Klokka seks om morgenen for drøye to måneder sia våkna beboerne på Dale asylmottak i Sandnes av at politiet låste seg inn på rommene deres. De var målet for den største politirazziaen som noen gang er gjennomført på et norsk asylmottak.
Nå har Støttenettverket for afghanske flyktninger anmeldt Sandnes politikammer til Spesialenheten for politisaker. Støttenettverket i Sandnes reagerer sterkt på måten aksjonen blei gjennomført på.
Målet for den storstilte aksjonen var å finne dokumentasjon som skulle gjøre det enklere å få deportert beboere med endelig avslag. I forkant hadde politiet fått ransakingsordre mot 27 navngitte personer av Jæren tingrett. Politiet fant det nødvendig å sette inn sporhunder og 63 tjenestemenn. 13 asylsøkere ble arrestert. 10 av dem blei sendt til asylfengselet på Trandum og deportert kort tid etter aksjonen.
Blant de arresterte var det to barnefamilier som støttenettverket er spesielt bekymret for. Saifullah Mehrabi fra Afghanistan blei returnert til Kabul, mens kona hans, Jelena Khaustova og barna på 6 og 2 år blei sendt til Ukraina. Uten nettverk i Kabul går Saifullah ei usikker framtid i møte.
En kurdisk familie blei deportert til Syria. Kort tid etter at han kom dit, blei småbarnsfaren Yassin Suliman arrestert av syrisk politi for sin tidligere politiske virksomhet. Han hadde vært aktiv i et ulovlig kurdisk parti, noe som straffes strengt i Syria. Sammen med sin far sitter han fortsatt i fengsel. Amnesty Internationals London-kontor aksjonerer nå for å få ham løslatt, fordi de mener han blir torturert i syrisk fengsel.
Når politiet nå blir anmeldt til Spesialenheten for politisaker, er det fordi de gikk langt utover det de hadde hjemmel for. Det var mange flere enn de 27 som både blei ransaka og fikk romma sine endevendt. Ledelsen ved mottaket opplyser at mellom 60 og 70 personer blei ransaka, stoppa og identitetssjekka. Medlemmer av støttenettverket som var på Dale under aksjonen, var vitne til at politiet stoppa alle på vei inn eller ut fra mottaket. Det hersker liten tvil om at det var overtramp mot rettssikkerheten til mange av dem.
Likevel var politiet fornøyd med gjennomføringa av aksjonen. De klarte å finne identifikasjonspapirer hos noen av dem som blei ransaka. Å bryte med rettssikkerheten til asylsøkere kan sikkert være effektivt for å gjøre det enklere å sende dem ut av landet, men det er fullstendig uholdbart. Derfor er det viktig at ulovlige metoder får konsekvenser, sjøl om det er politiet som står for dem. Hvis det ikke blir protestert, er det stor sjanse for at samme virkemidler blir tatt i bruk også i framtida.
Det er god grunn til å hevde at aksjonen mot Dale asylmottak var brudd på norsk lov. Politiet har bare rett til å ransake folk dersom det foreligger en rettslig ransakingsordre eller om det er skjellig grunn til mistanke om at noe kriminelt har skjedd. At politiet behandler beboerne ved Dale som kriminelle, er helt uakseptabelt. Å søke beskyttelse og asyl er ikke kriminelt! Det er en menneskerett.