Det innføres helt nye prinsipper for folketrygda. Målet er å senke pensjonsutgiftene i folketrygda med 20 prosent.
Den erstattes med "alleårsregelen". Din pensjon vil ikke lenger bli beregna ut fra de 20 beste åra, men ut fra alle åra, også de verste åra når du hadde lav inntekt. Altså en "versteårsregel".
Det innføres "levealdersjustering". Det vil si at hvis ditt årskull forventes å leve lenger, skal du få mindre penger hvert år.
Indeksering betyr at pensjonene du mottar mens du er pensjonist, ikke
skal følge lønnsutviklinga, slik de gjør nå, men et snitt av pris- og
lønnsutviklinga. Det blir mindre penger fordi
lønnsutviklinga er høyere enn prisutviklinga. Et tap på åtte prosent i
gjennomsnitt.
I dagens ordning med avtalefesta pensjon (AFP) vil du tape null på å gå av ved 62 år. Reformen fjerner dagens AFP. Du kan fortsatt gå av ved 62 år hvis du vil, men du taper mye penger. Din sum penger til pensjon som du har opparbeida deg, skal brukes på fem flere år. Da taper du 22 prosent i året. Du tjener ikke lenger opp pensjonspoeng fra du er 62 til 67 år, og taper ytterligere 12 prosent i pensjon.
I offentlig sektor er det en bruttopensjonsordning som gir rett til 66 prosent prosent av tidligere inntekt etter 30 års opptjeningstid. Den planlegges vekk. Det står i pensjonsmeldingas avsnitt om fleksibilitet i offentlig tjenestepensjon, side 131: "Det samlede systemet for fleksibel tjenestepensjon må innenfor en forsvarlig ramme innrettes slik at det skal lønne seg for arbeidstakere å fortsette å arbeide." Dette betyr i klartekst at 30 års opptjeningstid må endres. I tillegg kommer svekkelsene i AFP. Dette er et helt avgjørende punkt for kvinnene i offentlig sektor. Bruttopensjonene er i stor fare!
For å få rett til en minstepensjon, betyr reformen at du må ha tjent minimum 267.000 kroner (i dagens kroner) i 40 år. (Hvem har gjort det ...) Det er 10.680.000 kroner til sammen. Men om du for eksempel er hjelpepleier og har arbeida mye deltid og er passe sliten når du er 62 år, har du ikke tjent nok til at du har rett til å få minstepensjon. Da vil du ikke ha rett til å gå av med folkepensjon. Du må jobbe mer, inntil du har tjent nok.
Mange som har jobba deltid, rekker ikke å tjene nok. Regjeringa prøver å dekke over denne urimeligheten med en regel om at de som får dagpenger, også skal få pensjonsopptjening av tidligere lønn. Men det er 108.000 undersysselsatte, det vil si folk som ikke får full jobb. 84.000 av dem er kvinner, 24.000 er menn. Det er bare 12 prosent som mottar dagpenger. Hele 42 prosent av de yrkesaktive kvinnene jobba deltid i 2005. Dagpenger varer dessuten bare i inntil to år.
I følge sjefsøkonom Erik Orskaug vil en person som arbeider 20 år fulltid og 20 år halvtid tape opp mot 40.000 kroner i året i pensjon på det nye systemet. (Klassekampen 16.11.06.) Av de 641.000 menneskene som jobber deltid, er 483.000 kvinner.
Stortinget finner for eksempel ut at ditt kull av 62-åringer i 2020 forventes å leve i snitt til de er 86 år og ikke til 84 år. Da skal den samla mengden pensjon du mottar ikke øke, sjøl om du er pensjonist i to år til. Du får mindre pensjon per år, eller så må du jobbe 16 måneder til for å beholde samme pensjon.
* Dagens ordning: En butikkansatt som jobber 20 år deltid med 150.000 i året og 25 år fulltid med 260.000 i året, vil få 145.677 i året (tilsvarer 12.140 i måneden), hvis hun går av når hun er 67 år.
* Med reformen vil hun i 2050 få 99.362 i året (tilsvarer 8.280 i måneden).
* Dagens ordning: Hvis hun går av med AFP ved 62 år, vil hun også få 145.677 i året resten av livet (tilsvarer 12.140 måneden).
* Med reformen vil hun i 2050 få 86.862 i året (tilsvarer 7.239 i måneden).
* Men i praksis vil hun ikke få lov å gå av ved 62 år, fordi hun ikke har tjent opp minstepensjon da, og hun vil gå av ved pensjonsalderen på minstepensjon. I 2050 vil den være nedsatt fra dagens 112.800 til 96.800 grunnet levealdersjustering.
I dag lever 67-åringer til de blir 84 år i snitt. Men klasseforskjellene er store. I Oslo er det ti års forskjell i levealder. Forventa levealder er 68,4 år for menn i øst. Pensjonsreformen vil føre til at mange ikke blir pensjonister før de dør. AFP har motvirka det. Nå faller den bort.
Pensjonsvinnerne er de fåtallige rikingene, i inn- og utland, som lever fett av profittene fra forsikringsindustrien. Pensjonsreformen innebærer at stadig mer av folks pensjoner vil forvaltes av private bedrifter som tjener gode penger på vanlige folks behov for å sikre sin alderdom.
Til tross for at SV nå har gått sammen med de andre partiene på Stortinget og er med på pensjonsreformen, kan kampen mot reformen likevel vinnes. Det forutsetter at fagbevegelsen er villig til å slåss for å forsvare dagens AFP-ordninger og dagens tjenestepensjonsordninger i offentlig sektor. Fellesforbundets landsmøte i november 2007 må holde fast ved vedtaket fra LO-kongressen: Pensjonssystemet skal "sikre dagens AFP-ordning videreført". LO-ledelsen må tvinges til å kjempe for å forsvare dagens AFP ved de framtidige tariffoppgjøra, hvor tariffoppgjøret i 2008 vil være første avgjørende slag.
Verkstedklubben ved Aker Kværner Verdal har tatt initiativ til Aksjon Redd AFP. De tar en million fra klubbkassa for å hindre at dagens ordning blir svekket. Se http://www.verkstedklubbenaker.no/. De sier bl.a.: "Det unike ved dagens AFP er at de som ikke klarer å jobbe etter 62 år kan velge å avslutte yrkeslivet uten livsvarig redusert pensjon." De ber andre om å bidra. De foreslår å sette opp et fond der pengene vil bli brukt til å utarbeide og spre dokumentasjon. Bevilga beløp settes inn på "Aksjon Forsvar AFP", konto 4202 08 64626, Verkstedklubben Aker Verdal, Aker Kværner Verdal AS, 7650 Verdal.