i Irak og til utlandet. Det er en voksende bransje som deler av sikkerhetstjenesten og politiet er tungt involvert i.
– Hva vil skje videre?
– Bush sine 21.500 nye okkupasjonssoldater vil gjøre situasjonen verre, både for USA og folket i Irak. At dette skal føre til at quislingregjeringa skal kunne ta over ansvaret, er illusorisk. Snarere vil det øke motstanden også mot regjeringa. Samtidig skaper kostnadene ved okkupasjonen store problemer for USA.
Vi vil se ei vending i løpet av 2007. USA vil bli tvunget til å starte tilbaketrekkinga av soldater. Men de vil gjøre alt for ikke å miste kontrollen helt. Full uttrekking vil ikke skje. Hovedårsaken til okkupasjonen var jo å sikre seg kontroll over oljeressursene i Irak og styrke USAs fotfeste i denne strategiske regionen. Det gjelder nå å få privatisert den nasjonale oljeindustrien og sikre inntog av multinasjonale oljeselskaper, da helst amerikanske, i Irak.
– Hva må gjøres?
– Det må bli mer bråk om den støtta Norge gir til USA gjennom Nato. Det må bli slutt på at Norge bistår i treninga av folk som er direkte innblanda i de sekteriske drapa i Irak. Vi må kreve stans i forsendelsene av Protector våpentårn fra Kongsberg våpenfabrikk til de amerikanske stridsvognene. Statoil og Hydro må trekke seg fra lista av oljeselskaper som har meldt seg for å rykke inn i Irak i oljeranet som USA planlegger.
For å få sving på dette arbeidet trengs mange flere aktivister i Komiteen for et fritt Irak. Meld deg inn via www.frittirak.no!